Holder det at én av arvingene signerer for gjelden?
Ja, i et privat skifte holder det at én myndig arving overfor retten påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Den som signerer, hefter fullt ut og kan bli krevd for hele gjelden. De andre arvingene hefter bare opp til verdien av det de selv arver. Ansvaret må være påtatt innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist retten setter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av arvingene ved privat skifte
Skal et dødsbo skiftes privat, altså av arvingene selv uten at tingretten leder skiftet, må minst én av de myndige arvingene påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Det står i arveloven § 116. Myndig betyr at arvingen har fylt 18 år. Det er ikke noe krav om at alle arvingene skriver under, og heller ikke at den som signerer er eldst eller bor nærmest.
Erklæringen gis overfor retten. Uten den får dere ikke skifteattest, og uten skifteattest er det som regel stengt i banken og for overføring av bolig. Én underskrift åpner altså hele det private skiftet for alle arvingene.
Hva den som signerer, hefter for
Arvingen som påtar seg ansvaret, kommer i en annen stilling enn de andre. Han eller hun er ansvarlig for avdødes gjeld uten å være begrenset til det som arves. Hvis boet har mer gjeld enn verdier, må vedkommende dekke resten av egen lomme dersom kreditorene krever det.
Påtar flere arvinger seg ansvaret, hefter de fullt og solidarisk. Solidarisk betyr at kreditoren kan velge å kreve hele beløpet fra én av dem, og at den arvingen deretter må ordne opp med de andre selv. Kreditoren trenger ikke dele kravet likt mellom dem.
Dette gjelder også gjeld ingen kjente til da erklæringen ble gitt. En ukjent regning som dukker opp etter at skiftet er ferdig, kan altså ramme den som signerte.
Hva de andre arvingene hefter for
Arvinger som ikke har påtatt seg ansvaret, hefter bare inntil verdien av sin egen arv. De øvrige arvingene hefter bare inntil verdien av sin arv, så de kan ikke komme i minus på grunn av avdødes gjeld (arveloven § 116). Får en arving 100 000 kroner, er 100 000 kroner det høyeste kreditorene kan kreve fra vedkommende.
Det skiller dem fra den som signerte. Arvinger kan avtale seg imellom hvem som bærer en eventuell regning til slutt. En slik avtale binder ikke kreditorene, som holder seg til loven.
Før du skriver under, bør du ha oversikt over boet. Gå gjennom kontoutskrifter, lånepapirer og post, og be banken om saldo på dødsdagen. Vil du ha mer trygghet, kan du kreve at retten kunngjør en frist for kreditorene til å melde krav (proklama), jf. arveloven § 93, før det er avgjort om skiftet skal være privat eller offentlig. Krav som ikke meldes i fristen, faller som hovedregel bort.
Fristen på 60 dager
Arveloven § 117 sier at en arving må ha påtatt seg ansvaret innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist som retten setter. Går fristen ut uten at noen har signert, kan ikke boet skiftes privat uten videre. Da kan en kreditor eller en arving kreve offentlig skifte, og tingretten tar over.
Skifteattest utstedes når fristen er ute, eller tidligere hvis alle arvingene er enige om det. Ønsker dere å komme raskt i gang, er det altså mulig å få attest før de 60 dagene er gått.
Når bare én signaturregel ikke gjelder
Loven har unntak fra hovedregelen om at en myndig arving må signere.
Er alle arvingene under 18 år, kan boet skiftes privat uten at noen påtar seg ansvaret. Arvingene hefter da bare inntil verdien av arven.
Antas eiendelene i boet å være verdt mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, begrenses ansvaret til boets eiendeler etter at begravelsen er betalt. Grunnbeløpet (G) er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, så grensen ligger på 409 647 kroner. I et slikt bo risikerer ikke den som signerer å betale mer enn det boet har.
Til slutt kan en arving som ellers hefter fullt, i helt ekstraordinære tilfeller få ansvaret for enkeltkrav lempet av retten. Det gjelder ikke krav arvingen kjente til eller burde kjenne til før hun skrev under, og saken må reises innen ett år etter at arvingen fikk vite om kravet. Regelen er snever, så den bør ikke være grunnlaget for å signere.
tre søsken og ett ukjent krav
Aslak, Berit og Cecilie arver etter faren sin. Boet består av en leilighet verdt 2 100 000 kroner og 50 000 kroner på konto. Kjent gjeld er et boliglån på 1 600 000 kroner og en regning på 12 000 kroner. Aslak er den som bor nærmest, og han skriver under hos tingretten på dag 20.
Etter skiftet melder en håndverker at faren skyldte ham 30 000 kroner. Skiftet er ferdig og pengene delt ut: Berit og Cecilie fikk hver cirka 179 000 kroner. Håndverkeren kan kreve hele 30 000 kroner fra Aslak, som hefter fullt. Han kan også velge å kreve det fra Berit og Cecilie, men de hefter hver bare inntil sin arv på cirka 179 000 kroner, og dette kravet er langt under den grensen. Aslak må deretter bli enige med søsknene om at de deler regningen.
Hadde kravet vært på 600 000 kroner, kunne Berit og Cecilie bare kreves for det de hadde fått, mens Aslak stod igjen med resten.
Kort oppsummert
- Når én arving signerer for gjelden, kan boet skiftes privat. Det holder at én myndig arving påtar seg ansvaret.
- Den som signerer, hefter fullt og kan ikke begrense ansvaret til arven.
- De andre arvingene hefter bare inntil verdien av arven de selv får.
- Ansvaret må være påtatt innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en frist retten setter.
- I bo under 3 G, eller når alle arvinger er under 18, gjelder egne regler som begrenser ansvaret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.