Kan jeg følge et skadeskutt dyr inn på naboens eiendom?

Retten til å forfølge såret storvilt

Viltressursloven § 23 gir den som under jakt sårer storvilt rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der andre har jaktretten. Etter forskriften om jakt regnes blant annet elg, hjort, rådyr, villsvin og villrein som storvilt. Retten er knyttet til dyret du selv har såret, ikke til jakt på nye dyr på den andre eiendommen.

Rettens formål er dyrevelferd: et skadet dyr skal ikke få gå og lide fordi det krysset en eiendomsgrense. Jegeren kan derfor gå inn på naboens skog for å følge sporet, selv om han ikke har jaktrett der.

Hvor lenge retten varer

Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dagen viltet kom inn på grunnen der andre har jaktretten. Kom dyret inn klokken 17, har du ikke lenger rett til å forfølge det inn på naboeiendommen etter midnatt. Er du på naboens grunn og dagen går mot slutten, må du være ferdig eller ute innen midnatt.

Kommunen kan forlenge retten når det er et ettersøk etter § 22 tredje ledd. Det er kommunen som bestemmer det, ikke jegeren selv. Ring kommunen hvis ettersøket drar ut.

Hva du må gjøre underveis

Jegeren skal snarest mulig melde fra til grunneieren og kommunen om forfølgningen, og om utfallet. Meldingen gjelder både at du gikk inn og hvordan det gikk. Loven krever ikke tillatelse på forhånd, men varsling så fort som mulig.

Jegeren har også bevisbyrden for at forfølgningen var lovlig. Hvis grunneieren påstår at du jaktet på hans grunn, er det du som må vise at dyret var såret og at du fulgte det. Ta bilder av skuddtegn og blodspor og noter tidspunktene.

Reglene gjelder bare storvilt og bare dyr du selv har såret. Ser du et såret dyr som en annen jeger har skutt, gir ikke § 23 deg rett til å følge det inn på naboens grunn. Heller ikke et usårt dyr som beveger seg over eiendomsgrensen, gir noen forfølgningsrett. Er du i tvil om dyret faktisk er såret, bør du ikke gå inn uten å ha avtalt det med grunneieren først. Bevisbyrden ligger hos deg hvis det blir tvist.

Hva grunneieren kan og ikke kan

Grunneieren har ikke rett til å jakte på eller fange vilt som forfølges etter § 23. Dyret tilhører fremdeles forfølgeren. Men grunneieren kan avlive viltet på forfølgerens vegne når dyrevelferdshensyn tilsier det, for eksempel hvis det ligger og lider og jegeren ikke er der.

Ved forfølgning er det ikke tillatt å løsne skudd i andres hage eller på andres gårdstun. Jegeren plikter dessuten å erstatte skade som forfølgningen påfører andres eiendom. Brekker du et gjerde eller kjører over en åker for å følge dyret, kan grunneieren kreve erstatning.

Straff og ansvar

Bestemmelsene i § 23 andre til fjerde ledd er straffbelagt etter § 60 med bot eller fengsel inntil ett år. Meldeplikten, forbudet mot skudd i hage og på tun og erstatningsplikten er dermed regler du kan bli straffet for å bryte. Selve forfølgningsretten i første ledd er derimot ikke straffbelagt. Hvis forfølgningen ikke var lovlig, for eksempel fordi du forfulgte etter utgangen av dagen uten forlengelse, vil du i stedet kunne bli møtt med at du har jaktet uten jaktrett. Det er en egen sak om jakt- og fiskerett.

Kort oppsummert

• Du kan forfølge og ta såret storvilt også på grunn der andre har jaktretten.
• Retten opphører ved utgangen av dagen dyret kom inn, men kommunen kan forlenge den ved ettersøk.
• Grunneier og kommune skal ha melding snarest mulig, og du har bevisbyrden for at forfølgningen var lovlig.
• Du kan ikke skyte i andres hage eller på tun, og du må erstatte skade på eiendommen.
• Grunneieren kan avlive dyret på dine vegne når dyrevelferden krever det.