Forberedende rettsmøte før offentlig skifte: hva som skjer

Hva møtet er, og når retten kan droppe det

Det forberedende rettsmøtet kommer før selve skiftet starter. Regelen står i arveloven § 131. Før det åpnes offentlig skifte, skal retten innkalle arvingene og den som har krevd offentlig skifte til et møte. Det gjelder med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt.

Retten er altså som hovedregel pliktig til å holde møtet, men kan la være hvis det ikke vil tjene noe formål, for eksempel hvis alle allerede er enige. En arving som etter testamentet bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, innkalles bare hvis det anses hensiktsmessig.

Hva som skjer i det forberedende rettsmøtet

Formålet er å få klarhet før et dyrt og tidkrevende skifte settes i gang. Arvingene skal få veiledning om reglene som gjelder for arveoppgjøret. Spørsmål som partene tvister om, skal så vidt mulig avklares. Dommeren kan også mekle, og mekling betyr at dommeren hjelper partene til å finne en løsning de kan leve med, uten at dommeren avgjør saken.

Kommer partene til enighet, og dommeren finner det ubetenkelig, kan det inngås rettsforlik i møtet. Et rettsforlik er en avtale som er inngått for retten og som kan gjennomføres med tvang, omtrent som en dom. Det kan være lurt å lese forliket nøye før du sier ja.

Møtet er ikke offentlig. Allmennheten har ikke rett til innsyn etter reglene i tvisteloven kapittel 14, med mindre retten bestemmer noe annet. Det betyr at familiens uenigheter ikke blir åpne for hvem som helst.

Hvem som kan kreve skiftet, og hva det koster

Møtet er ikke selve avgjørelsen om å åpne skiftet. Bestrides det at vilkårene for offentlig skifte er til stede, avgjør retten det ved kjennelse (§ 133). Er det tvil om hvem som er rette arvinger, kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig til spørsmålet er avgjort. Når vilkårene er oppfylt, er det ikke opp til retten om den vil åpne skiftet eller ikke.

Offentlig skifte åpnes når det kreves av en av dem som er nevnt i arveloven § 127. Det kan være en arving, en kreditor som har tatt utlegg i en arvings arvekrav, en arvings konkursbo, og i visse tilfeller en kreditor som har krav mot arvelateren. Er arvingen mindreårig, er det vergen som må kreve skiftet på vegne av vedkommende.

Den som krever offentlig skifte, må som hovedregel stille sikkerhet for skifteomkostningene før skiftet åpnes. Det gjelder ikke hvis det er utvilsomt at boet dekker dem. Retten bestemmer hvor stor sikkerheten skal være (§ 132).

For selve møtet gjelder dette: om ikke noe annet er avtalt, skal rettsgebyret etter rettsgebyrloven § 16 nr. 3 dekkes av den som har krevd offentlig skifte. Åpnes det offentlig skifte, skal rettsgebyret dekkes av boet. Den som krevde skiftet, får altså i praksis gebyret dekket av boet hvis skiftet åpnes. Størrelsen på gebyret endres jevnlig og må sjekkes mot gjeldende satser.

Fristen for å kreve offentlig skifte

Retten til å kreve offentlig skifte faller bort tre år etter dødsfallet, og for en ektefelle eller samboer som har sittet i uskifte, løper fristen fra uskiftet opphørte. Taler sterke grunner for det, kan retten åpne offentlig skifte også etter at fristene er ute (§ 130). Det kan ikke kreves offentlig skifte etter at det private skiftet er avsluttet, med unntak for statsforvalteren når en arving under vergemål har fått en arv som ikke er tilfredsstillende.

Kort oppsummert

• Før offentlig skifte åpnes, skal retten som hovedregel holde et forberedende rettsmøte, med mindre det har liten hensikt.
• I møtet får arvingene veiledning, tvistepunkter prøves avklart, og dommeren kan mekle.
• Blir partene enige, kan de inngå rettsforlik hvis dommeren finner det ubetenkelig.
• Den som krever skiftet, dekker rettsgebyret med mindre noe annet er avtalt. Åpnes skiftet, dekkes gebyret av boet.
• Møtet er ikke offentlig, med mindre retten bestemmer noe annet.