Hevd av eiendomsrett eller bruksrett: forskjellene forklart
Eiendomshevd gir deg eiendomsretten til en ting når du har hatt den som din egen i 20 år. Brukshevd gir deg bare en bruksrett, for eksempel veirett, når du har brukt tingen som om du var bruksrettshaver, vanligvis i 20 år og i 50 år hvis bruken ikke viser seg av en fast innretning. I begge tilfeller må du være i aktsom god tro. Forskjellen avgjør om du blir eier eller bare får bruke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva hver av dem gir deg
Eiendomshevd (§ 2 i hevdsloven) gjør deg til eier. Du kan selge, pantsette og gi bort tingen, og du bestemmer selv hva den skal brukes til. Brukshevd (§ 7) gir deg en snevrere rett: du kan bruke tingen på den måten du har brukt den på, men eieren beholder eiendomsretten.
Eksempler gjør forskjellen konkret. Den som har brukt en stripe av naboens hage som sin egen hage, kan ha hevdet eiendomsrett til stripen. Den som har kjørt over naboens vei til en hytte, kan ha hevdet en veirett, mens veien fortsatt tilhører naboen. Hva retten rekker til, følger i hovedsak det bruken faktisk har vært.
Hvordan du skiller de to i praksis
Spørsmålet er hvordan du opptrådte. Eiendomshevd krever at du har hatt tingen som din egen. Brukshevd krever at du har brukt eller hatt tingen som om du var bruksrettshaver.
Det betyr at samme areal kan gi ulike utfall. Har du holdt gjerde, plantet busker, klippet plenen og aldri latt noen andre gå der, kan det peke mot at du eier. Har du bare gått eller kjørt over, uten å ta over arealet, er det en bruksrett. Hvis du bygde en garasje på naboens grunn og står der som eier, trekker det mot eiendom.
Du kan ikke velge selv. Retten ser på det som faktisk har skjedd, og hva du viste omverdenen.
Hevdstiden og de andre vilkårene
Hovedregelen er 20 år for begge. Reglene i §§ 2 til 6 gjelder også ved brukshevd (§ 7). Det betyr at kravet om bruk i sammenheng, aktsom god tro og at tingen ikke er på lån eller leie, gjelder begge steder.
Forskjellen kommer for bruksrett uten fast innretning. Da er hevdstiden 50 år (§ 8). Unntaket er rett til nødvendig veg og opplagsplass, som ikke har den lange fristen. 50 år gjelder også for rett til bruk for folket i en bygd, grend eller by.
For løsøre og verdipapirer er eiendomshevd 10 år (§ 2). Artikkelen handler om fast eiendom, og fristene for løsøre er altså en annen.
Ingrid og Kjetil
Ingrid Moen og Kjetil Ness er naboer. Ingrid har siden 2003 hatt en stripe på 40 kvadratmeter av Kjetils tomt som en del av hagen sin. Hun har satt opp et trehus der og aldri spurt om lov, fordi kartet viste at stripen var hennes. Samtidig kjører hun over Kjetils innkjørsel for å komme til garasjen bak huset, på en grusvei som er lagt ut i terrenget.
Stripen har hun brukt som eier i 23 år. Hun kan ha hevdet eiendomsrett til den. Innkjørselen har hun bare kjørt over, og vegen er opparbeidet med grus, så den er en fast innretning. Da er hevdstiden 20 år, og hun kan ha hevdet en veirett.
I det ene tilfellet er Ingrid eier av stripen. I det andre har hun en rett til å kjøre, men Kjetil eier grunnen. Kjetil kan fortsatt bruke innkjørselen selv, så lenge han ikke hindrer henne i å kjøre. Utfallet i begge tilfellene avhenger av om Ingrid var i aktsom god tro.
Mothevd, frihevd og panteretter
Hevd kan også virke motsatt. Brukes tingen i strid med en annen rett, faller den retten bort i den grad bruken går (mothevd, § 9). En bruksrett som rettshaveren lar ligge ubrukt i full hevdstid, faller bort når eieren hevder eiendomsretten eller har hatt tingen i hevdstid (frihevd, § 10).
Det er også forskjell på hva som skjer med pant. Når en nabo får eiendomsrett til et stykke av en eiendom ved hevd (grensehevd), får han stykket fritt for underpanterett (§ 10 b). Det gjelder ikke når du bare får en bruksrett.
Tinglysing og hva du kan gjøre
Hevd trenger ikke tinglysing, fordi tinglysingsloven § 21 sier at tinglysing ikke har betydning for rettserverv ved hevd. Vil du ha det på papiret, kan du be om en avtale med eieren eller reise sak. Du finner en kortere gjennomgang i brukshevd mot eiendomshevd. Hevder du en bruksrett, er det den bruken du faktisk har hatt, som setter rammene for hvor mye retten omfatter.
Kort oppsummert
- Eiendomshevd gir eiendomsrett etter 20 år som din egen. Brukshevd gir en begrenset rett som veirett.
- Begge krever aktsom god tro, sammenhengende bruk og at tingen ikke er på lån eller leie.
- Bruksrett uten fast innretning krever 50 år, med unntak for nødvendig veg og opplagsplass.
- Hvordan du opptrådte, avgjør om det er eiendom eller bruk.
- Hevd trenger ikke tinglysing.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.