Grensepåvisning eller klarlegging av grense: forskjellen forklart
Matrikkellova har en egen sak som heter klarlegging av eksisterende grense: kommunen holder en oppmålingsforretning og fører resultatet inn i matrikkelen. Grensepåvisning er et hverdagsord for at en landmåler viser i marka hvor en allerede kjent grense går. Klarlegging er den formelle saken som gir grensen en avklart plass i registeret. Det er eieren eller festeren som kan kreve den, og kommunen kan ta gebyr for arbeidet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva grensepåvisning betyr i praksis
Ordet grensepåvisning står ikke i matrikkellova. Folk bruker det om at noen med måleutstyr går langs en grense og viser hvor den ligger, ofte fordi gjerdet, hekken eller en gammel stein ikke stemmer med hukommelsen til noen av naboene.
Å få vist en grense i marka er noe annet enn å få den avklart i registeret. En landmåler kan stå på tomta og peke ut punkter uten at noe blir ført inn i matrikkelen. Når resultatet skal ha varig virkning i registeret, må det gjøres som en egen sak etter loven.
Ordene overlapper i dagligtale, og kommunene bruker dem ulikt. Det du bør se på, er hva saken faktisk skal gi deg: en vist grense du kan bruke i et byggeprosjekt, eller en registrert grense som både du, naboen og senere kjøpere kan slå opp.
Klarlegging av eksisterende grense i matrikkellova
Matrikkellova § 17 handler om matrikkelføring av klarlegging av eksisterende grenser, punktfeste og stedbundne rettigheter, utført som en særskilt forretning. Loven § 6 krever oppmålingsforretning før en slik klarlegging kan føres inn i matrikkelen.
En oppmålingsforretning skal ifølge § 33 klarlegge og beskrive grenser og rettigheter i tråd med påstandene til partene og de dokumentene som legges fram. Den som utfører forretningen, skal ivareta interessene til alle parter og følge god landmålerskikk. Landmåleren fastsetter altså ikke en ny grense etter eget skjønn. Utgangspunktet er hva partene hevder og hva dokumentene viser.
Klarlegging gjelder grenser som allerede finnes. Skal det opprettes en ny eiendom eller flyttes en grense, er det andre bestemmelser som gjelder, for eksempel om arealoverføring i § 15 og grensejustering i § 16.
Hvem som kan kreve klarlegging, og når kommunen avviser
Kravet kan settes fram av den som har grunnboksheimel (registrert rett i grunnboken) som eier eller fester av eiendommen. Staten, statsforetak, fylkeskommunen og kommunen kan også kreve det. En leietaker eller en nabo uten registrert rett til eiendommen kan ikke selv kreve klarlegging av grensen.
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring etter et regulativ som kommunestyret vedtar. Etter § 32 kan gebyrene til sammen ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med arbeidet. Gebyrnivået er derfor ikke likt i alle kommuner, og du finner det i kommunens gebyrregulativ.
Etter § 35 kan kommunen avvise et krav om klarlegging av en eksisterende grense dersom det tidligere er holdt oppmålingsforretning, eller tilsvarende forretning etter eldre eller annen lov, over den samme grensen. Tanken er at en grense som allerede er klarlagt i en forretning, ikke skal klarlegges på nytt hver gang noen er i tvil.
Avslag på et krav om oppmålingsforretning kan påklages, jf. § 46. Fristen og klageinstansen kommer fram av vedtaket du får.
Matrikkellova § 19 gir kommunen en annen vei. Kommunen kan uten oppmålingsforretning ta inn i matrikkelen en henvisning til en avtale om hvor en eksisterende grense går, så lenge grensen ikke tidligere er fastlagt i en forretning. Da blir selve avtalen registrert, ikke en ny måling.
Mehmet og Sigrun med to kartutgaver
Mehmet kjøpte en enebolig for fire år siden. Skjøtet og kartet han fikk av megleren viser en tomt der grensen mot Sigrun går i en rett linje. Hekken på Sigruns side står omtrent en meter innenfor den linjen slik Mehmet leser kartet. Sigrun mener hekken står på grensen, slik den alltid har gjort.
De blir enige om å la en landmåler vurdere saken. Mehmet krever klarlegging hos kommunen, siden han er registrert eier. Kommunen undersøker om grensen er målt i en tidligere forretning. Det er den ikke, og kravet blir behandlet. Landmåleren varsler begge, går gjennom dokumentene og lytter til hva begge mener. Er de enige om resultatet, blir grensen målt og ført inn i matrikkelen.
Gebyret sendes til Mehmet, som krevde forretningen. Det står dem fritt å avtale at Sigrun dekker halvparten, men en slik avtale binder ikke kommunen.
Når naboene ikke er enige
En oppmålingsforretning kan bygge på det partene hevder og på dokumentene, men den avgjør ikke en reell tvist om eiendomsrett. Er naboene uenige om hvor grensen går, kan saken tas til jordskifteretten, som etter jordskiftelova § 4-2 kan fastsette grenser for fast eiendom som egen sak. Domstolene kan også avgjøre slike tvister.
Opplysninger om grenser i matrikkelen kan etter § 26 bare endres på grunnlag av ny oppmålingsforretning, rettskraftig avgjørelse fra domstolene eller avtale mellom partene. Kommunen kan i tillegg rette opplysninger som er feil på grunn av registreringsfeil. Les mer om grensegangssaker i jordskifteretten.
Kort oppsummert
- Grensepåvisning er et hverdagsord. Loven har en egen sak som heter klarlegging av eksisterende grense, regulert i matrikkellova § 17.
- Klarlegging skjer i en oppmålingsforretning, og resultatet føres inn i matrikkelen.
- Eieren eller festeren med registrert rett kan kreve klarlegging. Kommunen tar gebyr, og gebyret kan ikke overstige kommunens nødvendige kostnader.
- Kommunen kan avvise kravet når grensen tidligere er klarlagt i en forretning.
- Er naboene uenige om hvor grensen går, avgjøres tvisten av jordskifteretten eller domstolene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.