«Gjengs» er et litt gammeldags ord som rett og slett betyr «vanlig» eller «alminnelig». Gjengs pris er altså den prisen som er gjengs – som de fleste tar – for en bestemt type jobb. Begrepet er kjernen i prisreglene når en avtale tier om pengene, og det er verdt å forstå godt, for det dukker opp hver gang noen glemte å snakke om kroner.
Når kommer gjengs pris inn?
Gjengs pris er ikke noe håndverkeren kan velge å bruke når det passer ham. Den gjelder bare når prisen ikke følger av avtalen. Har dere avtalt et beløp, en fastpris eller et prisoverslag, er det den avtalen som styrer – ikke gjengs pris.
Men dersom ingen sa noe om pris, fyller loven «hullet» med gjengs pris. Da betaler du det som er vanlig for slikt arbeid. Det er en rettferdig løsning: håndverkeren får betalt som han pleier, og du betaler det andre ville betalt.
Tre kjennetegn ved gjengs pris
1. Den måles på avtaletiden. Det er prisnivået da dere inngikk avtalen som gjelder – ikke da fakturaen kommer, eller da arbeidet ble ferdig. Dette beskytter deg mot prisøkninger underveis.
2. Den ser på tilsvarende tjenester. Man sammenligner med samme type jobb, av samme omfang og kvalitet, utført under lignende forhold og til samme tid på døgnet.
3. Den kan ikke være urimelig. Selv om markedet skulle ligge høyt, gir ikke loven håndverkeren rett til å kreve et urimelig beløp. «Urimelig» er en sikkerhetsventil til din fordel.
Et regneeksempel
Lars får en murer til å fikse en sprukken pipe. Ingen pris ble avtalt. Jobben tok seks timer. Lars vil vite om regningen er rettferdig:
- Han ringer tre andre murerfirmaer i området og spør hva de tar i timen for tilsvarende arbeid.
- Svarene ligger på 850, 900 og 950 kroner timen.
- Gjengs pris ligger altså rundt 900 kroner timen.
- For seks timer blir det omtrent 5 400 kroner i arbeid, pluss materialer.
Får Lars en regning på 7 000 kroner i ren arbeidstid for de seks timene – altså nesten 1 170 kroner timen – kan han med god grunn protestere. Det ligger godt over det gjengse nivået, og han kan kreve regningen justert ned mot det vanlige.
Når finnes det ingen gjengs pris?
Noen ganger er jobben så spesiell at det ikke finnes et tydelig vanlig prisnivå. Kanskje er det et sjeldent håndverk, en restaurering av noe gammelt, eller en uvanlig kombinasjon av oppgaver. Da faller man tilbake på en rimelig pris ut fra arbeidets art, omfang, utføring og forholdene ellers. Forskjellen i praksis er liten: man leter etter de beste sammenligningsgrunnlagene markedet kan tilby, selv om de ikke er helt like.
Hvordan finner du ut hva gjengs pris er?
- Innhent priser fra flere håndverkere for samme type jobb. Tre tilbud gir et godt bilde av nivået.
- Bruk bransjeoversikter og prisportaler som finnes på nett for vanlige tjenester.
- Spør hva som inngår – timepris, materialpåslag, kjøring og mva. kan variere mye fra firma til firma.
- Dokumenter sammenligningene dine hvis du senere må bestride en regning. Skjermbilder og e-poster holder.
Hva med bevisbyrden?
Blir det uenighet om hva slags prisangivelse som ble gitt – fastpris, høyeste pris, prisoverslag eller en uforpliktende antydning – er det håndverkeren som må bevise hva som faktisk ble avtalt (§ 32 tredje ledd). Det gir deg som forbruker et godt utgangspunkt i en diskusjon, fordi tvilen ikke automatisk går i håndverkerens favør.
En vanlig misforståelse
Noen tror at «gjengs pris» betyr den laveste prisen i markedet. Det stemmer ikke. Gjengs pris er den vanlige prisen – altså omtrent midt på treet, ikke det billigste tilbudet du kan grave fram. Men den kan heller ikke ligge i det urimelig høye sjiktet.
Hva påvirker hva som er gjengs pris?
Den vanlige prisen er ikke ett fast tall – den varierer med flere forhold som loven uttrykkelig nevner: tjenestens art, omfang og utføring. Noen ting som typisk trekker prisen opp eller ned:
- Geografi: Prisnivået i en storby kan ligge høyere enn i distriktet.
- Tidspunkt: Arbeid på kveld, helg eller helligdag koster ofte mer.
- Hastegrad: Akutt utrykning er dyrere enn en planlagt jobb.
- Kompleksitet og kvalitet: Vanskelig arbeid og høy standard koster mer.
Når du sammenligner, må du derfor sammenligne likt med likt. En akutt søndagsutrykning skal måles mot andre akutte søndagsutrykninger, ikke mot en rolig hverdagsjobb.
Et eksempel på rimelighetsgrensen
Selv om markedet skulle ligge høyt, beskytter rimelighetskravet deg. Tenk deg at et område rammes av en storm, og alle takleggere plutselig tar doble priser fordi etterspørselen er enorm. Du har en akutt lekkasje og må ha hjelp. Her kan en pris som utnytter nøden urimelig sterkt, rammes av rimelighetskravet i § 32 første ledd – selv om «alle» tok mye akkurat da. Loven gir altså et vern mot at en kortvarig, unormal pristopp blir lagt til grunn som «gjengs».
Slik bruker du gjengs pris i en diskusjon
Skal du argumentere for at en regning er for høy, er det din beste strategi å vise konkret hva andre tar. Samle inn to-tre sammenlignbare priser, skriv dem ned, og legg dem ved når du bestrider regningen. Da flytter du diskusjonen fra «jeg synes det er dyrt» til «her er dokumentasjon på hva tilsvarende jobb koster i markedet». Det er langt vanskeligere for håndverkeren å avfeie konkrete tall enn en generell følelse av at noe ble for dyrt.
Kort oppsummert
Gjengs pris er den vanlige markedsprisen for tilsvarende jobb, målt på det tidspunktet avtalen ble inngått, og den kan ikke være urimelig (§ 32 første ledd). Den brukes til å regne ut prisen når ingenting er avtalt. Du finner nivået ved å sammenligne med andre håndverkere. Finnes ingen vanlig pris, betaler du det rimelige ut fra jobbens art og omfang – og ved tvil er det håndverkeren som må bevise hva som ble avtalt.