Må EU-borgere registrere seg hos politiet ved flytting til Norge?
Ja, en EU- eller EØS-borger som skal bo i Norge i mer enn tre måneder, må registrere seg hos politiet. Fristen er tre måneder fra innreisedatoen, og registreringen er gratis. Du søker ikke om tillatelse, men viser at du har et grunnlag for opphold, for eksempel en jobb eller studieplass, og får et registreringsbevis med en gang. Nordiske borgere og arbeidssøkere i de første seks månedene registrerer seg ikke på denne måten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikten til å registrere seg hos politiet som EØS-borger
Plikten står i utlendingsloven § 117. En EØS-borger som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student, med egne midler eller som familiemedlem, skal registrere seg. Fristen er tre måneder fra den dagen du reiste inn.
Registreringen er en melding til myndighetene om at du bor her, og på hvilket grunnlag. Den er ikke en søknad. Oppholdsretten din følger av loven når vilkårene i utlendingsloven § 112 er oppfylt, og politiet tar ikke stilling til om du får «lov» til å bli. Det er derfor du kan begynne i en ny jobb dagen etter at du kom, uten å vente på noe vedtak.
Hovedregelen er at du registrerer deg bare én gang, uansett hvor lenge du skal bo i Norge. Bytter du grunnlag, for eksempel fra student til arbeidstaker, trenger du ikke registrere deg på nytt.
Hvem som ikke skal registrere seg hos politiet
Noen grupper har andre regler:
- Nordiske borgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige registrerer seg ikke hos politiet og får ikke registreringsbevis. De melder flytting til Folkeregisteret.
- Arbeidssøkere kan være i Norge i inntil seks måneder for å søke jobb. De får ikke registreringsbevis i denne perioden, men må melde seg som arbeidssøker hos politiet senest tre måneder etter at de kom.
- Turister og andre som skal være her kortere enn tre måneder, trenger ikke registrere seg.
- Familiemedlemmer som ikke selv er EØS-borgere, registrerer seg ikke. De søker oppholdskort, med samme frist på tre måneder.
Slik registrerer du deg
Du bestiller time på UDIs nettsider. Deretter møter du personlig hos politiet eller på et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Ledige timer legges ut fortløpende, så finner du ingen time med en gang, kan det lønne seg å sjekke igjen senere. Det viktige er at du har bestilt og møtt innen fristen.
Det koster ingenting. UDI oppgir at det er gratis å bruke registreringsordningen for EU- og EØS-borgere.
Ta med gyldig ID-kort eller pass og dokumentasjon på grunnlaget du registrerer deg på. For en arbeidstaker er det typisk en arbeidskontrakt eller bekreftelse fra arbeidsgiveren. For en selvstendig næringsdrivende er det bevis på at du driver næring. Studenter viser opptaksbekreftelse, sykeforsikring og en erklæring om at de har nok midler. Den som lever av egne midler, må dokumentere midlene og en sykeforsikring. Når dokumentasjonen er i orden, skal registreringsbeviset utstedes med en gang, etter § 117 første ledd.
Ruta får jobb på et hotell i Tromsø
Ruta er litauisk statsborger og reiser til Tromsø 10. januar 2026 for å begynne som resepsjonist på et hotell. Hun har fast stilling i 80 prosent.
Fristen hennes for å registrere seg er tre måneder fra innreisedatoen, altså 10. april. Den første uka bestiller hun time hos politiet, og den første ledige timen er 3. februar. Hun tar med det litauiske passet og arbeidskontrakten. Politiet registrerer henne som arbeidstaker, og hun går derfra med registreringsbeviset samme dag.
Etterpå bestiller hun time hos Skatteetaten for å melde flytting til Folkeregisteret og få fødselsnummer. Det hadde hun ikke fått av politiet. Før hun er ferdig med det, bruker hun D-nummeret hun fikk da hun søkte skattekort, så hotellet kan betale ut lønn.
Hva registreringsbeviset betyr, og hva det ikke betyr
Registreringsbeviset viser at politiet har registrert deg som EØS-borger bosatt i Norge. Det er nyttig, fordi arbeidsgivere, banker og offentlige kontorer ofte ber om det.
Det bekrefter likevel ikke at du har oppholdsrett etter registreringsdatoen. Mister du jobben og ikke har noe annet grunnlag, kan du miste oppholdsretten, selv om du fortsatt har registreringsbeviset. Nav og andre myndigheter vurderer derfor selv om du har lovlig opphold når du søker om noe, og ber gjerne om arbeidskontrakt eller lønnsslipper. Registreringsbeviset gir heller ingen rett til økonomiske ytelser i seg selv.
Les også om Nav-ytelser og EØS-flytting hvis du har rettigheter fra et annet land.
Hvis du ikke registrerer deg
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å registrere seg, kan straffes med bot etter utlendingsloven § 108 første ledd. Boten tar ikke fra deg oppholdsretten. Har du jobb, studieplass eller et annet grunnlag, har du fortsatt rett til å være her. Men uten registrering kan det bli vanskeligere å dokumentere hvor lenge du har bodd i Norge, og det betyr noe senere, for eksempel når du vil vise at du har fått varig oppholdsrett etter fem år.
Kort oppsummert
- Du må registrere EØS-opphold hos politiet hvis du skal bo i Norge i mer enn tre måneder.
- Fristen er tre måneder fra innreisedatoen, og registreringen er gratis.
- Du bestiller time på UDIs nettsider og møter med ID-kort eller pass og dokumentasjon på grunnlaget.
- Nordiske borgere, arbeidssøkere de første seks månedene og familiemedlemmer fra land utenfor EØS registrerer seg ikke på denne måten.
- Registreringsbeviset bekrefter registreringen, men ikke at du har oppholdsrett i dag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.