Selve regelen
Høyreregelen står i trafikkreglene § 7 og lyder slik i praksis: «Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre.» Med «vikeplikt» menes at du skal la den andre kjøre først – du må vente og eventuelt stoppe.
Regelen gjelder i såkalte uregulerte kryss. Det er kryss uten vikepliktskilt, uten stoppskilt, uten trafikklys og uten skilt som viser at du kjører på forkjørsvei. Når ingen skilt forteller noe annet, er det høyreregelen som bestemmer.
Tenk deg et vanlig boligområde
Høyreregelen er aller vanligst i boligstrøk, der det ofte er små kryss uten skilt.
Eksempel – Ida i nabolaget: Ida kjører nedover en stille boliggate. Hun nærmer seg et kryss uten skilt. Fra gaten til høyre kommer en annen bil. Da har Ida vikeplikt – hun skal slippe bilen fra høyre frem først. Hadde bilen i stedet kommet fra venstre, ville Ida hatt forkjørsrett, og den andre måtte ha ventet på henne.
En grei huskeregel: «Den fra høyre har retten.»
Hvordan viser jeg at jeg overholder vikeplikten?
Du skal vise tydelig og i god tid at du akter å vike. Det gjør du ved å sette ned farten tidlig, og ved å stoppe hvis det er nødvendig. Du skal ikke bråbremse i siste sekund eller «liste deg frem» – den andre skal kunne stole på at du faktisk slipper dem frem.
Viktig: høyreregelen gjelder uansett hvilken vei du skal
Mange tror at høyreregelen bare gjelder hvis du skal svinge. Det er feil. Du har vikeplikt for den som kommer fra høyre, enten du skal rett frem, svinge til høyre eller svinge til venstre.
Eksempel – Erik kjører rett frem: Erik skal bare rett gjennom et uregulert kryss. Fra høyre kommer Nina, som skal svinge. Erik har likevel vikeplikt for Nina, fordi hun kommer fra hans høyre side. At Erik «bare» skal rett frem, gir ham ingen ekstra rett.
Unntak du bør kjenne til
Høyreregelen har noen viktige unntak. Den gjelder ikke når: - du møter et skilt som gir deg vikeplikt eller forkjørsrett – da gjelder skiltet, - du kjører ut fra noe som ikke er en vanlig vei, for eksempel en parkeringsplass, gårdsplass, bensinstasjon eller gågate. Da har du vikeplikt for trafikken på veien du kjører ut på, både fra høyre og venstre.
Eksempel – Sara kjører ut fra parkeringen: Sara rygger ut fra en parkeringsplass og skal ut på en vanlig vei. Her gjelder ikke høyreregelen til hennes fordel. Sara har vikeplikt for all trafikk på veien, uansett om de kommer fra høyre eller venstre. Dette kalles ofte «utkjøringsregelen».
Steg for steg i et uregulert kryss
- Se etter skilt. Finnes det vikeplikt-, stopp- eller forkjørsskilt, gjelder skiltet, ikke høyreregelen.
- Ingen skilt? Da gjelder høyreregelen. Sjekk høyre side.
- Kommer det noen fra høyre, så senk farten i god tid og slipp dem frem.
- Er det fritt fra høyre, kan du kjøre – men hold likevel et øye med dem som måtte komme fra venstre, som har vikeplikt for deg.
- Kjører du ut fra en plass eller gårdsvei, så husk at du da viker for alle.
Forkjørsvei – det vanligste unntaket i praksis
Det aller vanligste du møter, er at høyreregelen settes til side av skilt. På større veier er det ofte satt opp forkjørsskilt – en gul firkant på høykant med hvit kant. Kjører du på en forkjørsvei, har du forkjørsrett, og de som kommer fra sideveiene, har vikeplikt for deg – uansett om de kommer fra høyre eller venstre.
Eksempel – Markus på forkjørsveien: Markus kjører på en vei med forkjørsskilt. Fra en sidevei til høyre kommer det en bil. Her gjelder ikke høyreregelen – Markus har forkjørsrett, og bilen i sideveien har vikeplikt for ham. Men Markus bør likevel følge med, for ikke alle husker reglene.
En enkel huskeregel for nabolaget
I rene boligstrøk uten skilt er det stort sett høyreregelen som styrer alt. En grei vane er derfor: i et stille nabolag uten skilt, sjekk alltid høyre side ekstra nøye i hvert kryss. Det er der retten ligger, og det er der overraskelsene oftest kommer.
Hvordan to biler «leser» hverandre i et kryss
Tenk deg at to biler kommer mot hvert sitt ben i et uregulert kryss samtidig. Den ene har den andre på sin høyre side, og den andre har altså den første på sin venstre. Den som har bilen på høyre, skal vike; den som har bilen på venstre, har retten. Det betyr at de to sjåførene egentlig ser samme situasjon fra hver sin side – og hvis begge kan reglene, går det helt av seg selv. Problemet oppstår når én av dem ikke tenker over hvem som kommer fra høyre. Derfor er det lurt å venne seg til å peke ut i hodet hvem som er «høyrebilen» med en gang du nærmer deg et skiltløst kryss.
Eksempel – Vegard og Nora møtes: Vegard og Nora kommer til samme kryss uten skilt. For Vegard kommer Nora fra høyre, så han senker farten og slipper henne frem. For Nora er Vegard på venstre side, så hun har retten og kjører rolig gjennom. Begge gjorde riktig, og ingen måtte bråstoppe.
Vanlige misforståelser
- «Høyreregelen gjelder bare hvis jeg skal svinge.» Feil. Den gjelder uansett om du skal rett frem eller svinge.
- «Den største veien har alltid forkjørsrett.» Ikke automatisk. Uten skilt gjelder høyreregelen, selv om din vei føles bredere og viktigere.
- «Jeg har rett, så jeg trenger ikke å passe på.» Du har alltid aktsomhetsplikt i tillegg, og må kunne stoppe hvis den andre tar feil.
En liten advarsel
Selv om du har forkjørsrett etter høyreregelen, betyr ikke det at du skal kjøre på uansett. Aktsomhetsplikten (se artikkel 34) gjelder alltid i tillegg. Ser du at den andre ikke har tenkt å stoppe, må du selv bremse for å unngå en ulykke. Det er bedre å gi seg enn å ha rett i en kollisjon. Selve regelen står i trafikkreglene § 7, som du finner på lovdata.no.
Kort oppsummert
Høyreregelen er en av de mest grunnleggende vikepliktreglene: i kryss uten skilt eller lys har du vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Den gjelder uansett hvilken vei du selv skal kjøre. Husk unntakene: skilt går foran høyreregelen, og kjører du ut fra en parkeringsplass eller gårdsvei, viker du for alle. Og selv med forkjørsrett må du alltid være beredt til å stoppe for å unngå ulykker.
Bøtesatser, prikk- og tapsgrenser endres jevnlig. Tallene er oppgitt med forbehold — kontroller mot politiet.no og vegvesen.no for gjeldende satser.