Gjelder samme regler for gratis og betalte abonnementer?
Trolig ja, i alle fall når tjenesten formelt er gratis fordi vederlaget består i personopplysninger i stedet for penger. Digitalytelsesloven bygger flere steder på at personopplysninger kan regnes som vederlag, og §§ 41-43 om endringsrett og kostnadsfri oppsigelse antas å gjelde uavhengig av om «betalingen» skjer i kroner eller i data — men eksakt grensedragning er ikke uttømmende avklart.
En app er gratis å laste ned. Du betaler ingenting i kroner, men du godtar at appen samler inn og bruker en rekke opplysninger om deg. Etter en oppdatering endres appens vilkår vesentlig, uten at du blir bedt om et nytt samtykke. Har du samme rettigheter som en betalende abonnent ville hatt? Spørsmålet blir stadig mer aktuelt ettersom flere og flere tjenester finansierer seg gjennom data i stedet for kroner, uten at forbrukerens beskyttelse nødvendigvis burde være svakere av den grunn.
Hva betyr det at et abonnement er «gratis» i digitalytelseslovens forstand?
Digitalytelsesloven bygger på en bredere forståelse av hva som utgjør et vederlag enn bare kroner og øre. Loven anerkjenner at forbrukeren i mange digitale tjenester «betaler» ved å gi fra seg personopplysninger som deretter brukes kommersielt, for eksempel til målrettet reklame. Er tjenesten bygget opp på denne måten, er den ikke nødvendigvis «gratis» i rettslig forstand selv om ingen kronebeløp trekkes fra kontoen din. Ordet «gratis» i dagligtale beskriver bare at ingen betaling skjer i penger — det sier ingenting om hvorvidt forbrukeren gir fra seg noe annet av verdi, og loven er nettopp laget for å se gjennom denne språklige forenklingen.
Regnes personopplysninger som vederlag etter loven?
Ja, digitalytelsesloven har bestemmelser som eksplisitt bygger på at personopplysninger kan utgjøre vederlaget i en avtale om digital ytelse. Et tydelig eksempel er § 24 om heving ved mangel, der loven senker terskelen for å heve avtalen når vederlaget nettopp er personopplysninger i stedet for penger. Dette viser at lovgiver har tatt høyde for denne typen forretningsmodeller, ikke bare de tradisjonelle betalte abonnementene. Bakgrunnen er enkel: mange av de mest brukte tjenestene i det digitale hverdagslivet er nettopp finansiert på denne måten, og en forbrukerlov som bare beskyttet betalende kunder, ville i praksis latt store deler av markedet stå uten reell beskyttelse.
Hva sier §§ 41-43 om endringer i tjenester der du «betaler» med data?
Digitalytelsesloven §§ 41-43 gir forbrukeren rett til kostnadsfri oppsigelse dersom leverandøren gjør en endring i den løpende ytelsen som samlet sett er negativ og ikke uvesentlig, uansett om vederlaget teller i kroner eller i innsamlede opplysninger. Reglene skiller ikke uttrykkelig mellom tjenester betalt med penger og tjenester betalt med personopplysninger. Ettersom loven andre steder klart likestiller de to formene for vederlag, er det nærliggende — men ikke hundre prosent avklart i alle detaljer — at også retten til kostnadsfri oppsigelse ved negative endringer gjelder uavhengig av betalingsform.
Er terskelen for å si opp lavere når vederlaget er personopplysninger?
For selve hevingsretten ved mangel er svaret et nokså klart ja, jamfør § 24. For den løpende endringsretten i §§ 41-43 er det mer usikkert om terskelen er lavere, eller bare den samme «ikke uvesentlig»-vurderingen anvendt på et annet grunnlag. Det som uansett er klart, er at forbrukeren ikke mister beskyttelsen sin bare fordi tjenesten er «gratis» i dagligtale — vurderingen må ta utgangspunkt i hva forbrukeren faktisk gir fra seg, ikke bare om det står et kronebeløp i vilkårene. Denne tenkemåten gjenspeiler et bredere poeng i moderne forbrukerrett: verdioverføringen mellom forbruker og leverandør kan skje på flere måter enn gjennom et rent kjøp, og loven forsøker å fange opp dette i stedet for å bare regulere de tradisjonelle, betalte avtalene.
Hvordan sier jeg opp en gratis, datadrevet tjeneste som endrer vilkårene?
Send en skriftlig oppsigelse der du viser til den konkrete endringen, og til at du anser den som en ikke uvesentlig negativ endring i avtalen. Be samtidig om at dine personopplysninger slettes eller ikke lenger brukes til de formålene den nye avtalen la opp til, med mindre du har inngått en ny, informert avtale om dette. Er du usikker på om endringen faktisk er «ikke uvesentlig», kan Forbrukerrådet gi veiledning om vurderingen.
Har jeg noe krav dersom appen bare endrer hvordan dataene mine brukes internt?
Det korte svaret er trolig ja, i alle fall dersom endringen gjør ytelsen samlet sett dårligere for deg som forbruker. En intern endring i hvordan opplysningene brukes, kan for eksempel bety at du eksponeres for mer målrettet reklame, at data deles med flere tredjeparter enn før, eller at tjenesten samler inn flere typer opplysninger enn opprinnelig avtalt. Dette er nettopp den typen endring i selve vederlagsforholdet som §§ 41-43 tar sikte på å fange opp, selv om det ikke dreier seg om noe kronebeløp. Er endringen liten og ikke merkbar for deg som bruker, er det derimot mindre sannsynlig at terskelen for «ikke uvesentlig» er nådd, på samme måte som en ubetydelig prisendring heller ikke ville utløst en tilsvarende rett i et betalt abonnement.
Kort oppsummert
Digitalytelsesloven likestiller flere steder personopplysninger med penger som vederlag, og alt tyder på at også reglene om endringsrett og kostnadsfri oppsigelse i §§ 41-43 gjelder uavhengig av betalingsform — men den nøyaktige grensedragningen mellom penger og data som vederlag er ikke uttømmende avklart i alle sammenhenger.