Det aller første: stopp og sikre
Hvis du er innblandet i en trafikkulykke, har du plikt til å stoppe med en gang – uansett om det var din skyld eller ikke. Det neste er å sikre stedet, slik at det ikke skjer en ny ulykke.
- Stopp bilen på et trygt sted og slå på nødblink.
- Ta på refleksvest hvis du har.
- Sett ut varseltrekant i god avstand (lenger unna i høy fart og før uoversiktlige svinger).
- Få folk vekk fra veibanen til et trygt sted.
Eksempel: Tom kjører på en glatt vei og treffer en annen bil i lav fart. Han stopper, slår på nødblinken, tar på vesten og setter ut trekanten før han går bort til den andre bilen for å høre om alt er bra. Slik unngår han at en tredje bil kjører inn i ulykken.
Deretter: hjelp dem som er skadet
Den viktigste plikten er å hjelpe skadde personer og dyr. Dette gjelder uansett hvem som hadde skylden. Du skal yte den hjelpen du klarer, og tilkalle profesjonell hjelp.
- Ring 113 (medisinsk nødtelefon) ved personskade.
- Snakk rolig med de skadde, hold dem varme, og flytt dem bare hvis det er fare for nye skader (for eksempel brann).
- Ring 112 (politi) ved alvorlige ulykker, uklare skyldforhold eller mistanke om rus.
- Ring 110 (brann) ved brann eller fare for brann.
Eksempel: Lise kommer til en ulykke der en syklist har falt og blør. Hun ringer 113, følger instruksjonene fra operatøren, trykker mot såret med et rent plagg og holder syklisten i ro til ambulansen kommer. Hun gjør så godt hun kan – det er det loven krever.
Hva med skadde dyr?
Plikten til å hjelpe gjelder også dyr som er skadet. Kjører du på et dyr – enten det er kjæledyr eller vilt – skal du stoppe og forsøke å avhjelpe situasjonen. Er det vilt (for eksempel elg, rådyr eller hjort), skal du i tillegg varsle politiet på 02800, slik at ettersøk kan settes i gang og det skadde dyret kan bli avlivet på en forsvarlig måte. Å kjøre fra et påkjørt dyr uten å varsle, er ikke greit.
Eksempel: Per kjører på et rådyr i skumringen. Dyret løper skadet inn i skogen. Per stopper, sikrer stedet og ringer politiet, som sender ut et ettersøksteam med hund. Han har gjort det han skal – det viktigste er at det skadde dyret ikke blir liggende og lide.
Så: utveksle opplysninger
Når de skadde er ivaretatt, skal du gi og innhente opplysninger med de andre involverte. Dette trenger du både for forsikringen og fordi loven krever det.
- Navn, adresse og telefon på alle involverte.
- Bilnummer og forsikringsselskap.
- Ta bilder av skadene, bilenes plassering og hele stedet.
- Noter tidspunkt, vær og veiforhold.
- Skriv ned navn og telefon til eventuelle vitner.
Et godt verktøy er skademeldingsskjemaet (det europeiske «hvite/gule» skjemaet) som mange har i hanskerommet. Fyll det ut sammen, men ikke skriv under på skyld hvis du er usikker – beskriv bare hva som skjedde.
Hvis du skader en parkert bil og eieren ikke er der
Borter du speilet på en parkert bil mens eieren er borte, kan du ikke bare kjøre videre. Du må forsøke å få tak i eieren, eller legge igjen en lapp med navn og telefonnummer – og helst varsle politiet. Å stikke av regnes som å forlate stedet uten å gi opplysninger, og det er straffbart.
Eksempel: Knut rygger borti en parkert bil på en p-plass. Eieren er ikke der. Knut skriver navn og nummer på en lapp, tar bilde av skaden og legger lappen godt synlig under viskeren. Slik oppfyller han plikten sin.
Ikke innrøm skyld for tidlig
Når du utveksler opplysninger, er det lurt å være saklig og hjelpsom – men du behøver ikke å ta på deg skylden på stedet, særlig hvis du er usikker på hva som skjedde. Beskriv heller faktisk hva som hendte, og la forsikringsselskapene og eventuelt politiet vurdere ansvaret etterpå. Et hett øyeblikk rett etter en ulykke er ikke det beste tidspunktet for å avgjøre hvem som hadde skylden.
Eksempel: To biler møtes i et kryss, og begge er usikre på hvem som hadde vikeplikt. I stedet for å krangle eller forhaste seg med en innrømmelse, fyller de ut skademeldingsskjemaet sammen, beskriver situasjonen nøkternt og tar bilder. Skyldspørsmålet avgjøres senere, med kjøligere hoder.
Behold roen – pust og prioriter
En ulykke er skummelt, og det er lett å bli handlingslammet. Et godt råd er å puste rolig og ta én ting av gangen: først din egen og andres sikkerhet, så de skadde, så opplysningene. Du trenger ikke gjøre alt på en gang. Ofte hjelper det å si høyt til seg selv hva neste steg er.
Ha utstyret klart på forhånd
Mye blir enklere hvis bilen er forberedt. Sørg for at du alltid har varseltrekant og refleksvest i bilen – det er faktisk påbudt. Mange velger også å ha et lite førstehjelpsskrin, en ekstra refleksvest til passasjerer, og skademeldingsskjemaet liggende i hanskerommet. Da slipper du å lete i en stressende situasjon.
Eksempel: Etter et lite uhell finner Mona raskt fram refleksvest og varseltrekant fordi hun har dem på fast plass i bagasjerommet. Hun får sikret stedet på et halvt minutt. En annen bilist, som ikke vet hvor utstyret er, bruker dyrebar tid på å lete mens trafikken suser forbi.
Hold hodet kaldt – en huskeliste
S – Stopp og sikre stedet H – Hjelp de skadde (ring 113) O – Opplysninger: utveksle navn og bevis V – Varsle politiet (112) ved alvorlig ulykke
Disse fire stegene tar deg gjennom det viktigste i riktig rekkefølge. Sikkerhet og liv først, opplysninger og varsling etterpå. Øv deg gjerne på rekkefølgen i rolige stunder, så sitter den bedre den dagen du virkelig trenger den.
Hvor reglene står
Plikten til å stoppe, hjelpe og gi opplysninger følger av vegtrafikkloven § 12 (lovdata.no). NAF (naf.no) har gode sjekklister for hva du skal gjøre ved en ulykke. Nødnumrene 110, 112 og 113 er faste. Reglene er stabile, men det skader ikke å friske opp rutinene jevnlig.
Kort oppsummert
Stopp umiddelbart, sikre stedet med nødblink og varseltrekant, og hjelp dem som er skadet – ring 113 ved personskade og 112 ved alvorlige ulykker. Utveksle navn, bilnummer og bevis med de andre, og legg igjen lapp hvis du skader en bil med fraværende eier. Å kjøre fra ulykken uten å hjelpe er straffbart.
Bøtesatser, prikk- og tapsgrenser endres jevnlig. Tallene er oppgitt med forbehold — kontroller mot politiet.no og vegvesen.no for gjeldende satser.