Hundeeierens rettigheter når politiet vurderer avliving

Når politiet kan avlive en hund

Hundeloven gir politiet flere virkemidler, og avliving er det mest inngripende. Politiet kan vedta å avlive en hund som har angrepet eller skadet et menneske (§ 18). De kan også vedta å avlive en hund som har jaget og skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, og i visse tilfeller en hund som ved ensidig angrep har skadet en annen hund eller et kjæledyr betydelig (§ 18 a). Vilkåret er at tiltaket ikke fremstår som uforholdsmessig.

Uforholdsmessig betyr urimelig strengt i forhold til det som har skjedd og det som kan skje igjen. Politiet må altså vurdere saken konkret, ikke bare konstatere at hunden har bitt. Bestemmelsene står i hundeloven.

Hva politiet skal legge vekt på

Etter § 18 skal politiet særlig vurdere:

• hvilken fare som har vært til stede, blant annet om et barn har vært angrepet
• omfanget og typen av skade, blant annet om barn er påført skade
• om den som ble angrepet helt eller delvis har provosert angrepet
• risikoen hunden og hundeholdet kan medføre i fremtiden
• hundens nytteverdi
• om særskilte forhold ved hundens helse har medvirket til atferden
• om andre tiltak kan forebygge risikoen

Økonomisk tap etter skaden skal ikke tillegges vekt, og heller ikke hundens pengeverdi. En dyr avlshund har dermed ikke sterkere vern enn en blandingshund. Vurderingen av hundens helse skal gjøres av en autorisert veterinær.

Er hunden påført et menneske betydelig skade, bør den normalt avlives. Det er en hovedregel, ikke et ufravikelig krav. Det betyr at du kan argumentere for at saken ligger an til noe annet enn avliving.

Omplassering, mildere tiltak og akutt avliving

Er det praktisk mulig og forsvarlig, skal politiet søke å omplassere hunden i stedet for å avlive den (§ 18 og § 18 a). Politiet har også mildere virkemidler etter § 17. De kan blant annet pålegge bånd eller munnkurv i en periode, forby hunden i bestemte områder, gi pålegg om hvem som kan lufte den og kreve inngjerding. Følger du ikke et pålegg, kan politiet ilegge tvangsmulkt, som er et pengebeløp som presser deg til å følge vedtaket.

Politiet kan i tillegg forby deg å ha med hund å gjøre (§ 22), blant annet hvis hunden din er vedtatt avlivet eller omplassert, eller hvis du ikke har fulgt et pålegg etter § 17.

Akutt avliving uten vedtak

I en akutt situasjon kan politiet avlive hunden der den befinner seg (§ 17 a). Det krever at hunden har drept eller påført et menneske betydelig skade, eller har angrepet et barn, og at den fortsatt utgjør en klar fare. I tillegg må hensynet til noens sikkerhet eller allmennhetens trygghet klart tilsi umiddelbar avliving. Her blir det ikke tid til forhåndsvarsel eller klage.

Barn er etter loven personer under 12 år. Klar fare betyr at hunden enten fortsatt gjør utfall, eller at hendelsesforløpet tilsier at den vil angripe igjen hvis ikke situasjonen løses opp.

Dine rettigheter når politiet vil avlive hunden

Politiets vedtak etter hundeloven er enkeltvedtak etter forvaltningsloven (§ 25). Det gir deg blant annet disse rettighetene:

• Forhåndsvarsel: Du skal varsles før vedtaket fattes og få en frist til å uttale deg (forvaltningsloven § 16). Varslet kan unnlates bare i snevre unntak, for eksempel hvis det ikke er praktisk mulig eller medfører fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres.
• Innsyn: som utgangspunkt kan du se sakens dokumenter (forvaltningsloven § 18). Det gjelder veterinærvurderingen og vitneforklaringene.
• Fullmektig: du har rett til å la deg bistå av en fullmektig på alle trinn i saken, for eksempel en person du stoler på (forvaltningsloven § 12).
• Begrunnelse: Vedtaket skal grunngis, og begrunnelsen skal komme samtidig med vedtaket (forvaltningsloven § 24).

Saken skal også være så godt opplyst som mulig før politiet bestemmer seg (forvaltningsloven § 17). Har du egne opplysninger, for eksempel en uttalelse fra veterinær eller dokumentasjon på hva som utløste hendelsen, bør du sende dem inn i saken.

Klage, utsatt iverksetting og domstolene

Vedtaket kan påklages til Politidirektoratet. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket (forvaltningsloven § 29). Krever du begrunnelse, stanses fristen til du har fått den.

Om klagen gir utsatt iverksetting, avgjøres etter forvaltningsloven § 42. Der kan vedtaket utsettes til klagen er avgjort, og også til det foreligger dom hvis du går til søksmål. Utsettelse er ikke automatisk, så du må be om den uttrykkelig. Politiet kan imidlertid alltid kreve at du løpende betaler kostnadene ved forvaring mens saken pågår (§ 25).

Blir vedtaket brakt inn for domstolen, kan retten prøve alle sider av saken. Domstolen er altså ikke bundet av politiets vurdering. Kjennes et avlivingsvedtak ugyldig i retten, skal staten dekke 70 prosent av oppstallingskostnadene knyttet til forvaring (§ 26).

Hva du bør gjøre når du får varsel

Fristen for å uttale seg er kort, så svar innen den. Be om å få se sakens dokumenter, slik at du vet hva politiet bygger på. Skaff gjerne en egen vurdering fra veterinær eller en atferdskyndig person, siden hundens helse og risiko for framtiden er blant momentene politiet skal vurdere.

Samle det som kan vise hva som skjedde: vitner, video, bilder av området og skader, og opplysninger om hvordan hunden har vært ellers. Er det aktuelt å hevde at hunden ble provosert, må det dokumenteres. Foreslå konkrete tiltak som kan ta bort risikoen, for eksempel høyere gjerde, bånd og munnkurv eller at bare du lufter hunden.

Får du et vedtak om avliving, kan du be om utsatt iverksetting samtidig som du klager. Vent ikke på at fristen går ut. Hvis hunden står i forvaring, bør du avklare hvem som dekker kostnadene mens saken pågår.

Hvem betaler kostnadene

Tiltak etter hundeloven kan gjennomføres for hundeholderens regning (§ 26). Politiets krav er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved avliving kan hundeholderen tilbys ett samvær med hunden før avlivingen, hvis det kan gjøres uten å hindre gjennomføringen og uten sikkerhetsrisiko. Kostnader knyttet til at du er til stede, dekkes av deg.

Kort oppsummert

• Politiet kan vedta å avlive hunden etter angrep, men bare hvis det ikke er uforholdsmessig (hundeloven §§ 18 og 18 a).
• Du har rett til forhåndsvarsel, innsyn, begrunnelse og fullmektig.
• Klage til Politidirektoratet må sendes innen tre uker, og du kan be om utsatt iverksetting.
• Retten kan prøve alle sider av saken, og staten dekker 70 prosent av oppstalling hvis avlivingsvedtaket kjennes ugyldig.
• Politiet kan avlive en farlig hund akutt uten forhåndsvarsel, og du må regne med å dekke kostnader etter § 26.