Advokatens uavhengige rolle

Advokater i Norge er underlagt strenge etiske regler som skal sikre at de opptrer i klientens interesse, ikke i den som betaler regningen sin interesse. Dette gjelder også når det er et forsikringsselskap som dekker kostnadene gjennom en boligkjøperforsikring eller rettshjelpsdekning. Advokaten din skal gi deg råd basert på hva som tjener din sak best, og har ikke lov til å la seg styre av at forsikringsselskapet kanskje ønsker en rask og billig løsning fremfor det som er det beste utfallet for deg.

Dette betyr i praksis at advokaten skal presentere deg for de reelle valgene i saken — om du bør akseptere et forliksforslag, om du bør gå videre til forliksråd eller tingrett, om det er behov for ytterligere sakkyndig bevisførsel — og gi deg sin ærlige faglige vurdering, uavhengig av hva som er mest bekvemt for forsikringsselskapet som betaler.

Hvor den praktiske innflytelsen likevel ligger

Selv om selskapet ikke kan overstyre advokatens faglige vurderinger, har det flere praktiske virkemidler som påvirker hvordan saken føres. For det første velger eller foreslår forsikringsselskapet ofte hvilket advokatkontor eller hvilke advokater du kan bruke innenfor forsikringsordningen. Du har som regel en viss valgfrihet, men denne kan være mer begrenset enn om du hadde engasjert en advokat helt fritt i markedet.

For det andre gjør selskapet løpende vurderinger av om kostnadene ved å fortsette saken står i et rimelig forhold til utsiktene til å vinne frem. Dette er en økonomisk vurdering selskapet har all rett til å gjøre, siden det er deres penger som finansierer prosessen — men den kan i praksis legge press på hvilke steg som tas videre, for eksempel om det er verdt å bestille en ny og dyr sakkyndig rapport, eller om saken bør avsluttes med et forlik fremfor å gå til retten.

For det tredje kan selskapet ha en generell interesse i å unngå kostbare og langvarige rettsprosesser, noe som i praksis kan gjøre at det oppmuntres til forlik selv i saker der en fullstendig seier i retten kunne vært mulig. Dette er ikke nødvendigvis i strid med dine interesser — et godt forlik er ofte bedre enn en usikker rettssak — men det er verdt å være bevisst på at forsikringsselskapets egne kostnadshensyn kan spille inn i denne typen anbefalinger.

Hva med reglene om god advokatskikk?

Advokater i Norge er bundet av regler om god advokatskikk som blant annet stiller krav til uavhengighet og lojalitet overfor klienten. Disse reglene gjelder uavhengig av hvem som betaler regningen, og de er en viktig sikkerhetsmekanisme nettopp i situasjoner som denne, hvor det er en tredjepart — forsikringsselskapet — som finansierer bistanden, men hvor klienten formelt og reelt er deg. Skulle en advokat la kostnadshensyn fra forsikringsselskapet gå foran hva som faktisk tjener din sak best, er dette noe som kan tas opp både internt og, om nødvendig, med tilsynsmyndighetene for advokater. I praksis er de aller fleste boligadvokater som jobber mye med forsikringsfinansierte saker, godt kjent med denne balansen, og de færreste saker ender i reelle konflikter mellom klientens og forsikringsselskapets interesser.

Kan samme selskap forsikre begge parter?

Det hender at både kjøper og selger i samme boligtransaksjon har forsikring fra samme selskapskonsern, ettersom noen av de store aktørene tilbyr både boligkjøperforsikring og boligselgerforsikring. Dette skaper i teorien en mulig interessekonflikt, og seriøse selskaper har derfor rutiner for å håndtere slike saker gjennom atskilte avdelinger eller eksterne advokater, slik at det ikke er de samme personene som representerer begge sider i én og samme sak. Er du usikker på om dette er tilfelle i din sak, er det helt greit å spørre forsikringsselskapet direkte om hvordan de sikrer uavhengighet mellom de to sidene av saken.

Hva gjør du hvis du er uenig med forsikringsselskapet?

Dersom du opplever at forsikringsselskapet legger utilbørlig press på hvordan saken føres, eller at du ikke får den bistanden du mener du har krav på etter vilkårene, har du flere rettigheter du kan bruke. Du kan be om en skriftlig begrunnelse for beslutninger du er uenig i, for eksempel dersom selskapet varsler at de vil avslutte finansieringen av saken. Du kan klage internt i selskapet, og dersom det ikke fører frem, kan du bringe uenigheten inn for Finansklagenemnda, som også behandler klager knyttet til håndteringen av rettshjelpsforsikringer, ikke bare selve erstatningskravene.

Du har også normalt rett til å be om å bytte advokat dersom du er misfornøyd med den som er tildelt, selv om dette kan være underlagt visse vilkår i forsikringsavtalen. Og viktigst av alt: advokaten din har en selvstendig plikt til å informere deg dersom det oppstår en interessekonflikt mellom det forsikringsselskapet ønsker og det som er best for din sak — skjer ikke dette, er det et forhold du kan ta opp både med advokatens tilsynsmyndighet og med forsikringsselskapet.

Hva bør du gjøre nå

  • Still spørsmål tidlig om hvordan advokatvalget fungerer innenfor din forsikring, og hvilken grad av valgfrihet du faktisk har.
  • Be advokaten din være tydelig på om en anbefaling er basert på en ren faglig vurdering, eller om kostnadshensyn fra forsikringsselskapet spiller inn.
  • Dokumenter skriftlig dersom du opplever press om å akseptere et forlik du er usikker på.
  • Bruk klageadgangen — internt i selskapet og videre til Finansklagenemnda — dersom du mener saken din håndteres feil.
  • Husk at du har rett til å be om ny advokat dersom samarbeidet ikke fungerer, og at dette bør avklares direkte med forsikringsselskapet.

Balansen mellom forsikringsselskapets økonomiske interesser og din rett til uavhengig juridisk bistand er ikke alltid friksjonsfri, men systemet er bygget med flere sikkerhetsventiler nettopp for å beskytte deg som forsikringstaker. Å kjenne disse rettighetene på forhånd gjør det lettere å si ifra dersom du opplever at samarbeidet ikke fungerer slik det skal.

Kort oppsummert: - Advokaten din har en selvstendig plikt til å ivareta dine interesser, ikke forsikringsselskapets. - Selskapet har praktisk innflytelse gjennom advokatvalg og løpende kostnadsvurderinger, men ingen formell instruksjonsrett over faglige vurderinger. - Press mot forlik kan forekomme, men et forlik skal likevel være i din interesse, ikke bare selskapets. - Du kan klage internt og videre til Finansklagenemnda dersom du er uenig i hvordan saken håndteres. - Du har normalt rett til å be om ny advokat dersom samarbeidet ikke fungerer.