Må jeg ha fiskekort for å fiske i elva?
Ja, som hovedregel må du ha fiskekort for å fiske i elva. Grunneieren har enerett til fisket i elver og andre vassdrag, og fiskekortet er tillatelsen fra den som har fiskeretten. Unntakene gjelder blant annet barn under 16 år som fisker innlandsfisk med stang og håndsnøre, og fiske som er «fritt» etter lokal sedvane. Fisker du uten tillatelse, kan du straffes med bøter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du trenger fiskekort i elva
Hvis du lurer på om du må ha fiskekort for å fiske i elva, er utgangspunktet i lakse- og innlandsfiskloven at fisken i elven tilhører grunneieren. For innlandsfisk som ørret, harr og gjedde har grunneieren enerett til fiske i vassdraget så langt hans grunn går (§ 17). For laks, sjøørret og sjørøye, som loven kaller anadrome laksefisk, har grunneieren enerett til fiske i vassdraget (§ 16). Eneretten gjelder med de innskrenkningene som følger av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel.
Loven bruker ikke ordet fiskekort i disse paragrafene, men det er slik tillatelsen vanligvis gis. Kortet er et bevis på at den som har fiskeretten, har gitt deg lov til å fiske på bestemte vilkår. Uten et slikt kort, eller en annen tillatelse, har du ingen rett til å fiske, selv om elva ligger åpent i terrenget og alle kan gå langs den.
Hvem som selger kortet
Fiskeretten kan ligge hos ulike aktører:
- En eller flere private grunneiere. De slår seg ofte sammen i et grunneierlag, fiskelag eller elveeierlag som selger kort.
- Kommunen eller fylkeskommunen. De skal gi allmennheten et best mulig tilbud om fiske på egne eiendommer, blant annet ved salg av fiskekort (§ 23).
- Staten, når elva ligger på statsgrunn. På statsgrunn som ikke er statsallmenning, er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot fiskekort for dem som har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge (§ 22).
Fiskeretten kan være skilt fra eiendommen i inntil ti år om gangen (§ 19), så den som eier grunnen langs elva, er ikke alltid den som selger kortet. Spør du i nærmeste kommune eller på stedet, får du vanligvis vite hvem som administrerer fisket. Oppgi alltid hva du vil fiske etter, siden fiskekort ofte er delt opp etter art, sone og tidsrom.
Får ikke allmennheten rimelig adgang til fisket, kan departementet pålegge rettighetshaverne å selge kort eller leie ut fisket i inntil ti år om gangen, (§ 27). Prisen skal da settes til det som er vanlig for tilsvarende fiske.
Når du ikke trenger fiskekort
Det finnes noen få unntak:
- Barn under 16 år har rett til fiskekort uten vederlag der det selges kort, for å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre fra 1. januar til 20. august. Der det ikke selges kort, kan de fiske uten tillatelse. Unntaket gjelder ikke i vassdrag eller deler av vassdrag med anadrome laksefisk, og ikke i kunstige dammer (§ 18).
- Er fisket «fritt», fordi lokal sedvanerett eller annen særlig rettshjemmel gjør at det ikke tilhører grunneieren, gir departementet reglene for hvordan fisket skal forvaltes (§ 20).
- Eier du selv grunnen og fiskeretten, trenger du ikke tillatelse fra noen andre.
Merk at fiskeretten ikke alltid følger med når en tomt selges. Blir en mindre tomt skilt ut og får ikke eiendomsrett ut i vassdraget, følger det ikke fiskerett med, med mindre annet er avtalt (§ 19). Å bo ved elva er ikke det samme som å ha rett til å fiske i den.
Fiskekort er ikke alt: vilkår og avgift
Kortet gir deg rett til å fiske etter de vilkårene rettighetshaveren setter, og innenfor lovens rammer. Det kan gjelde sone, tid på døgnet, hvilke arter du kan ta og hvilket redskap du kan bruke. Departementet gir i tillegg forskrifter om redskap og fangst av innlandsfisk (§ 34), og i vassdrag med anadrome laksefisk gjelder reglene for dem også for innlandsfisk (§ 34 annet ledd).
Fisker du etter laks, sjøørret eller sjørøye, må du i tillegg betale statlig fiskeravgift hvis du er over 18 år (§ 30). Avgiften er ikke en erstatning for fiskekortet. Den som selger kortet, skal be om å se kvitteringen.
Amir i en ørretelv
Amir vil fiske ørret i en elv som renner forbi hytta til svigerfamilien. Elva ligger på land som tilhører tre gårdbrukere, og de har slått seg sammen i et grunneierlag. Amir finner ut at laget selger dagskort på nett og i butikken i bygda. Han kjøper kort for en dag og fisker med flue. Siden elva ikke har sjøørret eller laks over fossen, trenger han ikke betale fiskeravgift.
Nevøen hans Elias på 12 år er med. I dette vassdraget selges det kort, og siden Elias er under 16 år, har han rett til gratis kort for å fiske ørret med stang. Det gjelder fram til 20. august. Hadde elva hatt anadrome laksefisk, ville Elias ikke hatt denne retten, og han måtte hatt vanlig kort.
Hva skjer hvis du fisker uten kort
Den som krenker en annens rett ved å fiske, kan straffes med bøter (§ 49). Overtreder du reglene om redskap, fisketider eller forbudte metoder, er straffen bøter eller fengsel i inntil ett år, og Miljødirektoratet kan i stedet ilegge overtredelsesgebyr for enkelte brudd. Fangst og redskap kan i tillegg bli inndratt eller beslaglagt (§§ 47 og 47 a). Straffen og beslaget er nærmere beskrevet i artikkelen om fiske uten fiskekort.
Kort oppsummert
- Som hovedregel må du ha fiskekort for å fiske i elva, fordi grunneieren har enerett til fisket (§§ 16 og 17).
- Kortet selges av den som har fiskeretten: grunneierlaget, kommunen eller staten på statsgrunn.
- Barn under 16 kan fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre gratis fram til 20. august, men ikke i vassdrag med anadrome laksefisk.
- Fisker du etter laks, sjøørret eller sjørøye, må du også betale fiskeravgift hvis du er over 18 år.
- Fisker du uten tillatelse, kan du straffes med bøter. Vilkår på kortet må du følge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.