Fikk vite om testamentet et år etter dødsfallet: er det for sent?

Fristen starter når du vet, ikke når noen døde

Mange tror at fristene i arveretten alltid regnes fra dødsdagen. For testamentsarvinger er det ikke slik. Arveloven § 65 krever at du varsler tingretten skriftlig innen seks måneder etter at du som testamentsarving fikk vite om testators død og innholdet i testamentet.

Begge deler må være oppfylt før klokken begynner å gå. Du må vite at personen er død, og du må vite hva testamentet sier om deg. Har du hørt om dødsfallet, men aldri sett testamentet eller fått beskjed om hva det inneholder, har fristen ikke begynt å løpe.

Den som fikk vite om testamentet et år etter dødsfallet, er derfor ikke for sent ute bare på grunn av tiden som har gått. Seksmånedersfristen regnes fra den dagen du fikk vite begge deler. Ta vare på brev, e-poster eller meldinger med dato fra tingretten eller slektninger. De viser når du fikk vite det, og det er den datoen alt annet regnes fra.

Hva som skjer hvis testamentsarvingen varsler for sent

Rettsvirkningen står i første punktum: En rett etter testament kan gjøres gjeldende bare hvis minst én av testamentsarvingene skriftlig har varslet tingretten om sitt arvekrav. Uten varsel kan du altså ikke bygge på testamentet.

Det er nok at én av testamentsarvingene varsler. Er dere tre som arver etter samme testament, og én sender melding til tingretten i tide, dekker det alle tre. Spør derfor de andre om noen allerede har varslet før du gjør det selv.

Kravet er skriftlig. Muntlig beskjed til en saksbehandler holder ikke. Skriv hvem som er død, hvem du er, og at du krever det du har fått etter testamentet.

Når du slipper å varsle i det hele tatt

Loven har et unntak som mange overser. Varsel er ikke nødvendig når tingretten eller minst én av dem som ellers skulle hatt den delen av arven som testamentet disponerer over, har fått vite om testamentet på annen måte før fristen er ute for alle testamentsarvingene.

Et eksempel er at den avdøde selv leverte testamentet til oppbevaring hos tingretten. Retten skal da kontrollere om det finnes et innlevert testament når den får meldingen om dødsfallet, og varsle dem som har rettigheter etter det uten opphold, jf. arveloven § 90. Et annet eksempel er at de lovbestemte arvingene, som ellers ville fått det du fikk, selv oppdaget testamentet og viste det til retten.

Unntaket hjelper deg bare hvis kunnskapen kom før fristen var ute for alle testamentsarvingene. Er du i tvil, send varselet likevel. Et varsel som ikke var nødvendig, skader ingen.

Hva hvis boet allerede er skiftet?

Kommer testamentet frem etter at arvingene har delt boet etter lovens regler, er du ikke uten råd. Har du krav på arv etter testamentet, og du ble forbigått ved skiftet, kan du kreve arven fra dem som har mottatt den, jf. arveloven § 69. Her gjelder en annen frist: Retten til å kreve arv foreldes ti år etter at arvelateren døde, etter § 71. Les mer om dette i artikkelen om foreldelse av arvekrav.

De to fristene virker sammen. Seksmånedersfristen er det første du må oppfylle for å kunne gjøre testamentet gjeldende. Tiårsfristen setter den ytre rammen for selve arvekravet.

Fristen for å gjøre ugyldighet gjeldende

Fristen i § 65 har et annet ledd for dem som mener at et testament er ugyldig. Den er behandlet i artikkelen om fristen for å bestride et testament. Der er utgangspunktet også seks måneder etter at arvingen fikk vite om dødsfallet, hva disposisjonen gikk ut på, og hvorfor den kunne være ugyldig.

Kort oppsummert

• En testamentsarving som fikk vite om testamentet et år etter dødsfallet, er ikke automatisk for sent ute.
• Seksmånedersfristen etter arveloven § 65 løper fra du fikk vite både at testator var død og hva testamentet inneholdt.
• Det er nok at én testamentsarving varsler tingretten skriftlig.
• Varsel er unødvendig hvis tingretten eller en berørt arving fikk vite om testamentet på annen måte i tide.
• Er boet skiftet, kan du kreve arven fra dem som fikk den, innen ti år etter dødsfallet.