Gjelder varslingsplikten ved prisendring også for spotprisavtaler?

Ja — kapittel 4 A skiller ikke mellom pristyper

Energiloven § 4 A-1 er formulert generelt: bestemmelsen gjelder «avtaler om kjøp av strøm» mellom kraftleverandør og forbruker, uten å skille mellom fastprisavtaler, variabelprisavtaler eller spotprisavtaler. Varslingsplikten i § 4 A-4 gjelder derfor i utgangspunktet like fullt for deg som har en spotprisavtale, som for de med fastpris. Har leverandøren din en spotprisavtale med et fast påslag per kilowattime, er en økning i dette påslaget en ugunstig endring som krever samme skriftlige varsel med 30 dagers frist som en tilsvarende endring i en fastprisavtale.

Dette er en naturlig konsekvens av at lovgiver har ønsket et likt minstevern for alle forbrukere, uavhengig av hvilken avtaleform de har valgt. Ville varslingsplikten bare gjelde fastprisavtaler, ville leverandørene i praksis kunne omgå hele regelverket ved å flytte alle kunder over på spotprisavtaler med et fritt justerbart påslag.

Hva som faktisk varierer i en spotprisavtale uten varsel

Det som ikke krever eget 30-dagers varsel, er selve den løpende spotprisen på kraftbørsen, altså den timeprisen strømmen omsettes for i engrosmarkedet. Denne prisen svinger etter tilbud og etterspørsel og er noe du på forhånd har akseptert skal variere når du valgte en spotprisavtale — det er selve poenget med avtaletypen. Å kreve at hver eneste times prisendring skulle vært varslet 30 dager i forveien, ville vært praktisk umulig og gir ingen mening opp mot formålet med regelen, som er å beskytte deg mot endringer leverandøren selv bestemmer over.

Det samme gjelder for den delen av regningen som styres av nettleie, siden nettselskapet er en annen aktør enn kraftleverandøren og reguleres av eget regelverk for fastsettelse av nettariffer, ikke av energiloven kapittel 4 A om kraftleveringsavtalen.

Påslag og fastledd er ikke det samme som spotprisen

Skillet går derfor mellom det som følger automatisk av kraftmarkedet, og det leverandøren selv fastsetter som en del av avtalevilkårene. Påslaget leverandøren legger oppå spotprisen, samt et eventuelt fast månedsbeløp, er begge eksempler på elementer leverandøren har full kontroll over, og en økning i disse elementene omfattes fullt ut av varslingsplikten. Har spotprisavtalen din blitt merkbart dyrere uten at det skyldes markedsprisen, bør du undersøke om det er påslaget eller fastleddet som har økt, og om denne økningen faktisk ble varslet skriftlig i tide.

Enkelte leverandører opererer også med et rabattert påslag de første månedene, som deretter går opp til en høyere, ordinær sats. En slik forhåndsavtalt overgang bør fremgå klart allerede i den opprinnelige avtalen; er den ikke tilstrekkelig presist beskrevet der, kan den nye, høyere satsen regnes som en selvstendig endring som må varsles på ordinær måte.

Slik vet du om endringen krever varsel

Sjekk fakturaen din og sammenlign hvordan de ulike kostnadselementene har utviklet seg over tid: spotprisen finner du normalt igjen i offentlig tilgjengelig kraftbørsstatistikk og bør stemme med det som faktureres, mens påslag og fastbeløp bør fremgå som egne poster. Har et av disse elementene økt uten at du har mottatt et skriftlig varsel om nettopp den endringen minst 30 dager i forveien, har leverandøren brutt varslingsplikten på samme måte som ved enhver annen type strømavtale, og du har krav på gammel pris i mellomtiden samt rett til kostnadsfri oppsigelse.

Er du usikker på hvordan fakturaen er bygget opp, kan du be leverandøren om en skriftlig oversikt over hvordan totalprisen din er sammensatt måned for måned. De fleste seriøse leverandører oppgir dette rutinemessig, og en slik oversikt gjør det langt enklere å oppdage om det er markedsprisen eller leverandørens eget påslag som har drevet regningen opp.

Har du valgt den statlige fastprisordningen Norgespris i stedet for en ordinær spotprisavtale, gjelder for øvrig et eget regelverk for hvordan prisen fastsettes og eventuelt endres, siden satsen der bestemmes sentralt gjennom forskrift og ikke av den enkelte kraftleverandøren. De to ordningene bør derfor ikke forveksles når du vurderer hvilke rettigheter du har ved en prisendring — har du en ordinær avtale hos en kraftleverandør, uansett om den er spotpris- eller fastprisbasert, er det energiloven kapittel 4 A som regulerer varslingen.

Oppsummert er hovedregelen enkel å huske: alt leverandøren selv bestemmer over, skal varsles dersom det gjør avtalen dyrere for deg. Alt markedet bestemmer over, uten at leverandøren har noen innflytelse, faller utenfor varslingsplikten fordi det ikke er en beslutning leverandøren tar på dine vegne.

Skulle du likevel oppleve å bli møtt med en påstand fra kundeservice om at «spotprisavtaler ikke omfattes av varslingsreglene», bør du be om at dette begrunnes skriftlig og med henvisning til konkret lovtekst. En slik generell påstand har lite hold i energiloven § 4 A-1, som ikke skiller mellom avtaletyper når det gjelder hvilke avtaler kapittel 4 A gjelder for.

Kort oppsummert

Ja, varslingsplikten ved prisendring gjelder også spotprisavtaler, fordi energiloven § 4 A-1 ikke skiller mellom pristyper. Det du ikke får eget varsel om, er de løpende svingningene i selve spotprisen — det er en del av avtalen du allerede har akseptert. Øker derimot leverandørens eget påslag eller fastbeløpet, gjelder samme 30-dagers varslingskrav og samme rettigheter som for enhver annen prisøkning.