Gjelder samme kWh-grense for hytta som for boligen?

5 000 kWh for boligen, 1 000 kWh for hytta

Forskjellen mellom de to grensene er betydelig — fritidsboligens grense er en femtedel av primærboligens. Bakgrunnen er at en hytte normalt har et langt lavere strømforbruk enn en helårsbolig, siden den ikke er bebodd hele tiden og ofte har et enklere oppvarmingsbehov. 5 000 kWh i måneden dekker forbruket til de aller fleste norske husholdninger med normal oppvarming, mens 1 000 kWh anses tilstrekkelig for typisk hyttebruk, selv med elektrisk oppvarming i perioder for å holde bygningen frostfri.

En typisk isolert fritidsbolig med elektrisk grunnvarme holdt på lavt nivå gjennom vinteren bruker gjerne mellom 400 og 800 kWh i en kald måned når den står tom det meste av tiden, og opp mot 1 000–1 500 kWh i måneder med mye bruk, for eksempel juleferien eller en vinterferieuke med full oppvarming og varmt vann. Grensen på 1 000 kWh treffer altså godt for normal bruk, men en hytte som brukes hyppig og varmes opp til vanlig boligtemperatur gjennom en hel kald måned, kan i enkelte tilfeller overstige grensen. En dårlig isolert eldre hytte uten moderne varmepumpe vil generelt ligge nærmere den øvre enden av dette spennet enn en nyere, godt isolert fritidsbolig med effektiv oppvarming.

Hvorfor fritidsboliger har en lavere grense

Ordningen er innrettet for å avlaste husholdningenes faste, nødvendige strømutgifter — ikke for å subsidiere alt strømforbruk uansett formål. En lavere grense for fritidsboliger reflekterer at dette er et tilleggsgode, ikke en nødvendighet på samme måte som strøm til primærboligen. Samtidig er grensen romslig nok til å dekke normal hyttebruk, inkludert perioder med oppvarming for å unngå frostskader når hytta ikke er i bruk, uten at eieren må beregne forbruket ned til siste kilowattime for å holde seg innenfor.

Denne prioriteringen gjenspeiler den samme tankegangen som ligger bak selve strømstønad- og Norgespris-ordningene generelt: målet har vært å skjerme husholdningenes nødvendige forbruk mot høye og svingende strømpriser, ikke å subsidiere all strømbruk uavhengig av formål. En fritidsbolig er per definisjon ikke et sted man er avhengig av å bo, og lovgiver har derfor lagt seg på et lavere støttenivå der enn for boliger folk faktisk bor i til daglig, selv om begge boligtypene i prinsippet kan omfattes av ordningen på hver sin måte.

Grensen gjelder per målepunkt

Begge grensene er knyttet til det enkelte målepunktet — altså den fysiske strømmåleren tilknyttet boligen eller hytta — ikke til deg som person eller til husstanden samlet. Har du både en primærbolig og en fritidsbolig, kan du velge Norgespris for begge, men da med hver sin grense: 5 000 kWh for boligen og 1 000 kWh for hytta, vurdert hver for seg per måned. Eier du flere fritidsboliger, gjelder 1 000 kWh-grensen for hver enkelt av dem separat, siden hver eiendom normalt har sitt eget målepunkt registrert i Elhub.

Har flere personer sameie i samme fritidsbolig, for eksempel søsken som eier en hytte sammen, er det fortsatt målepunktet, ikke antallet eiere, som avgjør grensen. Det spiller med andre ord ingen rolle om hytta eies av én eller fire personer — 1 000 kWh-grensen gjelder for det ene målepunktet uansett hvor mange som står som eiere eller bruker eiendommen i løpet av måneden, og uansett hvor ofte de ulike sameierne selv besøker stedet.

Hva skjer med forbruket over grensen

Bruker du mer enn den fastsatte grensen i en gitt måned, faktureres det overskytende forbruket til en annen pris enn Norgespris-satsen — typisk den ordinære kraftavtalen du ellers ville hatt, eller spotprisen for perioden. Dette skjer automatisk gjennom målerdataene som rapporteres til Elhub, uten at du selv må gjøre noe aktivt for å registrere overforbruket. Ligger forbruket ditt jevnlig over grensen, kan det være verdt å sammenligne om en ordinær spotprisavtale eller fastprisavtale samlet sett gir bedre økonomi enn Norgespris for akkurat din bolig eller hytte.

Bruker hytta di for eksempel 1 300 kWh i en spesielt kald og aktiv måned, faktureres de første 1 000 kWh til Norgespris-satsen på 40 øre eksklusive moms, mens de resterende 300 kWh faktureres etter den ordinære avtalen eller spotprisen for perioden. Du trenger ikke overvåke dette selv eller melde fra om overforbruket — fordelingen skjer automatisk basert på måledataene, og fremgår normalt som to separate linjer på fakturaen, slik at du enkelt kan se hvor mye som er belastet til hver av de to prisene.

Definisjonen av "fritidsbolig" har betydning

Hvorvidt en eiendom regnes som primærbolig eller fritidsbolig, avgjøres normalt av hvordan boligen er registrert i offentlige registre, ikke av hvor mye tid du faktisk tilbringer der. Eier du en enebolig du bruker som fritidsbolig, men som formelt er registrert som en ordinær bolig, kan det derfor være den høyere grensen på 5 000 kWh som legges til grunn ved Norgespris-bestilling, avhengig av hvordan boligtypen er registrert på målepunktet i Elhub. Er du usikker på hvordan din eiendom er klassifisert, kan dette sjekkes direkte i bestillingsløsningen på minside.elhub.no før du velger ordningen.

Har du nylig endret bruken av en eiendom, for eksempel gjort om en tidligere helårsbolig til fritidsbruk eller omvendt, kan det ta tid før den offentlige registreringen fanger opp endringen. Stemmer ikke registreringen med den faktiske bruken, bør du undersøke om boligtypen bør oppdateres i de relevante registrene, siden dette kan påvirke hvilken kWh-grense som gjelder for målepunktet ditt under Norgespris.

Kort oppsummert

Norgespris har to ulike forbruksgrenser: 5 000 kWh per måned for en primærbolig og 1 000 kWh per måned for en fritidsbolig, begge fastsatt i forskrift om Norgespris. Grensene gjelder per målepunkt, ikke per husstand, og forbruk utover grensen faktureres separat til ordinær pris. Har du flere eiendommer, husk å vurdere Norgespris opp mot strømstønad separat for hvert enkelt målepunkt, siden det ene ikke automatisk gir det beste resultatet for det andre.