Glemt å melde flytting: dette kan skje
Glemmer du å melde flytting, har du brutt meldeplikten i folkeregisterloven § 6-1, som gir deg åtte dager. Registeret viser da fortsatt den gamle adressen, og offentlige myndigheter kan sende post og vedtak dit. Skattekontoret kan kontrollere hvor du bor og kreve opplysninger av deg, og den som ikke gir dem, kan få overtredelsesgebyr. Løsningen er å melde flyttingen så snart du kan.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Konsekvenser av å ikke melde flytting
Folkeregisterloven § 6-1 pålegger den som endrer bosted innen en norsk kommune eller mellom norske kommuner å melde det til skattekontoret innen åtte dager etter flyttingen. Glemmer du det, har du brutt meldeplikten.
Det betyr ikke at du automatisk får en regning. Loven knytter ikke en bot til selve forsinkelsen i § 6-1. Konsekvensene kommer andre veier, og de er ofte mer praktiske enn rent juridiske.
Registeret viser fortsatt den gamle adressen
Folkeregisteret er den adressen det offentlige bruker. Du registreres med bosted der du regelmessig tar døgnhvilen din (§ 5-1), men registeret blir bare oppdatert hvis noen sier fra, eller hvis det oppdages. Frem til det skjer, står den gamle adressen.
Det får noen konsekvenser du kan merke:
- Brev fra skatteetaten, kommunen, politiet og domstolene sendes til adressen i registeret.
- Valgloven § 2-4 lar valgmyndighetene hente de opplysningene fra folkeregisteret som trengs for å gjennomføre valg. Etter § 2-6 skal du manntallsføres i den kommunen du var folkeregistrert som bosatt i 30. juni i valgåret.
Går et vedtak med klagefrist eller et krav med betalingsfrist til en adresse du ikke lenger bor på, kan du gå glipp av fristen. Hvilke regler som gjelder for mottak av post, avhenger av saksområdet, og dem har jeg ikke gått gjennom her.
Kontroll av adressen
Registermyndigheten kan kontrollere en bostedsadresse hvis den har mistanke om at adressen er feil. Etter § 11-2 kan den be om en nærmere redegjørelse fra deg. Den kan også innhente opplysninger fra huseier eller utleier om hvem som bor eller oppholder seg på eiendommen. Den kan hente opplysninger fra posttilbyder, ekomtilbyder, nettselskap og strømleverandør om kundeforholdet ditt.
Etter § 11-1 plikter personer over 15 år som oppholder seg i Norge, å gi opplysninger om blant annet navn, adresse, yrke og statsborgerskap etter henvendelse fra registermyndigheten. Har du gitt uriktige eller ufullstendige meldinger, plikter du å møte på skattekontoret for å forklare deg, og kan bli bedt om dokumentasjon.
Overtredelsesgebyr
Registermyndigheten kan etter § 12-1 ilegge overtredelsesgebyr overfor den som ikke oppfyller opplysningsplikten etter § 11-1 og deler av § 11-2. Fysiske personer kan bare få gebyr ved forsett eller uaktsomhet. Taket er 15 ganger rettsgebyret.
Gebyret kan helt eller delvis ettergis hvis det gjøres sannsynlig at manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor din kontroll, eller hvis særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Et endelig vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Gebyret er altså knyttet til opplysningsplikten når registermyndigheten spør, og ikke direkte til at du var sen med flyttemeldingen. Ignorerer du henvendelser om hvor du bor, øker risikoen.
Hvorfor registeret skal stemme
Folkeregisteret er et felles register som mange bruker. Skattekontoret er registermyndighet, men kommuner, domstoler og andre bygger på adressen der. Valgloven § 2-4 sier for eksempel at departementet, fylkeskommuner og kommuner uten hinder av taushetsplikt kan hente de opplysningene fra folkeregisteret som trengs for å gjennomføre valg.
Det gir en enkel regel for deg: stemmer ikke registeret, er det du som ikke har gjort jobben. Rettelsen koster deg normalt ingenting, men en feil adresse kan koste deg tid og tapte frister.
Noen ganger oppdager skattekontoret en feil adresse selv. Da får du en henvendelse, og det er svaret ditt på den som avgjør hvor alvorlig saken blir.
Vegard
Vegard flyttet fra en leilighet i Bergen til en annen i samme by i mars. Han tenkte at han ville ordne adressen «senere». I september får han en henvendelse fra skattekontoret om at de har mottatt opplysninger om at han ikke bor på den registrerte adressen, og at de ber om en redegjørelse.
Vegard svarer innen fristen, oppgir flyttedatoen og melder flyttingen. Skattekontoret registrerer den nye adressen. Det gjenstår at han i seks måneder har hatt post på feil sted, blant annet et brev fra kommunen som han måtte ringe for å få på nytt.
Hadde han ikke svart på henvendelsen, kunne han risikert gebyr etter § 12-1. Siden han svarte og rettet opp, er det mindre sannsynlig.
Hva du kan gjøre nå
Meld flyttingen straks. Oppgi den faktiske flyttedatoen, ikke datoen du melder. Får du spørsmål fra skattekontoret om hvor du bor, svar raskt og ærlig.
Er du usikker på om noen viktig post har gått til feil adresse, kontakt avsenderne. Gjelder det en sak med frist, for eksempel et vedtak du kan klage på, kan du be om ny frist eller opplysning om hva som ble sendt. Hva fristene er, avhenger av sakstypen.
Kort oppsummert
- Glemmer du å melde flytting, bryter du meldeplikten i folkeregisterloven § 6-1 (åtte dager).
- Registeret viser den gamle adressen, og det offentlige sender post og vedtak dit.
- Skattekontoret kan kontrollere adressen og kreve opplysninger av deg (§ 11-2).
- Gebyr kan ilegges den som ikke gir opplysninger når registermyndigheten ber om det (§ 12-1).
- Meld flyttingen så snart du kan, og svar på henvendelser.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.