Flere kausjonister på samme lån — fordelingen når det går galt
Bjørnar og søsteren hans kausjonerte sammen for foreldrenes boliglån for å hjelpe dem gjennom en tøff periode, og nå har banken sendt et krav på hele restsummen adressert til Bjørnar alene. Svaret ligger i hvordan kausjonsavtalen er formulert: står det at de to hefter solidarisk, kan banken kreve hele beløpet fra hvem som helst av dem og overlate til kausjonistene selv å fordele byrden seg imellom etterpå. Er ansvaret derimot delt med en fast andel til hver, kan banken bare kreve den andelen som står på Bjørnar, og søsteren svarer selvstendig for sin egen del av forpliktelsen.
To søsken kausjonerte, men bare én får kravet
Da foreldrene til Bjørnar trengte hjelp til å få innvilget et lån til refinansiering av boligen, stilte både han og søsteren opp som kausjonister samtidig, uten at noen av dem tenkte grundig gjennom hvordan ansvaret egentlig var fordelt mellom dem den dagen de signerte. Det ble aldri snakket høyt om hva som skulle skje dersom foreldrene fikk problemer med å betale, bare om at de to sammen skulle stille opp slik at foreldrene kunne få lånet innvilget i banken. Da foreldrene senere fikk økonomiske problemer og sluttet å betale, sendte banken hele restkravet til Bjørnar, som bor nærmest foreldrene og har vært den banken har hatt mest kontakt med underveis i saken. Søsteren har foreløpig ikke hørt noe fra banken i det hele tatt, og Bjørnar lurer på om det egentlig er riktig at han alene skal dekke hele beløpet.
Solidarisk ansvar betyr at banken velger hvem den krever
Har kausjonsavtalen formulert ansvaret som solidarisk, ofte uttrykt som at kausjonistene «hefter en for alle og alle for en», står det banken fritt å kreve hele det utestående beløpet fra bare én av kausjonistene, uansett hvor mye vedkommende opprinnelig tenkte å svare for selv. Banken trenger ikke å fordele kravet likt eller varsle begge samtidig, og den velger normalt den kausjonisten som er enklest å nå frem til, eller som antas å ha best økonomi til å gjøre opp raskt uten videre diskusjon. For Bjørnar betyr et solidarisk ansvar at han i prinsippet kan bli sittende med hele regningen alene overfor banken, selv om han og søsteren i utgangspunktet var enige om å dele belastningen mellom seg dersom noe skulle skje.
Delt ansvar setter en fast grense for hver kausjonist
Har avtalen i stedet delt ansvaret i faste andeler, for eksempel femti prosent hver eller en annen fordeling partene ble enige om, er situasjonen en helt annen for Bjørnar. Da kan banken bare kreve den avtalte andelen fra ham, og søsteren må selv kontaktes og gjøres opp med for sin egen del av forpliktelsen, uavhengig av hvem banken finner det enklest å nå. En slik fordeling må imidlertid fremgå tydelig av kausjonserklæringen for at den skal legges til grunn i et eventuelt krav. Finner man ingen holdepunkter for en avtalt fordeling i papirene, er hovedregelen i praksis at ansvaret anses solidarisk mellom kausjonistene med mindre noe annet uttrykkelig er skrevet ned der.
Regress mellom kausjonistene når den ene betaler mest
Har Bjørnar først betalt mer enn sin egen andel til banken, oppstår det et eget regresskrav mot søsteren for det overskytende beløpet, uavhengig av hva banken selv opprinnelig har krevd av hvem. Dette kravet følger den alminnelige foreldelsesfristen på tre år, regnet fra det tidspunktet Bjørnar faktisk betalte det som overstiger hans egen andel av forpliktelsen. Klarer verken foreldrene eller søsteren å gjøre opp for seg etter dette, sitter Bjørnar igjen med et rent pengekrav mot søsteren som han selv må følge opp videre, om nødvendig gjennom forliksrådet dersom hun ikke betaler frivillig etter å ha blitt bedt om det skriftlig. Samme regress kan for øvrig rettes mot foreldrene selv dersom de på et senere tidspunkt får bedre økonomi, siden det opprinnelig var deres gjeld kausjonistene stilte sikkerhet for i utgangspunktet.
Hva du bør avklare før du betaler noe
Før Bjørnar betaler en eneste krone til banken, bør han be om en skriftlig bekreftelse på om ansvaret er solidarisk eller delt, og en oppdatert oversikt over hvor mye av restgjelden som faktisk gjenstår i saken. Han bør også spørre banken om det finnes en fastsatt betalingsplan for foreldrenes lån, og om det er mulig å komme frem til en løsning der begge kausjonistene bidrar samtidig, fremfor at hele belastningen legges på den ene i første omgang. Er beløpet stort og fordelingen uklar i den opprinnelige avtalen, kan det være verdt å få en advokat til å lese gjennom kausjonserklæringen før han betaler mer enn det han selv mener er sin egen andel av gjelden. En slik vurdering trenger ikke koste mye sammenlignet med det som står på spill, og den kan spare Bjørnar for å legge ut penger han senere kan streve med å få tilbake fra søsteren sin.
Det kan også være grunn til å spørre banken direkte om hvorfor kravet er sendt til akkurat ham og ikke til søsteren, siden svaret kan si noe om hvordan banken selv har lest avtalen internt, og gi Bjørnar et bedre utgangspunkt for den videre dialogen med både banken og søsteren.
Kort oppsummert
- Ansvaret mellom flere kausjonister er enten solidarisk, slik at banken kan kreve alt fra én av dem, eller delt i faste andeler dersom avtalen sier det uttrykkelig.
- Uten en tydelig avtalt fordeling legges solidarisk ansvar normalt til grunn, og da velger banken selv hvem av kausjonistene den henvender seg til først.
- Betaler du mer enn din egen andel, får du et selvstendig regresskrav mot de andre kausjonistene som må forfølges på egen hånd.
- Be alltid om skriftlig dokumentasjon på restgjelden og ansvarsfordelingen før du betaler noe, særlig når beløpet er stort og avtalen er uklar.