Kan jeg ha en amstaff-blanding i Norge?

Hva forskriften sier om blandinger

Forskrift om hunder § 1 forbyr å holde, avle eller innføre farlige hunder. Ordet «amerikansk staffordshire terrier» står på listen sammen med pitbullterrier, fila brasileiro, tosa inu og dogo argentino. Forskriften sier at hunder av disse typene «og blandinger der en eller flere av disse er med» anses som farlige hunder, uansett blandingsforhold.

Det er ikke noen nedre grense for hvor stor del av hunden som må stamme fra en forbudt rase. Verken en fjerdedel eller en åttedel gjør hunden lovlig. Det er nok at en forbudt rase er «med».

Forskriften er hjemlet i hundeloven § 19 siste ledd, som gir Kongen adgang til å forby farlige hunder og å kreve dokumentasjon av hundens rase eller type.

Amstaff og staffordshire bull terrier

Amerikansk staffordshire terrier, ofte kalt amstaff, er en annen rase enn staffordshire bull terrier. Forskriften nevner bare den første. En ren staffordshire bull terrier er ikke på listen, og dermed ikke forbudt etter forskriften.

Forvekslingen er likevel hyppig. De to rasene ser nokså like ut, og mange blandinger har et utseende som gjør det vanskelig å si hva som er i hunden. Det er her problemene oppstår i praksis: ikke i reglene, men i bevisene. Politiet vil spørre etter dokumentasjon, og den som ikke kan vise hva hunden er, risikerer at den regnes som en farlig hund.

Hvordan du kan dokumentere at hunden er lovlig

Forskriften § 2 sier at politi og tollmyndigheter kan kreve at holderen dokumenterer rase eller type når det er tvil. Som minstedokumentasjon, etter at hunden er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er merket med microchip, og at chipen knytter hunden til et registreringsbevis med DNA-koding og tilknyttet stamtavle. Politiet kan i særskilte tilfeller godta annen dokumentasjon.

En hund uten stamtavle, for eksempel en blandingshund fra et utenlandsk dyrehjem, har ingen slik dokumentasjon. Da regnes hunden som farlig dersom bevisene ikke fjerner tvilen. Utseendet alene løser det ikke. Forskriften peker på microchip, DNA-registrering og stamtavle.

En privat DNA-test av en blandingshund er ikke nevnt i forskriften. Hvor mye politiet legger vekt på den, må avgjøres konkret.

Hunder som var lovlige før 2004

Forskriften § 3 gjør unntak for hunder som var lovlig avlet, innført eller holdt før forskriften ble vedtatt i august 2004. Disse kan beholdes og kan også tas med tilbake til Norge etter utenlandsreiser. Hunden kan ikke brukes i avl, selges eller omplasseres, og må ha identitetsmerke knyttet til et registreringsbevis som opplyser om eierens navn og adresse og viser at hunden er avlet, innført eller holdt før forskriften. Angriper hunden et menneske, faller unntaket bort.

Unntaket gjelder bare hunder som allerede fantes den gang. Det kan ikke brukes av noen som har tatt hund i dag, og heller ikke av en ny eier som overtar en slik hund.

Hva det koster å ha en forbudt hund

Holderen kan bli pålagt å dekke kostnadene ved forvaring og andre tiltak politiet gjør (hundeloven § 26). Brudd på forbudet kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder (§ 28), og politiet kan forby en person å ha med hund å gjøre (§ 22).

Kort oppsummert

• Amstaff blanding lov i Norge: forbudt, for forskriften forbyr amerikansk staffordshire terrier og alle blandinger der den er med, uansett blandingsforhold.
• Staffordshire bull terrier står ikke på listen, men er lett å forveksle, og da er dokumentasjonen utslagsgivende.
• Ved tvil kan politiet og tollen kreve microchip, DNA-registreringsbevis og stamtavle. Mangler de, regnes hunden som farlig.
• Bare hunder som var lovlige før august 2004, kan beholdes, med strenge vilkår.
• Politiet kan vedta avliving eller utførsel, og brudd kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.