Hvorfor det ikke finnes et automatisk tak

Erstatningsutmålingen bygger på en konkret vurdering av det faktiske og påregnelige tapet ditt, ikke på en prosentandel eller et fast forhold til kjøpesummen. Har boligen en alvorlig og kostbar mangel, for eksempel omfattende fukt- eller konstruksjonsskader som krever full sanering av bæreveggene, kan utbedringskostnaden i prinsippet komme opp i eller overstige det du betalte for boligen, særlig dersom du kjøpte til en lav pris nettopp fordi boligen var moden for oppussing, uten å vite om det egentlige omfanget av skadene som lå skjult. Verken utbedringskostnad eller verdireduksjon som følge av en mangel er rettslig bundet til å ligge under kjøpesummen som en fast øvre grense.

I tillegg til selve utbedringskostnaden kan det komme andre direkte og indirekte tap på toppen, som midlertidig bosted, følgeskader og eventuelt andre påregnelige konsekvenser av mangelen, dersom vilkårene for disse er oppfylt i det konkrete tilfellet. Summen av flere slike poster kan i sum bli betydelig, og det finnes ikke noe rettslig prinsipp som stopper regnestykket ved kjøpesummens størrelse alene. Det avgjørende er hele tiden om hver enkelt post er en påregnelig og rimelig følge av mangelen, ikke hvor høyt beløpet samlet sett ender opp med å bli når alle postene legges sammen.

Hvorfor det likevel sjelden skjer i praksis

Selv om det ikke finnes noe formelt tak, er det i praksis relativt sjelden at erstatningen faktisk overstiger kjøpesummen i en konkret sak. Dette henger sammen med at boligens kjøpesum som regel gjenspeiler en vurdering av standard og tilstand allerede ved kjøpet, og at de færreste mangler er så omfattende at utbedringskostnaden alene når opp mot hele kjøpesummen. I tillegg begrenser tapsbegrensningsplikten og kravet om påregnelighet omfanget av hva som faktisk kan kreves dekket, slik at ekstreme utslag normalt dempes av disse mekanismene lenge før man kommer dit hen i en sak.

De færreste boligkjøpere opplever heller aldri en mangel av et slikt omfang at spørsmålet i det hele tatt blir aktuelt, siden de aller fleste mangelssaker dreier seg om avgrensede forhold som fukt i ett rom, feil ved enkeltinstallasjoner eller mindre byggefeil, ikke om skader som truer hele bygningens bæreevne. Det er nettopp kombinasjonen av en alvorlig, skjult mangel og en lav kjøpesum som gjør denne situasjonen til et unntakstilfelle snarere enn noe kjøpere flest bør planlegge ut fra.

Da Bergljot fant setningsskader i grunnmuren

Bergljot kjøpte en enebolig til en pris godt under markedsnivå for området, nettopp fordi boligen var solgt som et "rimelig oppussingsobjekt" av selger og megler i markedsføringen. Etter overtakelse viste det seg imidlertid at grunnmuren hadde alvorlige, skjulte setningsskader som ikke fremgikk av tilstandsrapporten, og som krevde omfattende og kostbar sikring for at boligen i det hele tatt skulle være forsvarlig å bo i fremover. Utbedringskostnaden Bergljot fikk beregnet fra flere uavhengige fagfolk, lå til slutt tett opp mot, og etter enkelte beregninger til og med noe over, det hun opprinnelig hadde betalt for boligen på budrunden.

Saken hennes illustrerer at det særlig er ved skjulte, alvorlige konstruksjonsskader kombinert med en lav kjøpesum at denne situasjonen kan oppstå i praksis. Nettopp fordi boligen ble solgt billig som et oppussingsobjekt, hadde ingen av partene fanget opp at det dreide seg om noe langt mer alvorlig enn overflatisk slitasje, og gapet mellom forventet og faktisk utbedringskostnad ble derfor uvanlig stort sammenlignet med de fleste andre boligsaker.

Hva du bør tenke på hvis kravet ditt er stort

Er utbedringskostnaden eller det samlede tapet ditt i nærheten av eller over kjøpesummen, er det desto viktigere å ha solid dokumentasjon, flere uavhengige vurderinger av omfanget, og en klar oversikt over hvilke poster som utgjør det samlede kravet mot selger. Slike saker er ofte mer komplekse og kan møte sterkere motstand fra selger eller selgers forsikringsselskap, nettopp fordi beløpene er betydelige og konsekvensene store for begge parter i tvisten.

Vær også forberedt på at selger eller forsikringsselskapet kan stille spørsmål ved om hele kjøpesummen egentlig reflekterte en bolig uten de aktuelle skadene, siden en uvanlig lav pris i utgangspunktet kan tale for at kjøper visste eller burde forstått at noe var galt. Det er da desto viktigere å få en boligadvokat til å kvalitetssikre både ansvarsgrunnlaget og selve utmålingen, slik at kravet står seg dersom det ender med forhandlinger eller en rettslig prosess videre. Jo større beløpene er, desto mer lønner det seg også å bruke tid på en solid og velbegrunnet fremstilling fra første henvendelse, fremfor å risikere en langvarig strid om enkeltposter som kunne vært avklart tidlig.

Kort oppsummert: - Det finnes ingen generell regel om at kjøpesummen setter et tak for erstatningsutmålingen. - Utmålingen bygger på en konkret vurdering av påregnelig og rimelig tap, ikke en andel av kjøpesummen. - I praksis holder de fleste krav seg godt innenfor kjøpesummens ramme. - Alvorlige, skjulte skader kombinert med en lav kjøpesum kan i sjeldne tilfeller gi krav opp mot eller over kjøpesummen. - Er kravet ditt stort, bør du sikre solid dokumentasjon og vurdere juridisk bistand tidlig.


Del: Tema 27 — Bevis, årsak og tilstand (spørsmål 651–662 (del 1 av 2))