Gjelder boplikten for en fritidseiendom jeg arver?
Nei, den lovbestemte boplikten gjelder ikke en vanlig fritidseiendom du arver. Boplikt etter konsesjonsloven oppstår bare for bebygde eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, og en hytte på en vanlig tomt ligger langt under det. Som nær slektning slipper du normalt konsesjon (offentlig tillatelse) når du arver. Har kommunen fått en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, kan en eiendom som tidligere var helårsbolig likevel kreve konsesjon eller et løfte om å bruke den som helårsbolig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Boplikt for fritidseiendom ved arv: hva loven krever
Boplikt (plikt til å bo på eiendommen) følger ikke av selve arven. Den oppstår fordi du trenger et unntak fra konsesjonsplikten, og unntaket har et vilkår. Etter konsesjonsloven § 5 slipper ektefelle, nær slekt og odelsberettigede konsesjon. Er eiendommen bebygd og har mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog, må erververen bosette seg der innen ett år og bo der i minst fem år.
Det er denne regelen som kalles boplikten. Den treffer gårder og store skogeiendommer. En hytte på en tomt på noen få dekar er langt unna grensene, og da finnes det ingen lovbestemt boplikt å oppfylle.
Boplikten betyr etter § 6 at du tar eiendommen som din reelle bolig. Det er oppfylt når du er registrert bosatt der etter reglene om folkeregistrering. En hytte du bruker i helger og ferier ville ikke oppfylt det kravet, men den trenger heller ikke gjøre det.
Når hytta ligger på en gård eller en større skogteig
Ligger fritidsboligen på en større eiendom, er det hele eiendommen som vurderes, ikke hytta alene. Arver du en skogeiendom på 600 dekar produktiv skog med en hytte på, kan reglene for bebygd eiendom over arealgrensene komme inn.
Som bebygd regnes eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, blant annet bebyggelse under oppføring når tillatelsen er gitt med sikte på bolig. Ordet hytte avgjør altså lite. Det er størrelsen på eiendommen og hva som står på den som teller.
Når kommunen har nedsatt konsesjonsgrensen
Kongen kan etter § 7 gi forskrift som setter konsesjonsfriheten ut av kraft for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Forskriften kan også sette ut av kraft fritaket for nærstående. En slik forskrift kan bare gis etter anmodning fra kommunen, og bare så langt det er nødvendig for å hindre at eiendommer som bør brukes som helårsbolig, blir brukt til fritidsformål.
Rammer forskriften eiendommen du har arvet, har du to veier.
- Du kan forplikte deg til at eiendommen brukes som helårsbolig så lenge du eier den, av deg selv eller av andre. Da faller konsesjonsplikten bort. Eiendommen regnes som helårsbolig når du eller andre har tatt den i bruk som reell bolig, og fristen for å bosette seg er ett år fra ervervet.
- Du kan søke konsesjon. Etter § 10 skal konsesjon gis når hensynet til bosettingen på eiendommen og i området ikke gjør det nødvendig å hindre fritidsbruk.
Ved den vurderingen kan det blant annet legges vekt på om området er et utpreget fritidsområde, hvilken art og standard bebyggelsen har, og hvor lenge det er siden huset var helårsbolig. Konsesjon skal også gis når eiendommen bare kan selges som helårsbolig til en pris som ligger vesentlig under prisnivået for helårsboliger i området. Hvilke kommuner som har slik forskrift, og hva den sier, varierer fra sted til sted.
Femårsregelen stopper ikke arvingen
Uten forskrift om fritaket for nærstående gjelder en annen regel i § 7. Da slipper nær slekt bare konsesjon hvis den som overdrar, har hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste fem årene. Dør eieren før de fem årene er gått, gjelder konsesjonsfriheten fullt ut. Et kjøp som er gjort for kort tid siden, hindrer derfor ikke at barna arver.
Fritaket forutsetter at eieren selv hadde konsesjonsforholdet i orden. Var hytta kjøpt og tinglyst på lovlig måte, er det normalt ikke noe problem.
to søsken arver hver sin eiendom
Torunn arver farens hytte ved et vann i innlandet. Tomten er 1,4 dekar, uten dyrket jord. Faren, Sigmund, kjøpte hytta for tre år siden og døde i mars. Hytta har aldri vært helårsbolig, og tomten ligger langt under arealgrensene. Torunn får ingen boplikt, og siden Sigmund døde før det var gått fem år, gjelder konsesjonsfriheten for nær slekt fullt ut. Hun kan bruke hytta som før.
Broren Magne arver samtidig et lite hus i en annen kommune. Huset var helårsbolig til 2011 og har siden vært brukt som fritidsbolig. Kommunen har en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Magne må derfor se på forskriften. Vil han bruke huset som fritidsbolig, kan han søke konsesjon etter § 10. Vil han heller bo der, kan han forplikte seg til å bruke det som helårsbolig og bosette seg innen ett år.
Er det flere arvinger som skal dele hytta, kan resultatet bli et sameie. Det har sine egne regler, se hytte i sameie mellom søsken. Skatten ved arv av hytte er forklart i arve hytte og skattemessige konsekvenser.
Kort oppsummert
- Den lovbestemte boplikten gjelder bebygde eiendommer med over 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord eller over 500 dekar produktiv skog, ikke vanlige hytter.
- Boplikt for fritidseiendom ved arv er derfor sjelden et tema, men ligger hytta på en stor eiendom, er det hele eiendommen som vurderes.
- Nær slekt slipper normalt konsesjon, og dør eieren før det er gått fem år fra hans tinglyste erverv, gjelder friheten fullt ut.
- Har kommunen forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, kan en tidligere helårsbolig kreve konsesjon, eller at du forplikter deg til å bruke den som helårsbolig.
- Se også hva boplikt er for hovedregelen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.