Hva sier loven?

Voldserstatningsloven gir en statlig erstatningsordning for personer som er utsatt for bestemte forsettlige straffbare handlinger, forsøk på slike handlinger, og enkelte grovt uaktsomme handlinger som loven selv viser til. Ordningen gjelder ikke alle ubehagelige, klanderverdige eller straffbare forhold. Første kontrollpunkt er derfor om hendelsen faller innenfor lovens saklige virkeområde i § 1. Typiske saker er alvorlig vold, mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep, ran og enkelte grove trusler, men vurderingen må alltid knyttes til de konkrete straffebudene i loven. Deretter må vilkårene for utbetaling etter § 6 eller søknad etter § 7 være oppfylt. Prosessen er forskjellig alt etter om du har fått erstatning fastsatt i en rettskraftig dom. Har dommen tilkjent deg erstatning for en handling som omfattes av § 1, kan du kreve utbetaling etter § 6 når forholdet er anmeldt. Kravet må fremmes for Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. Uten slik dom kan du søke etter § 7 når saken er anmeldt og for eksempel henlagt, avsluttet uten domstolsbehandling, avgjort ved fraværsdom eller når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken av de grunnene loven nevner. Fristen er da som hovedregel ett år etter endelig påtaleavgjørelse.

Hvem omfattes, og hva må være på plass?

Den som selv er utsatt for handlingen, er hovedpersonen i ordningen. Etterlatte kan også ha krav når den straffbare handlingen har ført til dødsfall. I tillegg kan foreldre eller verge opptre på vegne av barn. Du bør ikke starte med å spørre om gjerningspersonen har penger. Start med om loven dekker handlingen, om saken er anmeldt, og om du har kravsposter som staten kan betale.

Hva betyr dette i praksis?

Når du vurderer om du kan få voldserstatning, bør du skille mellom tre nivåer. Først må hendelsen være en handling som loven dekker. Deretter må det være sannsynliggjort at du faktisk ble utsatt for handlingen, og at det er årsakssammenheng mellom handlingen og skaden eller tapet du krever erstattet. Til slutt må kravet falle innenfor en erstatningspost som staten kan betale. Det er derfor ikke nok å vise at noe var skremmende eller urettferdig. Du må forklare hva som skjedde, hvilken bestemmelse saken reelt gjelder, hvilke følger du fikk, og hvorfor staten skal betale etter voldserstatningsloven.

I mange saker har politiet allerede gjort en vurdering. En dom er sterkt bevis, men ikke alltid nødvendig. En henleggelse betyr heller ikke automatisk at du ikke kan få erstatning. Kontoret for voldsoffererstatning kan i visse saker foreta en egen vurdering av om skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Samtidig må du regne med at saken blir vanskeligere uten dom, særlig hvis politiet har henlagt fordi bevisene er svake. Da blir journal, forklaringer, bilder, meldinger, vitner og annen dokumentasjon ekstra viktig.

Bevis, dokumentasjon og frister

I praksis bør du behandle saken som to parallelle spor: straffesakssporet og erstatningssporet. Straffesaken kan gi dom, forelegg, henleggelse, bevis og politidokumenter. Erstatningssporet handler om hva staten kan betale, hvilke vilkår som er oppfylt, og hvilket tap som er dokumentert. Du bør derfor ikke bare skrive at politiet kjenner saken. Forklar også hva du krever, hvorfor du krever det, og hvilke dokumenter som viser kravet.

Fristene er særlig viktige. Har du rettskraftig dom som tilkjenner erstatning, må krav om utbetaling fremmes innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. Har du ikke dom, men saken er anmeldt og endelig avgjort uten domstolsbehandling, er hovedregelen at søknaden må fremmes innen ett år etter endelig påtaleavgjørelse. I noen saker kan flere avgjørelser gjelde ulike skadevoldere eller ulike deler av saken. Ved tvil bør du sende søknad tidlig og heller forklare at du vil ettersende mer dokumentasjon.

Praktisk eksempel

Sara blir slått av en bekjent på en fest 4. mars. Hun anmelder samme uke, går til legevakt og tar bilder av skadene. Politiet henlegger senere saken fordi bevisene ikke holder til straff. Sara kan likevel vurdere søknad om voldserstatning, men hun må forklare hvorfor hendelsen omfattes av loven og legge ved den dokumentasjonen hun har.

Hva kan du gjøre nå?

  1. Skaff oversikt over politiets saksnummer, dom, henleggelse eller annen påtaleavgjørelse.
  2. Skriv en tidslinje med dato, sted, hendelse, skader, behandling og økonomiske følger.
  3. Hent journal, bilder, kvitteringer, lønnsdokumentasjon og annen dokumentasjon som viser skade og tap.
  4. Send søknad eller krav innen fristen, selv om noe dokumentasjon må ettersendes.
  5. Be om veiledning fra bistandsadvokat, Kontoret for voldsoffererstatning eller støttetjenester hvis du er usikker.

Vanlige misforståelser

  • At alle straffbare handlinger gir voldserstatning. Loven dekker bare bestemte handlinger.
  • At henleggelse alltid betyr avslag. Det kan fortsatt være mulig å søke etter § 7.
  • At du slipper å dokumentere skade og tap fordi politiet kjenner saken.

Når bør du be om mer hjelp?

Du bør be om mer hjelp når saken gjelder alvorlig personskade, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, barn, dødsfall, store inntektstap, ukjent skadevolder, utland eller avslag som er vanskelig å forstå. Bistandsadvokat kan være aktuelt i straffesaken. I selve voldserstatningssaken kan advokatutgifter i noen tilfeller dekkes etter § 10 dersom sakens omfang eller kompleksitet tilsier det, men kravet om dekning bør fremmes før vedtak fattes. Du kan også kontakte Kontoret for voldsoffererstatning for praktisk veiledning om skjema og dokumentasjon.

Denne artikkelen gir en praktisk oversikt over hovedreglene. I voldserstatningssaker kan små forskjeller i straffesakens status, bevis, medisinsk dokumentasjon og frister få stor betydning. Les derfor vedtak, politidokumenter og fristbrev nøye før du bestemmer neste steg.