Får jeg erstatning når sauene blir tatt av rovvilt?
Ja, som hovedregel. Eieren av sau som er drept eller skadet av rovvilt har etter søknad krav på erstatning fra staten, både for selve tapet og for følgekostnader. Tapet må være påvist eller sannsynliggjort som rovvilttap. Du må ha handlet aktsomt, meldt fra om tap straks og søkt innen fristen 1. november i tapsåret. Er vilkårene ikke oppfylt, kan erstatningen bli avkortet eller falle bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Erstatning for sau tatt av rovvilt: hvem som har krav
Reglene står i forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Etter forskriften har dyreeier etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Med husdyr menes sau, geit, storfe og hest, og dessuten gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, trening eller jaktprøver.
Rovvilt er gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Blir sauene tatt av andre dyr, for eksempel løs hund, gir forskriften ingen erstatning.
Det er tre unntak fra retten til erstatning:
- Du har så liten produksjon at du ikke får produksjonstillegg etter jordbruksavtalen. Unntaket gjelder ikke værringer og sauavlslag.
- Du har ikke fast bopel i Norge.
- Du har ikke søkt innen fristen.
Hvordan det avgjøres at det var rovvilt
Det er ikke nok å si at sauene mangler. Tapet må kunne knyttes til rovvilt, og forskriften har tre veier dit.
Den første gjelder dyr som er funnet. Døde eller skadde dyr anses drept eller skadet av rovvilt når Statens naturoppsyn undersøker dem og finner at det er en sannsynlighetsovervekt for at rovvilt står bak.
Den andre gjelder dyr som er borte. Tap utover det som er normalt, anses som tapt til rovvilt når fire kriterier er oppfylt. Det skal være fast bestand av rovvilt i beiteområdet. Det skal være påvist regelmessig rovviltskade på husdyr der i beitesesongen. Tapsbildet skal passe med kjent skademønster for rovviltarten som finnes der. Og tapsbildet skal passe med sammenlignbare besetninger i området eller i nærliggende beiteområder.
Den tredje er et sikkerhetsnett. Er ikke kriteriene oppfylt, vurderes tapet ut fra øvrige omstendigheter, og tap anses som rovvilttap når de viser en sannsynlighetsovervekt for at det enkelte dyret er drept eller skadet av rovvilt.
Normaltap er tapet som erfaringsmessig skjer på utmarksbeite uten rovvilt. Det er du som må dokumentere hva som er normalt i din egen besetning. Dyr som er konstatert tapt til noe annet enn rovvilt, erstattes ikke.
Hva erstatningen dekker
Erstatningen er delt i to deler.
Selve tapet erstattes etter sats for grunnverdi som Miljødirektoratet fastsetter for tapsåret. For sau og lam dekker satsen forventet slakteverdi og verdi av biprodukter, og distriktstilskudd regnes for det enkelte bruk etter hvor det ligger.
Følgekostnader kommer i tillegg. For hvert tapt lam kan du få livdyrverdi, og for voksne søyer som blir borte, kan du få erstatning for redusert fremtidig produksjon. På besetningsnivå kan det gis erstatning for dokumenterte kostnader som redusert avlsmessig fremgang og økt arbeidsforbruk i beitetiden. Satsene for sau øker med økende tap.
Kjell og lammene som ikke kom ned fra fjellet
Kjell har 90 søyer og 140 lam på utmarksbeite i et område med kjent ulvebestand. Ved sanking om høsten mangler 23 dyr. Han finner ingen kadaver.
Kjell har besetningsdata for mange år og kan vise at normaltapet hos ham er rundt 5 dyr. Tap utover det er 18 dyr. Har det i sommer vært regelmessige angrep på sau i området, og passer tapsbildet med ulv og med naboenes tap, kan de 18 dyrene anses tapt til rovvilt etter faste kriterier. Dette er et regneeksempel for å vise tankegangen. Hvor mange dyr som til slutt erstattes, avgjør statsforvalteren.
Hadde Kjell funnet to kadaver, kunne Statens naturoppsyn undersøkt dem. Viser undersøkelsen sannsynlighetsovervekt for rovvilt, regnes de to som påvist tapt.
Hadde Kjell unnlatt å melde tap eller gitt uriktige opplysninger, kunne erstatningen blitt avkortet eller falt bort. Dyr som er konstatert tapt til sykdom eller andre årsaker, erstattes ikke. Hadde han selv skutt en ulv under et angrep, ville det være en egen sak etter naturmangfoldloven § 17 og noe annet enn erstatningen.
Vilkår som kan gi avkortning
For full erstatning må du oppfylle disse vilkårene:
- Du har handlet aktsomt og gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap.
- Dyreholdet er i samsvar med dyrevelferdsloven og forskriftene til den.
- Du har bidratt til at tap oppdages så tidlig som mulig, og straks meldt tap eller skade til Statens naturoppsyn.
- Du har gitt riktige og nødvendige opplysninger, blant annet besetningsdata på individnivå.
- Dyr som blir gjenfunnet i live etter at du har søkt, meldes straks til statsforvalteren.
Er vilkårene ikke oppfylt, skal erstatningen avkortes eller falle helt bort. Har du fått utbetalt erstatning på uriktig grunnlag, for eksempel fordi du ga feilaktige eller mangelfulle opplysninger, kan beløpet kreves tilbake. Gir du opplysninger du vet eller må forstå er uriktige og kan gi for høy erstatning, kan du miste ethvert erstatningskrav for samme beitesesong. Statsforvalteren behandler søknadene og utbetaler erstatningen, som hovedregel innen 31. desember i tapsåret. Du kan klage på vedtaket til Miljødirektoratet.
Kort oppsummert
- Eier av sau drept eller skadet av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn kan få erstatning etter søknad.
- Tapet må være påvist ved undersøkelse eller sannsynliggjort etter faste kriterier eller øvrige omstendigheter.
- Erstatningen dekker selve tapet og følgekostnader som livdyrverdi og økt arbeid.
- Du må ha handlet aktsomt, meldt tap straks og søkt innen 1. november i tapsåret.
- Brudd på vilkårene kan føre til avkortning eller bortfall.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.