Kan jeg fange inn naboens katt?

Hvorfor du ikke kan fange inn naboens katt

En katt med eier er en gjenstand som tilhører en annen i lovens øyne, selv om den er et levende dyr med egne behov. Det betyr at du ikke bestemmer over den. Straffeloven § 343 straffer med bot den som ulovlig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, slik at eieren påføres tap eller ulempe. Å sette katten i et bur og holde den hos deg, selv for noen timer, kan falle inn under bestemmelsen. Har du til hensikt å skaffe deg selv en vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne deg katten, kan det bli tyveri etter § 321, som kan gi fengsel inntil to år.

Hundeloven er en nyttig sammenligning. Den lar hvem som helst ta opp en løs hund som går i strid med reglene, og sier hva som skal skje videre: hunden skal leveres til holderen eller politiet. For katt finnes det ingen slik regel, fordi katter ikke er underlagt noe tilsvarende forbud mot å gå løs. En katt i hagen din bryter ikke noen lov som gir deg rett til å gripe den.

Dyrevelferdsloven gjelder også deg som fanger. Du skal ikke utøve vold mot dyr eller hensette dem i hjelpeløs tilstand (§ 14), og dyr skal beskyttes mot unødige påkjenninger (§ 3). En redd katt som sitter låst i en kasse en hel natt, kan bli en sak for Mattilsynet, og du kan selv få en reaksjon. Straffen for overtredelse av loven er bot eller fengsel inntil ett år (§ 37).

Hva med felle og fangstbur?

Et fangstbur som holder dyret levende, er mildere enn en felle som skader. Det er likevel ikke lov å sette ut bur for å få tak i en katt du vet at naboen eier. Du fanger da et dyr som tilhører en annen, og bruker det mot hans vilje.

Er katten antagelig uten eier og går forvillet, ligger saken annerledes, men ikke slik at du står fritt. Du kan ikke vite sikkert at den ikke har eier. Mange ID-merkede katter går ute i flere dager. Ta heller kontakt med Mattilsynet eller politiet. Mattilsynet fører tilsyn med dyrevelferd, og etter dyrevelferdsloven § 32 kan tilsynsmyndigheten eller politiet ta dyr i midlertidig forvaring når det er ukjent hvem som er ansvarlig.

Når du har lov, og plikt, til å gripe inn

Hjelpeplikten i dyrevelferdsloven § 4 gjelder alle: den som treffer på et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe det. Er det et dyr fra dyrehold, og du ikke kan gi god nok hjelp, skal du varsle eieren eller politiet umiddelbart. Sitter en katt fast i garasjen din eller har brukket benet i veikanten, kan du ta den inn midlertidig og kontakte eieren, eller kjøre den til veterinær. Staten dekker nødvendige utgifter til slike tiltak, men kan kreve dem tilbake fra eieren.

Du kan avlive en katt selv bare hvis det er åpenbart at den ikke kan leve eller bli frisk, og ikke hvis du innen rimelig tid kan få tak i eieren, veterinær eller politi.

Angriper en katt deg eller barnet ditt, kan nødrett etter straffeloven § 17 gi deg rett til å gripe inn, så lenge faren er langt større enn skaden ved det du gjør. Å trekke barnet unna og dytte katten bort er greit. Å jage den rundt i hagen etterpå er det ikke.

Hva du kan gjøre i stedet

Snakk med naboen. Be om at katten holdes inne når problemet er størst, og forklar hva som skjer. Sikre egen eiendom med tildekking, netting eller gjerde. Gjør katten skade på ting, kan eieren være erstatningsansvarlig hvis han har sviktet i tilsyn eller ikke gjort det som er rimelig for å hindre skaden (skadeserstatningsloven § 1-5 fjerde ledd). Har du grunn til å tro at katten blir mishandlet eller forsømt, skal du varsle Mattilsynet eller politiet (dyrevelferdsloven § 5). Det er en plikt, ikke bare en mulighet.

Er du i tvil om en katt har en eier, kan du lese hva du kan gjøre når naboens katt går på din eiendom.

Et eksempel: Odd og Findus

Odd Jonassen har tre morgener på rad funnet nygravde hull i grønnsakbedet. Han ser at naboen Randis katt Findus står bak. Odd setter ut et fangstbur med fôr, fanger Findus og setter buret i garasjen i et døgn «for at han skal lære». Randi leter hele helgen.

Odd har dermed brukt og holdt tilbake en katt som tilhører en annen, og kan ha påført dyret en unødig påkjenning. Randi kan anmelde ham, og han kan risikere bot. Hadde han i stedet lagt et nett over bedet og sagt fra til Randi, ville han fått løst problemet uten risiko.

Neste uke finner Odd Findus på veien med et brukket ben. Nå har han hjelpeplikt: han kjører katten til veterinær, ringer Randi og forklarer hva som har skjedd. Etter loven er det staten som dekker nødvendige utgifter til slik hjelp, og kostnaden kan kreves tilbake fra Randi som eier.

Kort oppsummert

• Du kan ikke fange inn naboens katt for å beholde den, flytte den eller holde den innestengt.
• Å forføye over en katt som tilhører en annen, kan være ulovlig bruk av løsøre, i verste fall tyveri.
• Hundeloven gir en rett til å ta opp løse hunder, men det finnes ingen tilsvarende regel for katter.
• Er katten skadet eller hjelpeløs, har du plikt til å hjelpe og varsle eier eller politi.
• Sikre egen eiendom, snakk med naboen, og varsle Mattilsynet hvis du mistenker mishandling.