Å gifte seg borgerlig i Norge er som hovedregel gratis innenfor kommunens ordinære vigselstilbud. Det koster heller ingenting å få prøvingsattest fra Skatteetaten. Kostnader oppstår først og fremst ved vigsler utenfor ordinær arbeidstid eller på annet sted enn kommunens faste lokale, samt ved eventuell navneendring, pass og private bryllupsutgifter.

Prøving og prøvingsattest – gratis

Selve prøvingen av ekteskapsvilkårene og utstedelsen av prøvingsattest fra Skatteetaten er gratis. Det betyr at den formelle, rettslige delen av å inngå ekteskap ikke er forbundet med gebyrer til staten. Brudeparet betaler ikke for å få egenerklæring og forlovererklæring behandlet, og heller ikke for selve attesten. Dette gjelder uavhengig av om man søker elektronisk eller på papir.

Borgerlig vigsel – som hovedregel gratis

Som omtalt i artikkel 8 er borgerlig vigsel innenfor kommunens ordinære tilbud normalt gratis. De fleste kommuner tilbyr vederlagsfri vigsel på rådhuset eller kommunehuset innenfor normal arbeidstid. Dette gjelder ofte både for kommunens egne innbyggere og – i mange kommuner – for par fra andre kommuner og for personer bosatt i utlandet som oppfyller vilkårene for å gifte seg i Norge.

Når påløper det gebyr ved borgerlig vigsel?

Kommunene kan ta betalt for vigsler som krever ekstra ressurser. Typiske tilfeller er:

  • Vigsel utenfor ordinær arbeidstid: Vigsel på kveldstid, i helger eller på helligdager utløser ofte et gebyr, fordi det krever at vigsleren og eventuelt andre stiller opp utenfor normal kontortid.
  • Vigsel utenfor kommunens faste lokale: Ønsker brudeparet å vies på et annet sted enn det faste vigsellokalet – for eksempel utendørs eller på et valgt sted – kan kommunen ta et gebyr for merarbeidet.
  • Par bosatt i andre kommuner: Enkelte kommuner tar et gebyr for å vie par som ikke er bosatt i kommunen.

Gebyrenes størrelse fastsettes lokalt og varierer fra kommune til kommune. I praksis ligger gebyrene ofte rundt 1 000 kroner for vigsel utenom ordinær tid eller utenfor det faste lokalet, men enkelte kommuner opererer med høyere eller lavere satser, for eksempel rundt 1 250 kroner for par fra andre kommuner. Den som planlegger en slik vigsel, bør forhøre seg direkte med den aktuelle kommunen om gjeldende satser.

Religiøs vigsel

Kostnadene ved religiøs vigsel avhenger av tros- eller livssynssamfunnet. Vigsel i Den norske kirke er normalt vederlagsfri for medlemmer, men det kan påløpe kostnader til for eksempel organist, kirketjener eller pynt avhengig av lokale ordninger. I andre trossamfunn og livssynssamfunn kan det gjelde egne satser. Dette er ikke regulert i ekteskapsloven, men beror på det enkelte samfunnets praksis.

Navneendring og pass

Ønsker en eller begge å endre navn i forbindelse med ekteskapet, er selve navneendringen hos Skatteetaten gratis. Endrer man navn, må man imidlertid skaffe nytt pass dersom man skal reise utenlands, og pass koster gebyr til politiet. Skal man på bryllupsreise rett etter vielsen, anbefales det å vente med navneendring til etter reisen, dels på grunn av kostnaden ved nytt pass, dels fordi navnet i pass og billett må stemme overens.

Samlet bilde av de offentlige kostnadene

Setter man sammen de offentlige kostnadene, er bildet at selve det å bli rettslig gift i Norge er svært rimelig. Prøvingen og prøvingsattesten koster ingenting, borgerlig vigsel innenfor ordinær tid og sted er som regel gratis, og registreringen i Folkeregisteret med tilhørende bekreftelse er en del av den ordinære saksbehandlingen. De offentlige utgiftene begrenser seg dermed i praksis til eventuelle kommunale gebyrer ved vigsel utenom ordinær tid eller sted, og til gebyr for nytt pass dersom man velger å endre navn. Dette står i kontrast til de private bryllupsutgiftene, som kan bli betydelige, men som er fullstendig opp til brudeparet selv og uten rettslig regulering.

Vigselsattest

Etter at ekteskapet er registrert i Folkeregisteret, kan brudeparet ved behov bestille vigselsattest fra Skatteetaten. Selve registreringen og bekreftelsen på inngått ekteskap er en del av den ordinære saksbehandlingen. Brudeparet får automatisk bekreftelse på registrert vigsel i Altinn eller per post.

Hva man bør avklare med kommunen på forhånd

For å unngå overraskelser bør brudeparet avklare de økonomiske forholdene med den aktuelle kommunen på forhånd. Sentrale spørsmål er om vigselen skjer innenfor eller utenfor ordinær arbeidstid, om den skal finne sted i kommunens faste vigsellokale eller et annet sted, og om begge eller en av partene er bosatt i kommunen. Svarene på disse spørsmålene avgjør om vigselen er gratis eller om det påløper et gebyr, og hvor stort gebyret eventuelt blir. Ettersom satsene fastsettes lokalt, finnes det ingen landsdekkende prisliste, og det er kommunens egne opplysninger som er avgjørende. En slik forhåndsavklaring tar lite tid og gir forutsigbarhet for brudeparet.

Hvorfor varierer gebyrene mellom kommunene?

At gebyrene varierer fra kommune til kommune, henger sammen med at kommunene selv fastsetter satsene for vigsler som faller utenfor det vederlagsfrie grunntilbudet. Kommuneloven og prinsippet om kommunalt selvstyre gir kommunene anledning til å organisere og prise tilleggstjenester innenfor visse rammer, og siden borgerlig vigsel ble en kommunal oppgave i 2018, har det utviklet seg ulik praksis. Noen kommuner velger å tilby alle vigsler gratis, mens andre tar gebyr for kveldsvigsler, helgevigsler, vigsler utenfor det faste lokalet, eller for par fra andre kommuner. For brudepar som er fleksible med hensyn til tid og sted, er det derfor mulig å holde kostnadene nede ved å velge vigsel innenfor ordinær arbeidstid på kommunens faste vigsellokale.

Kostnader knyttet til dokumentasjon for utlendinger

For utenlandske statsborgere kan det påløpe enkelte kostnader som ikke er gebyrer til norske myndigheter, men som likevel er nødvendige for å få inngå ekteskap. Dette gjelder særlig utgifter til å fremskaffe, legalisere eller apostillere dokumenter fra hjemlandet, og til autorisert oversettelse av disse. Slike kostnader varierer etter hvilket land dokumentene stammer fra og hvilke krav som gjelder, og de er ikke regulert av ekteskapsloven. Den som rådgir utenlandske brudefolk, bør gjøre oppmerksom på at disse kostnadene kan komme i tillegg, jf. artiklene 14 og 15.

Private kostnader

De største utgiftene ved et bryllup er gjerne private og faller utenfor det rettslige rammeverket: lokale, mat, klær, ringer, fotograf og lignende. Disse kostnadene varierer fullstendig etter brudeparets egne valg og er ikke regulert av ekteskapsloven. Juristens rolle her er normalt begrenset til å opplyse om at de offentlige, rettslige kostnadene er beskjedne eller fraværende, mens de øvrige utgiftene er opp til brudeparet selv.

Oppsummering

De offentlige kostnadene ved å gifte seg i Norge er lave: prøving og prøvingsattest er gratis, og borgerlig vigsel innenfor ordinær tid og sted er som regel gratis. Gebyr påløper først og fremst ved vigsel utenom ordinær tid eller sted, og varierer lokalt – ofte rundt 1 000 kroner. Navneendring er gratis, men nytt pass koster gebyr. Private bryllupsutgifter kommer i tillegg og reguleres ikke av loven. For den borgerlige vigselsordningen vises til artikkel 8.