Gårdsnummer, bruksnummer og matrikkelenhet forklart
En matrikkelenhet er et objekt som er ført inn i matrikkelen, landets offisielle register over fast eiendom, med eget matrikkelnummer. Loven nevner fem typer: grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie og festegrunn. Gårdsnummer og bruksnummer er en del av matrikkelnummeret til en vanlig grunneiendom, og kommunen tildeler nummeret når enheten føres inn. Nummeret forteller hva eiendommen er, ikke hvem som eier den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva matrikkelen og en matrikkelenhet er
Matrikkellova § 3 definerer matrikkelen som landets offisielle register over fast eiendom, og under dette bygninger, boliger og adresser. En matrikkelenhet er en grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn. Matrikkelnummeret er den offisielle betegnelsen for hver enkelt matrikkelenhet.
Matrikkelen skal ifølge § 4 inneholde opplysninger om hver enhet som er nødvendige for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom, og den skal vise grensene for enhetene. Registeret har ansvar for hva eiendommen er, hvor den ligger og hvordan den avgrenses.
Skal du vite hvem som eier den, er grunnboken stedet å se. Der er det grunnboksheimel (registrert rett) som gjelder, og matrikkelen og grunnboken kobles sammen blant annet ved at kommunen melder endringer videre til tinglysing (§ 24).
Gårdsnummer og bruksnummer
Et matrikkelnummer for en vanlig grunneiendom består av kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer. Gårdsnummeret er opprinnelig knyttet til den gamle gården eller matrikkelgården eiendommen ble skilt ut fra, og bruksnummeret skiller de enkelte brukene under samme gårdsnummer. Eiendommen med gårdsnummer 12 og bruksnummer 3 skrives som 12/3.
Kommunen tildeler matrikkelnummer når en matrikkelenhet føres inn i matrikkelen (§ 23). Kommunen kan også gi en enhet nytt nummer hvis nummereringen ikke er i samsvar med reglene i loven. Det er en mulighet og ikke en plikt.
Har du en tomt som er skilt fra en større eiendom, vil den ofte få samme gårdsnummer som restgården og et nytt bruksnummer. En tomt i et nytt boligfelt kan få et annet gårdsnummer enn nabogårdene rundt, avhengig av hvordan arealet er registrert.
Festenummer, seksjonsnummer og de andre typene
Matrikkellova § 5 nevner fem typer matrikkelenheter.
Grunneiendom er den vanlige eiendommen, avgrenset ved eiendomsgrenser på jordoverflaten og med de begrensningene som følger av at det er opprettet anleggseiendom. Anleggseiendom er en bygning, en konstruksjon eller et avgrenset volum som er skilt ut som egen eiendom, for eksempel et parkeringsanlegg under en annen manns tomt. Eierseksjon er en seksjon i et eierseksjonssameie, altså en leilighet du eier. Jordsameie er grunn i sameie mellom flere grunneiendommer, der sameiepartene inngår i eiendommene. Festegrunn er en del av en grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til.
Festegrunn og eierseksjoner får vanligvis ett ekstra tall bakom gårds- og bruksnummeret, kalt festenummer og seksjonsnummer. Festegrunn skal matrikuleres før en del av en eiendom festes bort, hvis festet kan vare i mer enn 10 år (§ 12). Festerett på 10 år eller kortere kan ikke matrikuleres. Les mer om festegrunn i matrikkelen.
Hvor du finner nummeret og hva du kan bruke det til
Alle har rett til innsyn i matrikkelen (§ 29). Kommunen skal utstede matrikkelbrev, som er en attestert utskrift fra matrikkelen med alle registrerte opplysninger om enheten, når en av dem som er nevnt i § 9 krever det. Det er blant andre de som har grunnboksheimel som eier.
Nummeret står i skjøtet, i matrikkelbrevet, på eiendomsskatteseddelen og på kommunale faktura. Du trenger det når du bestiller oppmåling eller tegner en nabovarsel, når du søker byggetillatelse eller når du kontakter kommunen om grensene.
Er det feil i matrikkelen, for eksempel i areal eller grenser, kan du kreve retting. Opplysninger om grenser kan bare endres ved oppmålingsforretning, rettskraftig avgjørelse eller avtale, mens andre opplysninger kan rettes av organet som fører dem, når du kan dokumentere at de er feil (§ 26). Se feil i matrikkelen.
Matrikkelen er også grunnlaget for mye annet. Kommunen bruker den i byggesaker og til eiendomsskatt, og den inneholder opplysninger om bygninger, boliger og adresser (§ 4). Står det feil adresse eller feil areal, kan du kreve at det rettes.
Nadia kjøper bruk 7 på gård 24
Nadia kjøper en liten landeiendom. I salgsoppgaven står det «gnr. 24, bnr. 7». Hun slår opp i matrikkelen og ser at enheten er en grunneiendom, at den har et areal på 3 120 kvadratmeter og at det står et våningshus og to uthus på den. Grensene er målt og koordinatbestemt.
Naboen har bnr. 9 på samme gård, og i skjøtet står det at en sti over Nadias bruk er felles. Siden stien ikke har eget nummer, er den ikke en egen matrikkelenhet, men en rettighet som kan være registrert på eiendommene.
Da Nadia vil sette opp et uthus, trenger kommunen eiendommens nummer i søknaden. Hun bruker 24/7. Grunnboken viser at selgeren hadde grunnboksheimel, og når skjøtet er tinglyst, står hun som eier der. Matrikkelnummeret endres ikke ved eierskiftet.
Kort oppsummert
- En matrikkelenhet er en enhet som er registrert i matrikkelen med eget matrikkelnummer.
- Loven nevner fem typer: grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie og festegrunn.
- Gårdsnummer og bruksnummer er del av matrikkelnummeret til en vanlig grunneiendom, og kommunen tildeler nummeret.
- Matrikkelen viser hva eiendommen er og hvor den ligger. Hvem som eier, viser grunnboken.
- Alle har rett til innsyn i matrikkelen, og du kan få matrikkelbrev.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.