Gammel offentlig AFP: vilkår for deg født før 1963

Hvem som er i den gamle ordningen

Offentlig AFP finnes i to varianter (se også forskjellen på alderspensjon og AFP). Er du født i 1963 eller senere, gjelder en nyere livsvarig ordning med egne regler. Er du født i 1962 eller tidligere, gjelder den gamle. Det står i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 1, som gjelder arbeidstakere i stillinger med rett til medlemskap i Statens pensjonskasse og født 1962 eller tidligere. Nav skriver at ordningen i hovedsak er for ansatte i stat, fylke og kommune, og også for medlemmer i pensjonsordningen for apotekvirksomhet.

Hvem som er ansatt i offentlig sektor, avhenger av arbeidsgiveren. Jobber du i en stiftelse eller virksomhet som eies av staten, fylket eller kommunen, kan du likevel være knyttet til privat sektor. Spør arbeidsgiveren hvilken pensjonsordning du er i.

Vilkår for å få AFP

Vilkårene står i lovens § 2 og i Navs beskrivelse. Retten til AFP må i tillegg være bestemt i en tariffavtale der staten er part. Du må oppfylle alle vilkårene samtidig.

• Du fratrer stillingen din etter fylte 62 år og er i lønnet arbeid på uttakstidspunktet. Nav skriver at du må være ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon helt fram til du tar ut pensjon. Permittert eller sykmeldt regnes fortsatt som å være i arbeid.
• Du har pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som tilsvarer minst 1 G, 136 549 kroner i dag, regnet om til årsinntekt.
• Du hadde pensjonsgivende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp året før uttaksåret, og minst 1 G året før uttak ifølge Nav.
• Du har pensjonspoeng i folketrygden i minst ti år i tiden fra og med året du fylte 50 til og med året før uttaksåret, eller minst ti års medlemskap i Statens pensjonskasse etter fylte 50. Medlemskap i annen offentlig pensjonsordning kan likestilles.
• Du har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i de ti beste inntektsårene etter 1966.

Du kan se inntektene dine i «Din pensjonsopptjening» hos Nav. Er du medlem i en annen ordning enn SPK, for eksempel KLP, kan det gjelde andre krav, og du må sjekke med tjenestepensjonsordningen din.

Hva som stenger for AFP

Flere forhold hindrer deg i å ta ut AFP:

• Alderspensjon fra folketrygden samtidig. Har du allerede tatt ut alderspensjon, må du sette uttaksgraden til 0 prosent senest fra samme måned som AFP-en begynner. Når du fyller 67, må du selv endre uttaksgraden igjen. Alderspensjonen starter ikke av seg selv når AFP stopper.
• Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, gjenlevendepensjon og omstillingsstønad mellom 62 og 65. Du kan ha rett til AFP hvis du sier fra deg disse ytelsene.
• Privat AFP. Har du eller har du hatt AFP i privat sektor, kan du ikke ta ut offentlig AFP.
• Tilsvarende AFP fra en annen pensjonsordning, eller AFP det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven.

Tar du ut full offentlig AFP, har du ikke rett til sykepenger. Får du gradert AFP, har du rett til sykepenger med grunnlag i arbeidsinntekten.

Hva du får

Før 65 år regnes AFP etter folketrygdens regler og består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. I tillegg kommer et fast AFP-tillegg på 1 700 kroner i måneden. Full grunnpensjon er 1 G når du har 40 års trygdetid, og 90 prosent av 1 G (122 894 kroner) hvis ektefellen, samboeren eller partneren din får pensjon eller har inntekt over 2 G. Tilleggspensjonen regnes av pensjonspoengene i de 20 beste årene.

Fra 65 til 67 år regnes AFP etter reglene til tjenestepensjonsordningen din. Grunnlaget er lønnsnivået da du sluttet, justert for tjenestetid, og du er garantert minst like mye som før 65.

AFP kan ikke bli mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. Tidligere inntekt er gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før uttaket. Med tidligere inntekt på 480 000 kroner er taket 336 000 kroner i året, altså 28 000 kroner i måneden før inntektsfradrag.

AFP reguleres hvert år. Fra 1. mai 2026 økte den med 4,69 prosent, men AFP-tillegget på 1 700 kroner reguleres ikke. AFP er skattepliktig, og du får ikke feriepenger.

Å jobbe ved siden av

Du kan ta ut AFP og jobbe samtidig, men AFP-en reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. I SPK er toleransebeløpet 0,26 G, 33 842 kroner i 2026. Den første måneden hos arbeidsgiveren du søkte hos, må du redusere stillingen med minst 10 prosent og jobbe minst 60 prosent, eller ta ut full AFP. Skal du slutte helt, kan du ikke jobbe der den første måneden. Etter det kan du jobbe så mye du vil. Hvordan inntekt regnes, og hva etteroppgjøret innebærer, har egne regler.

Søke og klage

Du kan ikke søke digitalt hos Nav. Du søker gjennom arbeidsgiveren din, som sender søknaden videre til tjenestepensjonsordningen. For SPK bør du ta kontakt minst to måneder før uttak. Arbeidsgiver og du fyller ut hvert deres skjema, og arbeidsgiver sender en pensjonsmelding i Altinn til SPK. Du får et skriftlig vedtak. Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på åtte uker. Får Nav søknaden i løpet av måneden før den måneden du søker om, får du første utbetaling til ønsket tidspunkt.

Er du under 65 og har AFP fra SPK, klager du til Nav. Fra 65 går klagen til SPK. Er du i en annen ordning, klager du til dem. Vedtak etter loven kan ankes inn for Trygderetten (§ 5).

Når du fyller 67

Når du blir 67 år, regnes AFP-en om til ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Du må selv søke om eller øke uttaksgraden for alderspensjonen fra folketrygden innen du fyller 67. AFP-en gir opptjening til folketrygdens alderspensjon til og med året du fyller 64 etter de gamle reglene.

Kort oppsummert

• Gammel offentlig AFP gjelder for deg i stat, kommune eller fylke som er født i 1962 eller tidligere, fra 62 til 67 år.
• Du må være i arbeid til uttak, ha minst 1 G, ti år med pensjonspoeng etter 50 og snittinntekt på 2 G i de ti beste årene.
• Du kan ikke ta ut alderspensjon fra Nav samtidig og ikke ha privat AFP.
• Tjener du ved siden av, reduseres AFP-en etter inntekt mot tidligere inntekt.
• Du søker gjennom arbeidsgiveren, og ved 67 må du selv sørge for alderspensjonen fra Nav.