Gjelder slitertillegget i alle AFP-bedrifter?
Nei. Slitertillegget gjelder bare hvis du var ansatt i en bedrift som er med i sliterordningen eller SO Spekter da AFP-en startet. Å være i en AFP-bedrift er ikke nok, for sliterordningen er en egen tilslutning ved siden av AFP. Spør arbeidsgiveren eller Fellesordningen for AFP om hvilken ordning bedriften din er med i, før du planlegger med tillegget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ordninger som ofte blandes sammen
AFP i privat sektor og slitertillegget høres ut som én pakke, men de er to ordninger med hver sin tilslutning. AFP er en livsvarig pensjon som du har rett til når du oppfyller vilkårene i vedtektene til Fellesordningen for AFP (avtalefestet pensjon, en tariffbasert tilleggspensjon). Slitertillegget er en ekstra ytelse som kommer i tillegg, og som bare noen får.
Fellesordningen for AFP administrerer begge deler. Det er likevel ikke slik at alle bedrifter som betaler inn til AFP, automatisk er med i sliterordningen. Bedriften må være tilsluttet sliterordningen gjennom tariffavtalen sin, eller være med i SO Spekter, som er den tilsvarende ordningen i Spekter-området.
Hva som må stemme for at du får slitertillegg
Ifølge Fellesordningens søknadsskjema og informasjonsmateriell må du oppfylle disse hovedvilkårene:
- Du må ha fått innvilget AFP i privat sektor. Uten AFP blir det ikke noe slitertillegg.
- Du må ha vært ansatt i et foretak som var tilsluttet sliterordningen eller SO Spekter på uttakstidspunktet for AFP.
- Du må ta ut AFP ved 62, 63 eller 64 år, og ikke ha arbeidsinntekt ved siden av.
- Ordningen gjelder bare for årskull fra og med 1957. Skatteetaten beskriver tillegget som en ytelse til dem som starter AFP-uttaket ved 62, 63 eller 64 år.
Det er det andre punktet som gjør at ikke alle AFP-bedrifter gir slitertillegg. Tidspunktet som teller, er den dagen AFP-en starter. Hvor du jobbet ti år tidligere, spiller ingen rolle for akkurat dette vilkåret.
Hvorfor bedriften din kan stå utenfor
Sliterordningen kom inn i tariffoppgjørene i 2018 og har gjeldt fra 1. januar 2019. Den er avtalt mellom partene i arbeidslivet, og bedriftene betaler en egen premie for den. Bedrifter som ikke er bundet av en tariffavtale med sliterordning, er derfor ikke med, selv om de er med i AFP.
AFP-ordningen har et eget regelverk for hvilke bedrifter som er med. Det står blant annet i AFP-tilskottsloven, som sier at vedtektene kan utfylle og presisere kravene til hvilken bedrift du må jobbe i. Slitertillegget er derimot regulert i ordningens egne regler. Spekter-området har et eget regelverk, «Regler om slitertillegg fra SO Spekter», som Fellesordningen oppdaterte i september 2025.
Slik finner du ut om din bedrift er med
Det finnes ingen merkelapp i arbeidskontrakten som viser dette. Du må spørre. Disse stedene kan svare:
- Arbeidsgiveren eller lønnsavdelingen. De vet hvilken tariffavtale bedriften er bundet av, og om det betales premie til sliterordningen.
- Fellesordningen for AFP. De administrerer ordningen og kan si om bedriften er registrert.
- Den lokale tillitsvalgte, som kjenner tariffavtalen.
Spør tidlig. Tilslutningen som gjelder, er den du har på uttakstidspunktet. Skifter du jobb i 62-årsalderen, kan det derfor avgjøre om du får tillegget, også når AFP-en din ellers er trygg.
Marit og Bjørn
Marit og Bjørn er jevnaldrende, født i 1964, og begge jobber på lager. Marit er ansatt i en tariffbundet produksjonsbedrift. Bjørn er ansatt i en liten grossist som er med i AFP, men som ikke har tariffavtale med sliterordning.
Begge fyller 62 i 2026 og oppfyller AFP-vilkårene, med 7 av 9 år i AFP-bedrifter. Begge søker AFP fra måneden etter fødselsdagen og har ingen arbeidsinntekt ved siden av. Marit får AFP og slitertillegg. Bjørn får AFP, men ikke slitertillegg, fordi bedriften hans ikke var med i sliterordningen da AFP-en startet. Hvis Bjørn hadde vært ansatt i bedriften til Marit på uttaksdagen, hadde han fått tillegget.
Forskjellen mellom dem ligger ikke i AFP-retten, bare i hvilken tilslutning arbeidsgiveren har.
Hva du kan gjøre hvis du har bedriften utenfor
Er bedriften din ikke med, har du ikke rett til slitertillegget. Du kan fortsatt ha full AFP-rett. Sjekk da hva AFP-en gir deg alene, og sammenlign med alderspensjon fra folketrygden. Forskjellen på alderspensjon og AFP er forklart i en egen artikkel.
Vurderer du å bytte jobb for å komme inn under ordningen, må du huske at AFP-vilkårene dine også må holde. Vilkårene for AFP i privat sektor gjelder uansett hvor du ender.
Hva slitertillegget er, og hva som ikke avhenger av bedriften
Slitertillegget utbetales som en månedlig ytelse, ifølge Fellesordningens informasjonsmateriell til fylte 80 år eller til du dør. Skatteetaten behandler det som en kontantytelse som du betaler skatt av. Det er en egen ytelse som Fellesordningen avgjør, og som kommer i tillegg til AFP-en.
Inntektsgrensene og beløpene hører til regelverket for selve tillegget. De er behandlet i egne artikler om vilkår og inntektsgrense for slitertillegget og er ikke tema her. Her er det bare spørsmålet om bedriften som teller. Alle AFP-vilkårene gjelder dessuten fortsatt, så du må uansett oppfylle vilkårene for AFP i privat sektor for å få tillegget.
Kort oppsummert
- Slitertillegget er en egen ytelse ved siden av AFP, og krever at bedriften er med i sliterordningen eller SO Spekter.
- Det er tilslutningen på dagen AFP-en starter som teller.
- Du må ha fått innvilget AFP, ta den ut ved 62, 63 eller 64 år og ikke ha arbeidsinntekt ved siden av.
- Hvilke bedrifter som er med, avgjøres av tariffavtalen, så spør arbeidsgiveren eller Fellesordningen for AFP.
- Er bedriften utenfor, kan du fortsatt ha full AFP-rett uten slitertillegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.