Hvem er ansvarlig når den som signerte for motparten manglet fullmakt?
Den som signerte for motparten uten å ha fullmakt, kan bli personlig ansvarlig for tapet ditt. Etter avtaleloven § 25 må den som opptrer som fullmektig for en annen, stå inne for at han har fullmakt. Kan han ikke vise at han hadde den, at avtalen senere ble godkjent eller at den av andre grunner likevel binder fullmaktsgiveren, må han erstatte tapet du lider fordi avtalen ikke kan gjøres gjeldende mot den han sa han handlet for. Først bør du likevel undersøke om selskapet er bundet, for ofte er det den veien saken løses.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Sjekk først om avtalen binder selskapet
Erstatning fra den som signerte, er et sikkerhetsnett. Hovedregelen er at en fullmektig som handler i fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmakten, binder fullmaktsgiveren direkte (avtaleloven § 10). Du trenger da ikke gå etter personen.
For et aksjeselskap sier aksjeloven hvem som kan binde det. Styret representerer selskapet utad og tegner firmaet (aksjeloven § 6-30). Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne firmaet (§ 6-31). Daglig leder representerer selskapet i saker som hører til den daglige ledelsen (aksjeloven § 6-32).
Selv om noen har gått ut over sin myndighet, er selskapet likevel bundet, med mindre selskapet godtgjør at du forsto eller burde forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre avtalen gjeldende (aksjeloven § 6-33). Terskelen er altså høy for å slippe unna, og bevisbyrden ligger hos selskapet.
Spør derfor først: hvem har rett til å tegne firmaet, og er avtalen innenfor det en slik person normalt kan avgjøre? En vanlig innkjøp i driften er noe annet enn en avtale som binder selskapet i fem år til flere millioner.
Ansvar når noen signerte uten fullmakt: hva § 25 sier
Bestemmelsen sier to ting. Den som opptrer som fullmektig for en annen, indestår for at han har nødvendig fullmakt. Og kan han ikke godtgjøre at han hadde den, at avtalen senere er godkjent eller at den av andre grunner er bindende for den han handlet for, skal han erstatte den skaden tredjemann lider ved at avtalen ikke kan gjøres gjeldende mot den oppgitte fullmaktsgiveren.
Tre ting følger av ordlyden. For det første ligger risikoen først hos den som signerte. Det er han som må vise at han hadde fullmakt, ikke du som må vise at han manglet den. For det andre kan han redde seg ved å vise at selskapet likevel er bundet, eller at selskapet godkjente avtalen etterpå. For det tredje får du erstatning for skade, ikke noen automatisk rett til å få avtalen oppfylt.
Ordlyden nevner ikke uttrykkelig god tro. Likevel står du svakere om du visste, eller lett burde forstått, at personen ikke hadde fullmakt. Den som kjente til mangelen, kan ikke regne med å få dekket tapet på vanlig måte.
Camilla og møblene til kontoret
Camilla Rønning selger kontormøbler og får en bestilling på 186 000 kroner til Nordlys Bygg AS. Avtalen er signert av prosjektleder Roger Eide, som skriver «for Nordlys Bygg AS». Camilla bestiller spesialproduserte skrivebord fra leverandør for 41 000 kroner. Da hun skal levere, svarer daglig leder i Nordlys at ingen i selskapet har godkjent innkjøpet, og at Roger ikke har rett til å tegne firmaet.
Camilla gjør tre ting i denne rekkefølgen. Hun slår opp i Foretaksregisteret og ser hvem som har signaturrett. Så spør hun om Nordlys likevel har godkjent tidligere innkjøp Roger har gjort på samme måte. Til slutt ber hun selskapet bekrefte skriftlig om det godtar avtalen.
Svarer Nordlys at avtalen ikke godkjennes, og det ikke er grunn til å tro at Roger hadde myndighet etter reglene i aksjeloven, kan Camilla rette kravet mot Roger personlig etter § 25. Hun må dokumentere tapet hun har på grunn av at avtalen falt bort. De 41 000 kronene i bestilling hos leverandøren er et naturlig utgangspunkt. Roger må på sin side vise at han hadde fullmakt, eller at Nordlys er bundet på annet grunnlag.
Slik forebygger du problemet
De fleste tvister om manglende fullmakt kan unngås før avtalen signeres. Før du leverer eller betaler noe forskudd:
- Be motparten oppgi hvem som signerer, og med hvilken rolle.
- Sjekk i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret hvem som er daglig leder og styreleder, og hvem som har signaturrett.
- Be om en kopi av fullmakten når en ansatt eller en utenforstående signerer.
- Ta med i avtalen at signaturen er avgitt på selskapets vegne og at den som signerer, bekrefter at han har fullmakt.
Husk at en godkjenning i etterkant kan komme på flere måter. Selskapet kan si ja i en e-post, betale en delfaktura eller ta imot leveransen uten å protestere. Sier styret derimot nei, er det ingen avtale å holde seg til overfor selskapet, og da er det § 25 som gjelder. Har du allerede signert og er i tvil, kan du be selskapet godkjenne avtalen skriftlig. Svarer selskapet ja, eller handler det som om avtalen gjelder, vil avtalen som regel binde selskapet. Hvordan fullmakter virker mellom privatpersoner, er omtalt i fullmakt ved bud på vegne av andre. Skal du vite mer om når eiere og ledere svarer for selskapets gjeld, er det samlet i spørsmålet om ansvar for selskapets gjeld.
Kort oppsummert
- Den som signerte for motparten uten fullmakt, kan måtte erstatte tapet ditt etter avtaleloven § 25.
- Det er den som signerte som må vise at han hadde fullmakt, at avtalen senere ble godkjent, eller at fullmaktsgiveren er bundet av andre grunner.
- Sjekk først om selskapet er bundet. Selskapet har vanskelig for å slippe unna når personen har rett til å tegne firmaet eller handler innenfor den daglige ledelsen.
- Visste du at fullmakten manglet, står du svakere som erstatningskrever.
- Be om fullmakt og sjekk signaturrett før du leverer, så unngår du saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.