Dette er et tema der det finnes mange myter, så la oss rydde ordentlig opp.

Hvorfor gjelder ikke 0,2-grensen?

Den faste promillegrensen står i veitrafikkloven § 22. Der står det at den som har en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 0,2 promille, regnes som påvirket. Men denne paragrafen gjelder den som kjører motorvogn.

«Motorvogn» er et fagord som betyr et kjøretøy som drives frem av en motor – altså bil, motorsykkel, moped og lignende. En vanlig sykkel som du tråkker frem med beina, er ikke en motorvogn. Derfor treffer ikke den faste 0,2-grensen deg som tråsyklist. Det finnes med andre ord ingen bestemt tallgrense for hvor mye du kan ha drukket før det blir ulovlig å sykle.

Men det er likevel forbudt å sykle i fylla

Her er nyansen mange overser. Selv om det ikke finnes en fast promillegrense, finnes det en generell regel i veitrafikkloven § 21. Den sier at ingen må kjøre eller forsøke å kjøre et kjøretøy når de er i en slik tilstand at de ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte – uansett om tilstanden skyldes alkohol, andre rusmidler, sykdom, tretthet eller noe annet.

Legg merke til at § 21 snakker om «kjøretøy», ikke bare «motorvogn». Og en sykkel er et kjøretøy. Derfor gjelder denne regelen også for deg på sykkel.

Forskjellen er altså slik:

  • Bil/moped/MC: En fast grense (0,2) avgjør automatisk om du er straffbart påvirket. Er du over, er du over – uansett hvor godt du «føler» at du kjører.
  • Sykkel: Ingen fast grense. I stedet gjøres en konkret vurdering av om du er for full til å sykle trygt.

Hvordan vurderer politiet dette?

Siden det ikke finnes et bestemt tall, må politiet se på helheten. De vurderer om du er så påvirket at det er klart uforsvarlig å sykle. Momenter kan være om du vingler, om du har problemer med balansen, om du virker tydelig beruset, og hvordan du faktisk oppfører deg i trafikken.

Et eksempel: Ola har drukket to øl på en sommerfest og sykler rolig og kontrollert hjem på en stille vei. Han vingler ikke og holder seg pent på sin side. Det skal mye til at dette regnes som ulovlig.

Et annet eksempel: Kristian har drukket langt mer, sjangler bort til sykkelen, klarer nesten ikke å holde balansen og slingrer over hele veibanen ut i kjørefeltet. Her kan politiet gripe inn etter § 21, fordi han åpenbart ikke er i stand til å sykle trygt. Forskjellen mellom Ola og Kristian er ikke et tall på et promilleapparat, men hvor påvirket de faktisk er og hvor farlig syklingen blir.

Hva kan konsekvensene bli?

Blir du vurdert som for påvirket til å sykle etter § 21, kan du bli straffet. Det kan bli en bot, og i alvorlige tilfeller strengere reaksjoner. En vanlig misforståelse er at man kan «miste lappen» av å sykle full. Siden sykkel ikke krever førerkort, er ikke det den typiske reaksjonen for selve syklingen. Men opptrer du svært farlig, kan saken likevel få følger – og husk at hvis du senere skal ta eller beholde et førerkort, ser ikke politiet og myndighetene blidt på rushistorikk.

Det aller viktigste er likevel ikke straffen, men sikkerheten: En full syklist har dårligere balanse, tregere reaksjon og dårligere dømmekraft – akkurat når trafikken krever det motsatte.

Hva med dagen derpå?

En ting folk sjelden tenker på, er restalkoholen morgenen etter. Du kan føle deg ganske grei klokka åtte etter en kveld med mye drikke, men kroppen bruker tid på å forbrenne alkohol. Skal du sykle på jobb, er det samme prinsipp som ellers: er du fortsatt tydelig påvirket, gjelder § 21 også da. For en tråsykkel finnes det ingen tallgrense å sjekke mot, så bruk fornuften – kjenner du deg slapp, uvel og uskikket, la sykkelen stå litt lenger. Skal du derimot kjøre moped eller bil dagen derpå, er du i en helt annen båt: der gjelder den faste 0,2-grensen, og restalkohol kan fort sette deg over.

Et lite tankekors om ansvar

Selv om straffen for å sykle påvirket sjelden er dramatisk, kan konsekvensene av en ulykke være det. Sykler du full og kjører på en fotgjenger, kan du bli holdt erstatningsansvarlig for skaden du forårsaker. Forsikringsspørsmål kan også bli vanskelige hvis du var påvirket. Den fulle syklisten risikerer altså ikke bare en reaksjon fra politiet, men også et økonomisk og moralsk ansvar hvis det går galt. Det er enda en god grunn til å la sykkelen stå.

En vanlig felle: el-sykkel og el-sparkesykkel

Her må vi være presise, for reglene er ikke like for alt med to hjul:

  • En vanlig el-sykkel (tråhjelp opp til 25 km/t, motor på maks 250 watt) behandles som en vanlig sykkel. Da gjelder det samme som over: ingen fast 0,2-grense, men forbud mot å sykle for påvirket etter § 21.
  • En el-sparkesykkel har et eget regelverk, og her er det innført en egen promillegrense. Kjører du el-sparkesykkel, gjelder altså andre og strengere regler enn for tråsykkel. Ikke bland disse sammen.

Dette er en klassisk felle: Folk hører «det er ingen promillegrense på sykkel» og tror det dekker el-sparkesykkelen også. Det gjør det ikke.

Praktiske råd hvis du har drukket

  1. Den tryggeste regelen: la sykkelen stå hvis du har drukket mer enn helt minimalt. Trill den, ta bena fatt eller bestill transport.
  2. Husk at «ingen fast grense» ikke betyr «lov uansett». Du kan fortsatt bli stoppet hvis du er tydelig påvirket.
  3. Ikke stol på følelsen av å være «edru nok». Alkohol svekker nettopp dømmekraften din om hvor påvirket du er.
  4. Sjekk reglene før du setter deg på el-sparkesykkel – der gjelder en egen promillegrense.

Kort oppsummert

Den faste promillegrensen på 0,2 gjelder ikke for vanlig sykkel, fordi sykkelen ikke er en motorvogn (veitrafikkloven § 22). Det finnes derfor ikke noe bestemt tall som automatisk gjør syklingen ulovlig. Men ikke la deg lure: Den generelle regelen i § 21 forbyr alle å kjøre et kjøretøy – også sykkel – når man er for påvirket til å gjøre det trygt. Politiet vurderer dette konkret. Og pass på: El-sparkesykler har sin egen promillegrense. Det klokeste rådet er enkelt – har du drukket, så la sykkelen stå. Vil du dobbeltsjekke regelverket, finner du § 21 og § 22 på lovdata.no.

Bøtesatser, prikk- og tapsgrenser endres jevnlig. Tallene er oppgitt med forbehold — kontroller mot politiet.no og vegvesen.no for gjeldende satser.