Hva sier loven?
En ektefelle som ikke vil fortsette samlivet, kan kreve separasjon (§ 20). Separasjon er ikke en oppløsning av ekteskapet, men en formell mellomstasjon. Selve oppløsningen skjer ved skilsmisse, som loven gir to hovedveier til: etter ett års separasjon (§ 21) eller etter to års samlivsbrudd (§ 22).
De viktigste forskjellene
Under separasjon: - Dere er fortsatt juridisk gift. - Du kan ikke inngå nytt ekteskap. - Du kan kreve det økonomiske oppgjøret – delingen trenger ikke vente til skilsmissen. - Separasjonen faller bort hvis dere gjenopptar samlivet.
Etter skilsmisse: - Ekteskapet er endelig oppløst. - Du står fritt til å gifte deg på nytt. - Oppgjøret gjøres opp endelig.
Hvorfor finnes separasjonstiden?
Poenget med separasjonsåret er å sikre at ønsket om skilsmisse er alvorlig ment og gjennomtenkt. Derfor kommer skilsmissen aldri automatisk – dere må søke aktivt på nytt når separasjonsåret er gått.
Praktisk eksempel
Silje og Even blir enige om å gå fra hverandre i januar 2025. De søker statsforvalteren om separasjon og får separasjonsbevilling. De er nå separert, men fortsatt gift. I januar 2026 – ett år senere – søker de om skilsmisse, og ekteskapet oppløses. Hadde de i stedet bare flyttet fra hverandre uten å søke separasjon, kunne de søkt skilsmisse direkte etter to år.
Hva kan du gjøre nå?
- Vil du gå videre raskest mulig? Søk separasjon hos statsforvalteren nå – ettårsfristen begynner først å løpe når separasjonsbevillingen er gitt.
- Trenger du å ordne økonomien? Du kan kreve det økonomiske oppgjøret allerede ved separasjon (§ 57), uten å vente på skilsmissen.
- Har dere felles barn under 16 år? Da må dere møte til mekling før dere kan bli separert (§ 26).