Hittegods: hva du må gjøre når du finner noe som tilhører andre

Hva som regnes som hittegods

Hittegods er løsøre som har kommet bort for eieren uten at han ville det, og som noen har funnet og tatt hånd om. Det står i hittegodsloven § 1. Mobilen på benken, lommeboken i gaten, sykkelen i busken og nøklene i parken er typiske eksempler. Rømte ville dyr og pelsdyr (unntatt mink) som blir fanget igjen av andre, regnes også som hittegods.

Noen ting er unntatt. Funnet bufe og andre husdyr, bergede fiskeredskaper og båtutstyr, vrakgods og annet bortkommet løsøre som er regulert i særlig lov, er ikke hittegods. Jordgravd gods og annet løsøre som har ligget gjemt lenge på fast eiendom, er heller ikke hittegods hvis det etter forholdene er klart at det ikke lenger er rimelig håp om å finne ut hvem som eier det. Da deler eieren av grunnen og finneren halvparten hver. Kommer funnet inn under kulturminneloven, gjelder reglene der.

Reglene i loven gjelder også for den som lovlig har hatt tingen i bruk, for eksempel som leietaker eller panthaver (§ 10).

Loven nevner ingen nedre verdigrense for hva som er hittegods. Et par solbriller har liten verdi, men en nøkkel eller et bilde kan være uerstattelig for eieren. Reglene er de samme, men i praksis er det mest aktuelt å følge dem nøye når tingen har verdi, som lommebøker, mobiltelefoner, sykler og smykker. Er tingen du har funnet stjålet fra noen, hører den også hjemme hos politiet. Les mer om hva som skjer når noen kjøper stjålet gods i Kjøpte en sykkel på Finn som viste seg å være stjålet.

Hva du må gjøre når du har funnet noe

Vet du hvem som eier tingen, eller får du greie på det, skal du straks gi den tilbake eller gi eieren rådighet over den (§ 2). Det er hovedregelen, og den er enkel: har lommeboken et førerkort med navn og adresse, ringer du eller leverer den dit.

Vet du ikke hvem eieren er, skal du snarest råd er melde funnet til politiet på stedet der tingen ble funnet. Det samme gjelder om eieren er bedt om å hente den, men ikke gjør det innen rimelig tid, eller nekter å betale finnerlønn eller andre kostnader. Samtidig med meldingen, eller så snart som mulig etterpå, skal du gi tingen til politiet (§ 4). Er det særlig vanskelig eller kostbart å levere, skal politiet hente den. Politiet kan også samtykke i at du tar vare på tingen selv hvis det er hensiktsmessig.

Så lenge du har tingen, skal du ta godt vare på den. Kommer den bort eller blir den nevneverdig skadet, og du har vært grovt uaktsom, er du ansvarlig for eierens tap (§ 5).

Reglene er litt annerledes når du finner noe på steder der det er personale. Finner du hittegods i et kollektivtrafikkføretaks lokaler eller kjøretøy, i kirke, skole, teater, hotell, kontor, arbeidsplass, butikk eller liknende, skal du levere det til en ansatt (§ 3). Stedet har da ansvar for å ta vare på tingen. Melder ikke eieren seg og henter den innen rimelig tid, skal stedet levere den til politiet.

I praksis betyr dette at du ikke leverer en mobil du har funnet på toget direkte til politiet, men til konduktøren eller togselskapet. For slikt gods kan du ikke kreve finnerlønn (§ 9).

Hva politiet gjør, og hva eieren må gjøre

Når politiet tar imot hittegods, skal det gjøre de undersøkelsene som er rimelige for å finne eieren. Er godset verdifullt, bør funnet gjøres kjent ved oppslag, kunngjøring i en avis eller på annen hensiktsmessig måte (§ 6). Melder eieren seg og beviser eiendomsretten sin, får han godset mot å betale finnerlønn og andre kostnader.

Er godset ikke gitt tilbake innen tre måneder etter at politiet tok vare på det eller samtykket i at finneren gjorde det, skal det selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg (§ 7). Gods som trolig ikke kan gjøres om til penger, kan gis til finneren eller andre som ønsker det, eller behandles som avfall. Gods som ikke tåler å ligge, for eksempel matvarer eller blomster, kan selges før tremånedersfristen er ute (§ 8).

Melder eieren seg og beviser retten sin før salget, får han salgssummen etter at finnerlønn og kostnader er trukket fra. Ellers får finneren en tredjedel av salgssummen når kostnaden er trukket fra, og to tredjedeler går til statskassen. Det finneren eller eieren skal ha, faller til statskassen hvis han ikke melder seg og krever pengene innen tre måneder etter at han er varslet.

Eieren må kunne bevise at tingen er hans. Politiet kan be om at han beskriver tingen, viser kvittering, serienummer eller bilder av den, eller sier hva som ligger i lommeboken. Han må deretter betale finnerlønn og andre kostnader før han får tingen (§ 6). Gjelder det gods som er funnet på et sted som nevnt i § 3, kan det ikke kreves finnerlønn.

Finnerlønn

Finneren kan nekte å gi tingen fra seg før eieren har betalt en rimelig finnerlønn og dekket kostnadene han har hatt (§ 9). Blir partene ikke enige, fastsetter politiet hvor mye finneren skal ha. Loven sier at lønnen bør vanligvis ikke gå over 20 prosent for varer til og med 100 kroner (men ikke over 15 kroner), 15 prosent for varer opp til 500 kroner (men ikke over 50 kroner) og 10 prosent for varer over 500 kroner. Tallene er veiledende. Politiet tar også hensyn til hva slags gods det er, verdien, hvor det ble funnet og andre omstendigheter.

Straff for å beholde tingen

Den som ulovlig tilegner seg hittegods, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Den som ulovlig unnlater å anmelde en funnet gjenstand til politiet innen rimelig tid, eller å levere den inn, straffes med bot (§ 12). Det er altså et straffbart forhold både å beholde tingen og å la være å melde fra. Hvor langt «rimelig tid» rekker, avgjøres etter hva som er naturlig i situasjonen: en lommebok bør leveres samme dag eller dagen etter, mens en ting funnet under en lang tur kan ha en lengre frist.

Kort oppsummert

• Hittegods er løsøre noen har mistet mot sin vilje og en annen har funnet. Jordgravd eller lenge gjemt gods som ingen lenger kan finne eieren til, har egne regler.
• Vet du hvem som eier tingen, gir du den straks tilbake. Ellers melder du fra til politiet snarest og leverer den dit.
• Finner du noe på buss, hotell eller i butikk, leverer du det til de ansatte, og kan ikke kreve finnerlønn.
• Hittegods som ikke er hentet innen tre måneder, selges. Finneren får en tredjedel av salgssummen etter fradrag av kostnader.
• Å beholde hittegods straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder (§ 12).