Hvorfor en kjøpsundersøkelse ikke automatisk fjerner selgerens ansvar

Mange tror at når en kjøpsundersøkelse er gjennomført og konkluderer positivt, er saken avgjort, og selgeren fritatt for videre ansvar dersom noe likevel skulle vise seg galt. Slik er det ikke nødvendigvis. En kjøpsundersøkelse er et øyeblikksbilde basert på de undersøkelsene som faktisk ble gjort, og den fritar ikke selgeren for ansvar dersom det senere viser seg at hesten på undersøkelsestidspunktet faktisk hadde en tilstand som skulle vært fanget opp med normal aktsomhet, eller som forelå i en form som gjorde hesten dårligere enn forutsatt selv om den ikke var synlig i undersøkelsen. Det avgjørende blir dermed om tilstanden forelå på tidspunktet for undersøkelsen og overtakelsen, ikke om undersøkelsen konkluderte riktig. Samtidig er det viktig å være ærlig om at ikke alle tilstander lar seg oppdage selv med en grundig undersøkelse, og at dette svekker saken din dersom det viser seg at tilstanden var av en art som normalt ikke kan fanges opp på forhånd. Dette betyr ikke at kravet ditt faller bort automatisk i slike tilfeller, men at bevisbyrden og argumentasjonen din må bygge mer på selve tilstandens karakter og utviklingsforløp enn på at undersøkelsen i seg selv var mangelfull.

Slik vurderer du om undersøkelsen faktisk sviktet, eller om dette bare var uflaks

Det første du bør avklare, er hva undersøkelsen faktisk omfattet. Ble det tatt røntgen av det aktuelle området, eller var undersøkelsen begrenset til en klinisk vurdering uten bildediagnostikk? Jo mer begrenset den opprinnelige undersøkelsen var, desto lettere kan det være at en reell tilstand ble oversett uten at dette nødvendigvis var en feil fra veterinærens side, men fortsatt noe som forelå og som du dermed kan gjøre gjeldende mot selgeren. Deretter bør du be en ny veterinær om en vurdering av om tilstanden, ut fra sin art og utvikling, sannsynligvis var til stede på det opprinnelige undersøkelsestidspunktet, og om den burde vært fanget opp med de undersøkelsesmetodene som faktisk ble brukt. Er svaret ja på begge, har du et solid grunnlag. Er svaret at tilstanden trolig oppsto etter kjøpet, eller at den var av en type som ikke lar seg oppdage selv med grundig undersøkelse, står du svakere, men kan fortsatt ha en sak dersom tilstanden i realiteten forelå i spiren allerede da. Det kan også lønne seg å spørre den nye veterinæren om hvor vanlig det er at nettopp denne typen tilstand blir oversett i en standard kjøpsundersøkelse, siden det sier noe om hvor mye du bør legge i at den opprinnelige undersøkelsen konkluderte uten anmerkninger.

Da Dordis fant ut at kjøpsundersøkelsen ikke hadde fanget opp alt

Dordis kjøpte en hest etter en kjøpsundersøkelse som inkluderte røntgen av flere ledd, uten anmerkninger av betydning. Ett år senere begynte hesten å vise tegn til nedsatt prestasjonsevne, og en ny, grundigere undersøkelse avdekket forandringer i et ledd som ikke var røntgenfotografert i den opprinnelige undersøkelsen. Den nye veterinæren vurderte at forandringene sannsynligvis hadde vært under utvikling over lang tid, og at de trolig ville vært synlige allerede på kjøpstidspunktet dersom nettopp dette leddet hadde blitt røntgenfotografert. Dordis tok kontakt med selgeren, som var en næringsdrivende oppdretter, la frem begge vurderingene, og pekte på at den opprinnelige undersøkelsen ikke hadde dekket alle relevante områder. Saken endte med at oppdretteren og Dordis ble enige om et prisavslag som reflekterte hestens reduserte bruksverdi, etter at oppdretterens eget forsikringsselskap hadde vurdert dokumentasjonen. Dordis valgte å beholde hesten og tilpasse treningsopplegget til den nye situasjonen, i stedet for å kreve hele kjøpet hevet, siden hun mente hesten fortsatt kunne brukes godt innenfor visse rammer.

Slik går du frem hvis du mistenker at undersøkelsen sviktet

Skaff protokollen eller rapporten fra den opprinnelige kjøpsundersøkelsen, og se nøyaktig hva som ble undersøkt. Be en ny, uavhengig veterinær vurdere den aktuelle tilstanden opp mot dette, og spør konkret om tilstanden sannsynligvis forelå på det opprinnelige tidspunktet, og om den burde vært fanget opp gitt hva som faktisk ble undersøkt. Kontakt selgeren skriftlig med begge vurderingene, og vær tydelig på hvorfor du mener tilstanden forelå allerede ved kjøpet. Husk at kravet ditt normalt rettes mot selgeren, ikke mot veterinæren som utførte undersøkelsen, siden det er selgeren som er din avtalepart i kjøpet. Var det du selv, som kjøper, som bestilte og betalte for den opprinnelige kjøpsundersøkelsen, endrer ikke det utgangspunktet, siden formålet med undersøkelsen uansett var å gi begge parter et felles bilde av hestens tilstand ved kjøpet. Vær tydelig i henvendelsen din på hva du konkret krever, og sett en rimelig frist for tilbakemelding fra selgeren.

Kort oppsummert

  • En kjøpsundersøkelse som konkluderer positivt, fritar ikke automatisk selgeren for ansvar.
  • Avgjørende er om tilstanden faktisk forelå på undersøkelsestidspunktet, ikke om attesten var riktig utformet.
  • Se på hva undersøkelsen faktisk omfattet, siden en begrenset undersøkelse lettere kan ha oversett noe reelt.
  • En ny, uavhengig veterinærvurdering av tidspunkt og synlighet er avgjørende for saken din.
  • Rett kravet ditt mot selgeren, siden det er selgeren som er din avtalepart.