Hundeeierens plikter når hunden går til angrep

Hva plikten innebærer

Plikten står i hundeloven § 14 første ledd. Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det vedkommende kan for å avverge urettmessig fare når hunden jager eller angriper mennesker eller dyr. «Jage» betyr etter § 2 at hunden springer målrettet etter noen. Et «angrep» er en målrettet bevegelse mot et menneske eller dyr med hensikt å skade.

Plikten er en handlingsplikt. Å rope på hunden er ofte første trinn, men det er sjelden nok. Står hunden over en annen hund, må holderen komme seg dit og få den av. Loven krever det du kan gjøre, ikke det umulige. Er hunden ute av syne, må du likevel gjøre rimelige forsøk.

Holderen kan ikke trekke seg ut av ansvaret ved å si at hunden «aldri har gjort dette før». Plikten gjelder fra det øyeblikket hunden jager eller angriper.

Pliktene før angrepet skjer

Plikten ved angrep er den siste sperren. Før den kommer det generelle aktsomhetskravet i § 3: holderen skal forebygge og vise aktsomhet slik at hunden ikke settes i en situasjon der den kan gjøre skade på folk, dyr eller eiendom. Den som overlater hunden midlertidig til en annen, må forsikre seg om at vedkommende kan vise tilsvarende aktsomhet.

Utenom båndtvangstiden skal hunden være under tilsyn og kontroll som i størst mulig grad forebygger skade (§ 4). Fra 1. april til 20. august må den være i bånd, inngjerdet eller innestengt (§ 6). Du finner reglene i hundeloven. Brudd på pliktene før angrepet vil ofte vise seg som uaktsomhet hvis en skade oppstår.

Hva som kan straffes

Hundeholderen som med vilje eller uaktsomt har unnlatt å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig angriper eller skader et menneske, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Det samme gjelder når hunden jager, angriper eller skader dyr (§ 28 andre ledd). Straffebudet rammer både den som unnlot å hindre at det begynte, og den som ikke grep inn da det skjedde.

Når en annen skade enn personskade er i spill, for eksempel at hunden dreper en katt eller skader en annen hund, er straffen den samme. Skadelidte kan anmelde forholdet, og da må politiet vurdere saken.

Et eksempel i parken

Mona går med labradoren Odin i en park i mars. Odin er uten bånd, som er lov før 1. april hvis hunden er under kontroll. En mann med en liten terrier går forbi, og Odin stormer mot terrieren, tar den i nakken og rister den. Mona roper to ganger, men Odin hører ikke. Hun løper bort, tar tak i halsbåndet og får Odin av. Terrieren har dype sår og må opereres for 18 000 kroner.

Mona gjorde det loven krever: hun gjorde det hun kunne for å avverge faren. Hadde hun stått stille og ropt på avstand, mens Odin holdt på i flere minutter, ville det vært brudd på plikten. Siden terrieren er en hund, gjelder ikke det objektive ansvaret i skadeserstatningsloven § 1-5 for skaden (unntaket for skade på annen hund). Spørsmålet blir da om Mona var uaktsom. At hun hadde en hund løs uten sikker tilbakekalling, kan trekke i den retningen.

Hva som skjer etterpå

Politiet kan gripe inn overfor hunden og holderen etter § 17, blant annet med pålegg om bånd, munnkurv i en periode, forbud mot at hunden kommer til bestemte steder, eller at bare navngitte voksne lufter den. Ved angrep på mennesker kan politiet vedta avliving etter § 18, og ved ensidig angrep på en annen hund kan avliving komme på tale etter § 18 a. Politiet skal søke å omplassere hunden i stedet hvis det er praktisk mulig og forsvarlig.

Følger du ikke et politivedtak, kan du få tvangsmulkt, og vedtaket kan gjennomføres for din regning (§ 17 og § 26). Gjentatte brudd kan gi forbud mot å ha med hund å gjøre (§ 22).

Skadeserstatningsloven § 1-5 gir den som blir bitt, rett til erstatning for personskade, klær og vanlige bruksting uten at holderen må være uaktsom. Tingskade som hunden volder, dekkes også etter denne bestemmelsen, men ikke skade på en annen hund eller på en motorvogn.

Når andre griper inn mot hunden

Holderens plikt utelukker ikke at andre får gripe inn. Ved pågående eller nært forestående angrep på en person kan hvem som helst gjøre det som er nødvendig mot hunden, også avlive den. Holderen bør derfor ikke legge seg i veien for den som forsvarer seg, men heller få hunden unna. Den som har avlivet eller skadet hunden, må melde fra til politiet snarest (§ 16).

Kort oppsummert

• Hundeeierens plikt ved angrep: holde eller kalle hunden tilbake og gjøre alt du kan for å avverge urettmessig fare.
• Plikten gjelder alle som er hundeholder, også den som bare passer hunden.
• Å unnlate å avverge med vilje eller uaktsomt kan gi bot eller fengsel inntil seks måneder.
• Politiet kan pålegge tiltak, ta hunden i forvaring og i alvorlige tilfeller vedta avliving.
• Skade på person dekkes uten skyld etter skadeserstatningsloven § 1-5, men for skade på annen hund må holderen ha vært uaktsom.