Når du leier inn en elektriker, har du rett til fagmessig arbeid, til å få en samsvarserklæring som dokumenterer at jobben er trygt utført, og til å klage hvis noe er galt. En grunnregel er ekstra viktig her: Elektrisk arbeid skal alltid gjøres av en registrert elektrovirksomhet, ikke av en hvem som helst.
Elektrikeren må være registrert
Elektrisk arbeid er ikke som å male en vegg. Det handler om brannsikkerhet og om liv og helse, og derfor er reglene strenge. Bare en registrert elektrovirksomhet har lov til å installere eller endre det faste elektriske anlegget ditt. Dette gjelder selv små jobber som å flytte en stikkontakt, bytte en bryter eller sette opp nye downlights. Det er altså svært lite av det faste anlegget du har lov til å gjøre selv.
Du kan sjekke om firmaet er godkjent helt gratis. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, forkortet DSB, har et register som heter Elvirksomhetsregisteret, på adressen elvirksomhetsregisteret.dsb.no. Der søker du opp firmaet og ser om det har aktiv status, og hvilke arbeidsområder det er registrert for. Gjør dette før jobben starter, det tar bare et minutt.
Tenk deg at Jonas finner en «altmuligmann» i en Facebook-gruppe som tilbyr å sette inn nye downlights billig. Mannen er ikke en registrert elektrovirksomhet. Da bør Jonas takke nei, uansett hvor billig det er, fordi arbeidet både er ulovlig og potensielt farlig. Et godt motstykke er Lise, som sjekker firmaet i registeret, ser at det har aktiv status, og dermed vet at hun er i trygge hender.
Du har rett til en samsvarserklæring
Dette er kanskje den viktigste rettigheten din hos en elektriker. Etter at elektrisk arbeid er ferdig, skal du alltid få en samsvarserklæring. Det er et dokument der elektrovirksomheten bekrefter at arbeidet er utført riktig og etter gjeldende regler (en norm som heter NEK 400). Erklæringen skal etter elsikkerhetsreglene leveres til deg som eier av anlegget før det tas i bruk.
Samsvarserklæringen beskytter deg på flere måter:
- Den dokumenterer at jobben er gjort forskriftsmessig.
- Den er viktig for forsikringen din hvis det skulle oppstå brann eller skade senere.
- Den er nyttig hvis du senere skal selge boligen, fordi den viser at det elektriske er gjort lovlig.
Får du ikke samsvarserklæring, bør varsellampene lyse. Be alltid om den, og ta vare på den sammen med fakturaen i en egen mappe. Den er et viktig papir å ha hvis noe skulle skje om noen år.
Vanlige rettigheter etter håndverkertjenesteloven
I tillegg til de elektrofaglige reglene gjelder håndverkertjenesteloven (lov 16. juni 1989 nr. 63). Den gir deg de samme grunnleggende forbrukerrettighetene som hos andre håndverkere:
- Fagmessig arbeid: Jobben skal gjøres slik en dyktig elektriker ville gjort den (§ 5).
- Rett til retting: Er det en feil, har du krav på at den rettes gratis (§ 24).
- Prisavslag: Blir feilen ikke rettet, kan du kreve avslag i prisen (§ 25).
- Erstatning: Har feilen ført til skade, for eksempel et ødelagt apparat eller verre, kan du kreve erstatning (§ 28).
- Prisklage: Er det ikke avtalt fast pris, skal prisen være «rimelig». En urimelig høy regning kan du klage på (§ 32). Er det gitt et prisoverslag, kan regningen normalt ikke bli mer enn 15 prosent dyrere enn overslaget.
Slik sikrer du deg som forbruker
- Sjekk registeret før jobben. Søk opp firmaet i Elvirksomhetsregisteret hos DSB.
- Be om pristilbud skriftlig. Avtal gjerne fast pris, eller be om et prisoverslag du kan forholde deg til.
- Krev faktura. Aldri betal elektriker svart. Da mister du både samsvarserklæring og forbrukervern, og jobben kan dessuten være ulovlig.
- Få samsvarserklæringen i hånda. Den skal du ha før anlegget tas i bruk.
- Ta vare på alt. Faktura, samsvarserklæring og kommunikasjon bør samles på ett sted, gjerne digitalt.
Hvor lenge kan du klage?
På elektrisk arbeid i bolig, som regnes som arbeid på fast eiendom, har du en absolutt reklamasjonsfrist på fem år (håndverkertjenesteloven § 22). Når du oppdager en feil, må du likevel si fra innen rimelig tid, normalt rundt to måneder. Et eksempel: Hvis Mette oppdager at en stikkontakt elektrikeren monterte for to år siden gir støt, kan hun reklamere, fordi hun er innenfor femårsfristen. Men hun bør gjøre det med en gang hun merker problemet.
Hva har du lov til å gjøre selv?
Selv om det meste av det faste elektriske anlegget krever fagperson, er det noen små ting du faktisk har lov til å gjøre selv hjemme. Du kan for eksempel bytte en defekt stikkontakt eller bryter som allerede finnes, montere lamper og koble til ledning på lampetilkobling, og bytte en sikring som har gått. Det du derimot ikke har lov til, er å trekke nye kabler, sette opp nye kurser, flytte uttak eller endre selve anlegget. Er du i tvil, er hovedregelen enkel: la en registrert elektriker gjøre jobben.
Grunnen til at reglene er strenge, er at feil på det elektriske kan føre til brann eller livsfarlig støt. Tenk deg at Sander prøver å koble et nytt uttak selv for å spare penger. Gjør han en feil, kan det både være ulovlig og farlig, og forsikringen hans kan bli svekket hvis det senere oppstår en skade. Da var det ikke verdt å spare de kronene.
Slik kjenner du igjen en useriøs aktør
- Firmaet vil ha kontant betaling og helst uten faktura.
- Du finner ikke firmaet i DSBs Elvirksomhetsregister.
- Du får ikke tilbud om eller løfte om samsvarserklæring.
- Prisen er mistenkelig lav sammenlignet med andre tilbud.
- Aktøren vil starte med en gang, uten skriftlig avtale.
Møter du flere av disse tegnene, bør du takke nei og finne et annet firma. Det er din egen sikkerhet og lommebok du beskytter.
Kort oppsummert
- Elektrisk arbeid skal alltid gjøres av en registrert elektrovirksomhet, sjekk DSBs register først.
- Du har rett til en samsvarserklæring som dokumenterer at jobben er trygt utført.
- Loven gir deg rett til fagmessig arbeid, gratis retting, prisavslag og erstatning ved feil.
- Du kan klage i inntil fem år, men si fra raskt når du oppdager noe.
- Bruk alltid faktura og hvitt arbeid for å beholde rettighetene dine.