Gebyr for frys av klippekort: når det er lov
Et gebyr for å fryse klippekortet kan kreves når det var en del av avtalen. Det vil si at du fikk vite om gebyret før du kjøpte, eller at det stod i vilkårene du godtok. Et gebyr du aldri ble gjort kjent med, er ikke en del av avtalen og kan ikke kreves. Selv et gebyr som står i vilkårene, kan settes til side helt eller delvis hvis det er urimelig høyt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når du kan bli krevd for gebyr for å fryse klippekortet
Det finnes ingen lov som sier at et studio, en salong eller et treningssenter må tilby frys av klippekort. Heller ingen lov forbyr dem å ta betalt for det. Det er avtalen mellom deg og selgeren som avgjør. Har selgeren skrevet i vilkårene at frys koster for eksempel 150 kroner per måned, og du har godtatt vilkårene ved kjøpet, kan gebyret som hovedregel kreves.
Det samme gjelder motsatt vei. Står det ingenting om frys i avtalen, har du som utgangspunkt ikke krav på å fryse kortet, og selgeren kan heller ikke finne på et frysgebyr etterpå. Et nytt gebyr som kommer midt i avtaleperioden, er en endring av avtalen, og den kan selgeren ikke gjennomføre på egen hånd.
Slik finner du ut om gebyret er en del av avtalen
Hovedregelen i avtalerett er at et vilkår binder deg bare hvis du hadde en reell mulighet til å se det før du bandt deg. Sjekk disse stedene:
- kjøpsbekreftelsen eller kvitteringen på e-post
- vilkårene du krysset av for i nettbutikken eller bookingsystemet
- det du signerte på papir i resepsjonen
- prislisten på veggen eller nettsiden den dagen du kjøpte
Finner du gebyret på ett av disse stedene, er det trolig en del av avtalen. Finner du det bare i vilkår som ble endret etter kjøpet, eller i en oppdatert prisliste som du ikke har godtatt, er situasjonen en annen. Da kan du si at gebyret ikke gjelder for din avtale.
Det hjelper å ta vare på skjermbilder og e-poster fra kjøpsdagen. Selgeren må kunne vise hva som ble opplyst, og du kan selv dokumentere det du fikk se. Står det vilkår i avtalen som kan tolkes på to måter, skal de tolkes til fordel for deg som forbruker. Det følger av avtaleloven § 37. Samme paragraf sier at en selger som hevder et vilkår er forhandlet individuelt, selv må bevise det.
Når et opplyst gebyr likevel kan settes til side
Selv om gebyret står i vilkårene, er du ikke uten vern. Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det legges vekt på avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ellers, blant annet hvor stort gebyret er i forhold til kortets verdi og hva frysen faktisk koster selgeren.
Loven gir ingen fast grense i kroner eller prosent. Et gebyr på 100 kroner for å registrere en frys på et kort til 3 000 kroner vil trolig være greit. Et gebyr på 1 000 kroner for å fryse i en måned er vanskeligere å forsvare, særlig hvis frysen skyldes sykdom eller skade og selgeren ikke har noe merarbeid. Poenget er at gebyret skal stå i rimelig forhold til det selgeren har av kostnader og tap.
Har du et tungtveiende grunnlag for å fryse, for eksempel lang sykdom eller en skade med legeerklæring, taler det for at et strengt gebyr er urimelig. Hvor langt det rekker, avgjøres etter en samlet vurdering av saken.
Thea og yogakortet
Thea kjøpte et klippekort med 20 yogatimer for 3 400 kroner, gyldig i seks måneder. I kjøpsbekreftelsen stod det ingenting om frys. Etter fire måneder brakk hun foten og ba om å fryse kortet i to måneder. Studioet svarte at frys koster 300 kroner per måned, og viste til vilkår på nettsiden som var lagt ut to uker tidligere.
Thea sjekket kjøpsbekreftelsen og skjermbildene fra kjøpsdagen. Der var det ingen henvisning til frysgebyr. Vilkårene på nettsiden var endret etter at hun kjøpte. Hun svarte skriftlig at gebyret ikke var en del av avtalen hun inngikk, og ba om at kortet ble frosset uten kostnad eller forlenget med to måneder. Studioet kunne ikke vise at gebyret var opplyst før kjøpet, og gikk med på forlengelse.
Hadde gebyret stått i bekreftelsen, ville situasjonen vært en annen. Da ville Thea i utgangspunktet måttet betale 600 kroner, med mindre hun kunne få gebyret redusert som urimelig.
Slik gjør du det hvis du har fått et krav
Skriv til selgeren, helst på e-post, så du har dokumentasjon. Si hvilket gebyr du har fått krav om, og at du ikke godtar det fordi det ikke var opplyst da du kjøpte, eller fordi det er urimelig høyt. Legg ved kjøpsbekreftelse eller kvittering.
Betal ikke bare for å slippe diskusjon hvis du mener kravet er feil. Betaler du, kan det bli vanskeligere å få pengene tilbake. Vil selgeren ikke gi seg, kan du be om mekling fra Forbrukertilsynet. Hvordan klagebehandlingen fungerer, står i forbrukerklageloven.
Har du allerede betalt gebyret og i etterkant oppdaget at det ikke var opplyst, kan du kreve pengene tilbake. Kravet foreldes som hovedregel etter tre år.
Kort oppsummert
- Et gebyr for å fryse klippekortet kan kreves når det var en del av avtalen, for eksempel opplyst før kjøpet.
- Et gebyr du ikke ble gjort kjent med, kan ikke kreves, og selgeren kan ikke innføre det midt i avtaleperioden.
- Er vilkåret uklart, tolkes det til din fordel.
- Et gebyr som står i avtalen, kan settes til side helt eller delvis hvis det er urimelig etter avtaleloven § 36.
- Sjekk kjøpsbekreftelsen, ta vare på skjermbilder og klag skriftlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.