Kan hunden avlives etter at den angrep en annen hund?

Hva loven krever før politiet kan vedta avliving

Det er tre ting som må være til stede for at § 18 a skal komme til anvendelse etter et angrep på en annen hund.

For det første må angrepet være ensidig. Det betyr at angrepet ikke kan ses som en direkte følge av noe et menneske eller et annet dyr gjorde. Kjernen er at din hund ikke ble utfordret.

For det andre må skaden på den andre hunden være betydelig. Loven definerer det som flere dype, punktformede sår som når ned i underhuden eller muskulaturen og tydelig viser at det er flere bitt påført med en viss voldsomhet. Også utrivninger, dype flenger og bittskader som gir tap av vev teller. Det samme gjelder bitt som fører til at dyret dør, blant annet når en hund rister en annen hund til døde. Et hakk i en annen hunds øre eller leppe regnes derimot ikke som betydelig skade.

For det tredje gjelder regelen ikke hvis det skadde dyret urettmessig hadde kommet inn på eiendom som du som hundeholder disponerer. Hopper naboens hund over gjerdet og blir skadet av din hund i din egen hage, kan ikke avliving vedtas på grunn av den hendelsen.

Hva politiet legger vekt på

Selv når vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke avlive automatisk. Loven peker på flere forhold som skal telle i vurderingen:

• hvilken fare som har vært til stede
• omfanget og typen av skaden
• hvilken risiko hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden
• hundens nytteverdi, for eksempel som gjeterhund eller servicehund
• om andre tiltak kan forebygge risikoen

I tillegg skal politiet legge vekt på om hunden antas å utgjøre større risiko enn hunder vanligvis gjør, og om den kan fryktes å angripe samme eiers dyr på nytt. Det siste er særlig aktuelt hvis du har flere hunder, og den som ble skadet bor i samme nabolag eller går de samme turene.

Høyere risiko enn vanlig er altså ett av flere forhold som skal tillegges vekt, ikke et eget vilkår som alene avgjør. Det er helheten som teller.

Omplassering kommer først når det er praktisk mulig

Hundeloven sier at politiet, når det anses praktisk mulig og forsvarlig, skal søke å omplassere en hund fremfor å avlive den. En omplassering betyr at hunden flyttes til nye eiere som kan håndtere den trygt. Det er ikke alltid mulig. Er hunden svært skadeinnstilt eller har den kjent historikk, kan det være vanskelig å finne en trygg løsning.

Politiet kan også velge mildere virkemidler, som munnkurv, båndtvang hele året eller pålegg om at bare bestemte voksne lufter hunden. Slike pålegg har politiet hjemmel til etter § 17. Hvis disse tiltakene er nok til å holde risikoen nede, er avliving mindre sannsynlig.

Hva gjør du hvis politiet har åpnet sak

Du har rett til å uttale deg før politiet avgjør saken. Bruk den muligheten til å legge frem det som er viktig for vurderingen: hva som faktisk skjedde, om hunden har gjort noe liknende før, og hvilke tiltak du er villig til å sette i verk.

Politiets vedtak er et enkeltvedtak (en avgjørelse fra et offentlig organ i en konkret sak), og du kan klage på avlivingsvedtaket til Politidirektoratet. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket. Du kan også ta saken til domstolene, som kan prøve alle sider av den.

Mens saken pågår, kan politiet ta hunden i forvaring. Den som er holder, kan bli pålagt å betale oppholdet. Skadelidtes erstatningskrav er en egen sak: etter skadeserstatningsloven § 1-5 gjelder ansvar uten skyld ikke for skade en hund volder på en annen hund. Da er utgangspunktet at du må ha vært uaktsom, for eksempel ved å la en løs hund gå uten kontroll.

Straff kommer i tillegg

Avliving er et forebyggende tiltak og ikke en straff. Gjelder angrepet et menneske, er reglene en annen sak, se hunden bet noen: straff og avliving. Hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at hunden rettsstridig angriper eller skader dyr, kan i tillegg straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder etter hundeloven § 28. Politiet kan også forby deg å ha hund å gjøre med dersom hunden blir vedtatt avlivet eller omplassert.

Hele teksten finner du i hundeloven.

Kort oppsummert

• Når en hund angriper en annen hund, kan politiet vedta avliving etter hundeloven § 18 a hvis angrepet var ensidig og skaden betydelig.
• Avliving må ikke være uforholdsmessig. Fare, skade, fremtidig risiko, nytteverdi og andre tiltak skal vurderes.
• Det skal legges vekt på om hunden er farligere enn andre hunder, og om den kan angripe samme eiers dyr igjen.
• Skjedde skaden fordi det andre dyret urettmessig var på din eiendom, gjelder ikke regelen.
• Omplassering skal prøves når det er praktisk mulig og forsvarlig. Du kan klage innen tre uker eller gå til domstolen.