Falske nettbutikker som bruker ditt navn eller firma: slik reagerer du

Slik oppdager du at noen har kopiert deg

Vanlige varsler er at kunder spør hvor ordren er, selv om du ikke har solgt noe til dem, at noen sender bilde av en kvittering fra en nettside du ikke kjenner, eller at du finner ditt eget firmanavn, logo og produktbilder på en adresse som ligner din, men ender på noe annet.

Svindlerne kopierer ofte hele utseendet til en ekte butikk, setter opp lave priser og tar imot forhåndsbetaling. Ingen varer blir sendt. Nettstedet kan forsvinne etter noen uker og dukke opp igjen under et nytt navn.

Hva som er straffbart når en falsk nettbutikk bruker mitt navn

Overfor kundene er dette bedrageri etter straffeloven § 371. Bestemmelsen rammer den som med forsett om uberettiget vinning fremkaller en villfarelse og dermed lurer noen til å gjøre noe som volder dem tap. Å selge varer som ikke finnes, i en butikk som utgir seg for å være en annen, passer med det. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.

Overfor deg er spørsmålet om identitetskrenkelse etter § 202. Bestemmelsen gjelder den som «opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet» med forsett om vinning eller om å påføre tap eller ulempe. Er det ditt personlige navn eller ditt bilde som brukes, passer dette godt. Lovteksten sier ikke uttrykkelig at et firma er omfattet, så i rene firmasaker kan vurderingen bli mer usikker. Bedrageriet mot kundene er straffbart uansett.

Slik reagerer du steg for steg

Sikre bevis først. Ta skjermbilder av forsiden, produktsidene, kontaktinformasjonen, betalingssiden og vilkårene. Lagre nettadressen som tekst, og noter dato og klokkeslett. Be kunder som har blitt lurt, om å sende deg kvitteringer og samtaler.

Varsle kundene dine selv. Legg ut en melding på egen nettside og i sosiale medier, og send e-post til kunder som kan ha blitt berørt. Skriv hva som er den riktige adressen din, og at du ikke står bak den falske siden. Skriv også hva de som er blitt lurt, bør gjøre: kontakte banken sin, ikke betale mer og anmelde forholdet.

Meld nettstedet til domeneregistraren, som er selskapet som har registrert adressen. Hos mange registrarer kan du melde misbruk. Du kan også melde til vertsleverandøren, selskapet som lagrer nettsiden. Tjenesteytere som lagrer informasjon, kan etter ehandelsloven § 18 unngå ansvar for ulovlig innhold ved å fjerne eller sperre det uten ugrunnet opphold når de får vite om det. Din melding gir dem den kunnskapen.

Anmeld forholdet til politiet. Opplys at kunder er blitt lurt, og legg ved bevisene dine. Du kan anmelde som fornærmet, og kundene kan anmelde bedrageriet hver for seg. Fremgangsmåten er beskrevet i anmeldelse av identitetstyveri.

Hvis svindlerne også bruker profiler i sosiale medier i ditt navn, se falsk profil og identitetskrenkelse.

Hva med kundene som har betalt?

Kundene har ikke handlet med deg, så du er ikke selger og har ikke leveringsplikt overfor dem. Kommer det krav mot deg, kan du svare at du ikke er part i handelen, og vise til anmeldelsen din. Opplys kundene vennlig om at de bør kontakte banken sin raskt, for banken kan ha egne rutiner for å følge opp betalinger til svindlere.

Bestrid skriftlig hvis du mottar en faktura eller et inkassovarsel. Et inkassovarsel skal gi minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innsigelser, ifølge inkassoloven § 10.

Kommer nettstedet tilbake under nytt navn med samme bilder og tekster, gjentar du meldingene og viser til den første anmeldelsen. Samler du skjermbilder av hver ny adresse, kan politiet lettere se at det er samme svindel. Husk at nye adresser ofte dukker opp når en gammel er stengt, så følg med på søkeresultater på firmanavnet ditt en stund fremover.

Det er klokt å dokumentere hvor mange som har tatt kontakt, og hva de har oppgitt. Det gjør saken enklere for politiet.

Kort oppsummert

• Ved en falsk nettbutikk som bruker mitt navn eller firma, sikrer du bevis først med skjermbilder, adresse og dato.
• Varsle kundene dine selv, og meld nettstedet til politiet, domeneregistraren og vertsleverandøren.
• Bedrageri mot kundene rammes av straffeloven § 371. Identitetskrenkelse etter § 202 passer særlig når ditt personlige navn eller bilde er brukt.
• Du er ikke part i handelen og kan bestride krav fra lurte kunder.
• Strafferammen er bot eller fengsel inntil 2 år for begge bestemmelsene.