Hvorfor loven som gjelder, avhenger av hvem du kjøpte fra

Forbrukerkjøpsloven gjelder bare når selgeren er næringsdrivende og du er forbruker som kjøper til personlig bruk. Kjøper du derimot en vare av en privatperson, for eksempel via en annonse på Finn eller i en Facebook-gruppe, er dette et kjøp mellom to private parter, og da er det kjøpsloven som regulerer forholdet i stedet for forbrukerkjøpsloven. Dette er en vesentlig forskjell, ikke bare en formalitet uten praktisk betydning. Kjøpsloven gir deg en reklamasjonsfrist på to år fra du overtok varen, men uten forbrukerkjøpslovens mulighet til å forlenge fristen til fem år for varer som er ment å vare vesentlig lenger. To år er med andre ord den absolutte grensen uansett hvor solid eller langvarig varen normalt skulle vare i praksis. En annen sentral forskjell er at kjøpsloven er fravikelig, altså at partene i utgangspunktet står fritt til å avtale andre løsninger enn det loven ellers gir dem. Dette står i sterk kontrast til forbrukerkjøpsloven, som er ufravikelig til forbrukerens gunst nettopp fordi den skal beskytte den svakere parten i et kjøp fra en næringsdrivende. Ved privat kjøp er ingen av partene automatisk den beskyttede parten på samme måte, og avtalen dere faktisk inngikk seg imellom, får derfor langt større betydning for utfallet.

«Som den er» kan faktisk virke ved privat salg

En viktig konsekvens av at kjøpsloven er fravikelig, er at et «som den er»-forbehold i annonsen eller avtalen kan ha reell virkning ved privat salg, i motsetning til når en næringsdrivende selger prøver på det samme overfor en forbruker i butikk, der forbeholdet ikke lenger kan brukes. Har selgeren solgt varen «som den er», skal det generelt mer til før du kan si at det foreligger en mangel du kan reklamere på, siden du har akseptert å kjøpe varen i den stand den faktisk var i på salgstidspunktet. Dette betyr likevel ikke at selgeren kan skjule kjente feil eller gi uriktige opplysninger og deretter gjemme seg bak forbeholdet i ettertid dersom sannheten kommer for en dag. Har selgeren visst om en alvorlig feil og latt være å nevne den, eller har varen vist seg å være i vesentlig dårligere stand enn det som med rimelighet kunne forventes ut fra pris, alder og beskrivelse i annonsen, kan du fortsatt ha en sak selv med et «som den er»-forbehold til stede i avtalen. Poenget er at forbeholdet flytter risikoen for de mer generelle, forventede svakhetene ved en brukt gjenstand over på deg som kjøper, men det fritar ikke selgeren for å opplyse ærlig om det de faktisk visste om varens tilstand da salget fant sted.

Eksempel: Leif og den brukte symaskinen fra Finn

Leif kjøpte en brukt symaskin av en privatperson på Finn for 1 200 kroner. Annonsen hadde ingen nevnte feil, og selgeren skrev ikke noe forbehold om «som den er» noe sted i teksten eller i meldingene de utvekslet før kjøpet. Fem måneder senere viste det seg at symaskinen hadde et internt problem med motoren som gjorde den ubrukelig, et problem som med stor sannsynlighet forelå allerede ved salget mellom dem, ifølge en reparatør Leif kontaktet. Leif tok kontakt med selgeren og viste til at kjøpsloven ga ham en reklamasjonsfrist på to år, og at det ikke forelå noe forbehold som fritok selgeren for ansvar i dette konkrete tilfellet. Siden det ikke var avtalt noe «som den er», og feilen fremsto som en reell mangel utover normal slitasje for en brukt symaskin i den prisklassen, gikk selgeren med på å tilbakebetale halve kjøpesummen som en løsning begge kunne leve godt med videre.

Dette bør du sjekke ved kjøp av brukte varer privat

Finn ut om selgeren er en privatperson eller driver næringsvirksomhet, siden dette avgjør om det er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som gjelder — noen «private» annonsører selger i realiteten så mye og så ofte at de i praksis regnes som næringsdrivende likevel, uansett hva de selv kaller seg. Les annonsen og eventuell kjøpsavtale nøye for å se om det er tatt forbehold om «som den er» eller lignende formuleringer som kan begrense retten din. Oppdager du en feil, reklamer skriftlig så raskt som mulig, og husk at den absolutte grensen er to år uten noe femårsunntak å støtte deg på her. Ta vare på annonseteksten, meldinger med selgeren og eventuelle bilder som viser varens tilstand på salgstidspunktet, siden dette blir viktig dokumentasjon dersom dere senere er uenige om hva som faktisk ble avtalt og opplyst mellom dere før kjøpet fant sted. Var kjøpet gjort kontant uten noen skriftlig spor i det hele tatt, prøv i alle fall å få tak i en kvittering eller bekreftelse i etterkant, siden det styrker din stilling betraktelig dersom en uenighet skulle oppstå.

Kort oppsummert

  • Kjøper du brukt av en privatperson, gjelder kjøpsloven, ikke forbrukerkjøpsloven.
  • Kjøpsloven har en absolutt reklamasjonsfrist på to år, uten forlengelse til fem år for langvarige varer.
  • Kjøpsloven er fravikelig, så avtalen mellom deg og selgeren, inkludert «som den er»-forbehold, får større betydning.
  • Et «som den er»-forbehold fritar ikke selgeren for å opplyse om kjente feil de visste om.
  • Ta vare på annonse og meldinger med selgeren som dokumentasjon på hva som faktisk ble avtalt.