Hundeholderens plikter: aktsomhet, tilsyn og kunnskap

Hundeholder plikter lov: hvem pliktene gjelder

Pliktene gjelder hundeholderen. Etter hundeloven § 2 er det den som eier, har tatt omsorg for eller hånd om hunden for kortere eller lengre tid. Eieren er altså ikke alene. Hundepasseren, naboen som låner hunden en helg, og barnet som lufter den, kan alle være hundeholdere mens de har den. En hundeholder som overlater hunden midlertidig til noen andre, må forsikre seg om at vedkommende kan vise tilsvarende aktsomhet (§ 3).

Aktsomhetskravet i § 3 er kjernen i loven.

Kjernen i loven er § 3. Hundeholderen skal forebygge og vise aktsomhet for å unngå at hunden blir satt i en situasjon der den kan gjøre skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Holderen skal også sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, dyr, miljø eller andre interesser. Og holderen skal sikre trygghet for hunden, folk og andre dyr ved å holde hunden under forsvarlig tilsyn, og håndtere den slik at den får dekket sine individuelle behov.

Aktsomhet er en skjønnsmessig norm. Hva som er forsvarlig, avhenger av hunden: en liten, godlynt hund krever mindre enn en stor hund som har vist aggresjon. Det som gjelder for en hund med kjent historie for utfall, gjelder ikke nødvendigvis for en valp.

Er du berørt av et varig forhold, for eksempel en nabo hvis hund stadig kommer løs, kan du kreve at holderen retter opp tilstanden. Loven sier at den som er berørt, kan kreve det overfor holderen.

Kunnskap om hund etter § 3 a

Siden 2023 har hundeloven et eget krav om kompetanse i § 3 a. Hundeholderen skal ha nødvendig kompetanse til å forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår. Det omfatter blant annet kunnskap om hold og trening, hundens behov og naturlige atferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre. Kunnskapskravet er altså tilpasset hunden du har. Loven krever kunnskap, ikke et bestemt kurs.

Tilsyn, bånd, ro og orden

Kravet til tilsyn er konkretisert i kapittel 2. Etter § 4 skal hundeholderen opptre hensynsfullt, og utenom båndtvangstiden kan hunder bare være løse under tilsyn og kontroll som i størst mulig grad forebygger skade og ulemper. Det skal vises særlig hensyn overfor barn og hunder som utfører en tjeneste. En hund som er forsvarlig inngjerdet på et sted uten allmenn ferdsel, regnes som under kontroll.

Fra 1. april til 20. august skal hunden være i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke kan jage eller skade husdyr, tamrein eller ville dyr (§ 6). Kommunen kan gi forskrift om bånd i boligområder, parker, turstier og lignende. Har du en bundet hund, skal du ikke gå fra den rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser (§ 5). Der tamrein beiter, skal du sørge for at hunden ikke unødig uroer eller skremmer rein, selv om den er i bånd (§ 7). Hele regelverket om løs hund og båndtvang har egen artikkel.

Kommunen kan i tillegg gi forskrift av hensyn til ro og orden og for å motvirke forsøpling (§ 11), for eksempel krav om å ta opp etter hunden. Kommunen kan også sette vilkår for å holde mer enn et bestemt antall voksne hunder i en husholdning eller på en eiendom (§ 12). Med voksen hund menes hund over 12 måneder. Hva som gjelder der du bor, står i kommunens forskrift.

Kongen kan gi forskrift om at alle hunder skal merkes og registreres (§ 13). Hva dette betyr for deg i praksis, må du sjekke i forskriften.

Går hunden til angrep, skal holderen holde eller kalle den tilbake og gjøre det han eller hun kan for å avverge fare (§ 14). Andre har da rett til å gripe inn mot hunden. Ved et pågående eller nært forestående angrep på et menneske kan hvem som helst gjøre det inngrepet som er nødvendig, også avlive hunden. Eieren av husdyr eller tamrein som blir jaget eller angrepet, har tilsvarende rett.

Når hunden angriper: et eksempel

Jorunn har boxeren Bruno. På en vårtur 15. april slipper hun ham for å leke i en åker. Han løper mot en sau med lam i nabogjerdet og jager dem. Jorunn kaller, men Bruno hører ikke. En av lammene dør av utmattelse og skader.

Jorunn har brutt båndtvangen (§ 6) og unnlatt å holde Bruno under tilsyn (§ 3 og § 4). Hun kan straffes med bot etter § 28. Sauebonden Jonas kan kreve erstatning for tapet etter skadeserstatningsloven § 1-5. Der svarer eier og innehaver av hund uansett skyld for tingskade, så lenge det ikke gjelder skade på en annen hund eller en motorvogn. Dessuten kan politiet vedta tiltak etter § 17 eller i verste fall avliving etter § 18 a hvis hunden har jaget og skadet husdyr og det ikke er uforholdsmessig.

Hva politiet kan kreve av hundeholderen

Politiet kan gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet, eller for å verne andre dyr (§ 17). De kan blant annet pålegge bånd eller munnkurv i en periode, forby hunden å oppholde seg i bestemte områder, kreve at bare navngitte voksne lufter den, pålegge inngjerding og ta hunden i kortvarig forvaring. Følger holderen ikke vedtaket, kan det ilegges tvangsmulkt, og politiet kan gjennomføre tiltaket for holderens regning.

Gjentatte brudd eller brudd på sikringsregler med høy risiko kan føre til pålegg om å redusere antall hunder eller avvikle hundeholdet. Politiet kan også forby en person å ha med hund å gjøre i en rekke tilfeller, for eksempel når hunden er avlivet etter et angrep (§ 22). Politiets vedtak er enkeltvedtak som kan påklages til Politidirektoratet (§ 25).

Straff og erstatning

En hundeholder som med vilje eller uaktsomt bryter §§ 4 til 7 (med unntakene i § 9) eller kommunale forskrifter og vedtak om båndtvang, ro og orden og antall hunder, straffes med bot (§ 28 første ledd). Den som med vilje eller uaktsomt har unnlatt å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig angriper eller skader folk, eller jager, angriper eller skader dyr, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Det samme gjelder brudd på politiets pålegg etter § 17.

Hundeloven har ingen egne erstatningsregler (§ 27). Det gjelder skadeserstatningsloven § 1-5. Eier og innehaver av hund svarer uansett skyld (se skadeserstatningsloven) for skade på person, klær og vanlige bruksting, og for tingskade. Unntatt er skade som hunden volder på en annen hund eller en motorvogn. For slik skade er holderen ansvarlig bare hvis han eller hun har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller ellers ikke gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

Kort oppsummert

• Hundeholder plikter lov: aktsomhet (§ 3), kompetanse (§ 3 a), tilsyn og kontroll (§ 4) og sikring med bånd (§§ 5 til 7).
• Hundeholder er både eieren og den som har hånd om hunden for kortere eller lengre tid.
• Politiet kan pålegge bånd, munnkurv, forbud mot visse områder, forvaring og i alvorlige saker avliving eller forbud mot å ha hund.
• Brudd kan gi bot, og unnlatelse av å hindre angrep kan gi bot eller fengsel inntil seks måneder.
• Holderen svarer uten skyld for personskade og tingskade, men ikke automatisk for skade på annen hund eller motorvogn.