Erstatning for kraftlinje over eiendommen: slik beregnes den
Erstatningen for en kraftlinje over eiendommen skal dekke det du taper, og den fastsettes som regel ved skjønn etter ekspropriasjonserstatningslova. Utgangspunktet er salgsverdien av det som avstås, eller bruksverdien hvis den er høyere for deg. I tillegg får du erstatning for skade og ulempe på den delen av eiendommen du beholder, men fordeler av tiltaket trekkes fra. Er retten til linjen ikke tidsbegrenset, settes erstatningen til én sum én gang for alle.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva erstatningen for kraftlinjen skal dekke
Når nettselskapet tar eiendomsretten eller en bruksrett i grunnen din, kalles det ekspropriasjon (tvangsovertakelse). Etter oreigningslova § 1 er det ekspropriasjon også når en bruksrett eller servitutt tas med tvang. Det er ofte slik en kraftlinje kommer på plass: selskapet overtar ikke tomta, men får rett til å ha linjen eller masta der.
Erstatningen kalles vederlag i loven. Etter ekspropriasjonserstatningslova § 3 skal eieren ha vederlag for det som avstås og for skade eller ulempe på den eiendommen som er igjen. Det gis ikke vederlag for skatt som ventes utløst av selve erstatningen.
Salgsverdi eller bruksverdi
Verdsettingen skjer etter salgsverdien eller bruksverdien. Har eiendommen høyere bruksverdi for deg enn salgsverdi, er det bruksverdien som gjelder, med mindre tapet utover salgsverdien kan dekkes ved å kjøpe en tilsvarende eiendom (§ 4).
Salgsverdi er det vanlige kjøpere ville gitt ved frivillig salg. Skjønnet ser på hva slags eiendom det er, hvor den ligger og hvilken utnyttelse det er grunnlag for på stedet. Priser på sammenlignbare eiendommer teller med (§ 5). Verdiendringer som kommer av selve tiltaket, regnes ikke med. Det samme gjelder verdiendringer som skyldes investeringer utbyggeren har gjort de siste ti årene før hovedforhandlingen i skjønnet.
Bruksverdi bygger på avkastningen av eiendommen ved den bruken det er grunnlag for. Skog, jord og grusforekomster som blir tatt, erstattes samtidig til dagens pris (§ 6). Det kan bety noe for deg som eier skogteig eller gårdsbruk, og lite for en vanlig boligtomt.
Ulempene på resten av eiendommen
Kraftlinjer tar sjelden hele eiendommen. Det som ligger igjen, kan likevel bli mindre verdt. Ekspropriasjonserstatningslova § 8 gir vederlag for skade og ulempe på gjenværende eiendom, så langt det ikke allerede er dekket av vederlaget for det som avstås. Typiske spørsmål er om en stripe under linjen blir ubrukelig til bygging, om tomta blir vanskeligere å selge, og om bruken av jorda eller skogen forstyrres. Skjønnet avgjør i hver sak om slike forhold gir utslag i verdien.
Det er to begrensninger. Ulemper av allmenn karakter for eiendommer i distriktet gir ikke vederlag hvis de ikke går ut over det en eier må tåle uten erstatning etter grannelova eller forurensingslova. Og fordeler som tiltaket gir den gjenværende eiendommen, går til fradrag, så langt de ikke er av allmenn karakter for eiendommer i distriktet (§ 9).
Verdien regnes til det tidspunktet skjønnet avsies. Er inngrepet satt i verk før, brukes verdien på overtakelsestidspunktet. Kommer utbetalingen senere enn overtakelsen, skal tapet det gir, tas med (§ 10).
Tonje og tomta med høyspent i hjørnet
Tonje Hagen eier en tomt på tre dekar med enebolig. En ny linje skal krysse det bakre hjørnet, og nettselskapet tilbyr 60 000 kroner som engangsbeløp. Tonje får en takstmann til å vurdere tomta med og uten linje. Uten linje setter han verdien til 4 200 000 kroner, med linje til 4 050 000. Verditapet er 150 000 kroner.
Tonje avviser tilbudet, og selskapet krever skjønn. Skjønnet legger salgsverdien til grunn, siden bruksverdien ikke er høyere for en boligtomt. Det vurderer at stripen under linjen ikke kan bebygges, og at hagens bakre del blir mindre attraktiv. Det finner ingen fordeler som skal trekkes fra. Vederlaget settes til 135 000 kroner. Tallene er et eksempel og viser bare hvordan vurderingen bygges opp. Utfallet i en virkelig sak avhenger av eiendommen og av hva skjønnet legger til grunn.
Hvem fastsetter beløpet, og når
Vederlag etter ekspropriasjon fastsettes ved skjønn. Etter oreigningslova § 17 holdes skjønnet som hovedregel av tingretten. For lavspente kraftlinjer er det jordskifteretten som styrer skjønnet. Vedtaket om ekspropriasjon faller bort hvis skjønn ikke er krevd innen ett år, med mindre en kortere frist er satt.
Er rettigheten ikke tidsavgrenset, settes vederlaget til én sum én gang for alle. Er den tidsbegrenset, kan skjønnet velge engangssum, årlig sum eller en blanding. Årlig vederlag skal prøves på nytt hvert femte år (oreigningslova § 22 og § 23).
Partene kan også bli enige uten skjønn. Da er det avtalen som gjelder, og du kan godt bruke de samme målestokkene som skjønnet ville brukt.
Kort oppsummert
- Erstatning for kraftlinje over eiendommen dekker verdien av det som avstås og skade og ulempe på resten.
- Verdsettingen skjer etter salgsverdi, eller bruksverdi hvis den er høyere for deg og tapet ikke kan dekkes ved gjenkjøp.
- Fordeler for restarealet trekkes fra, og verdiendringer som skyldes selve tiltaket regnes ikke med for det som avstås.
- Skjønnet holdes som hovedregel av tingretten, og jordskifteretten styrer det for lavspente linjer.
- Ikke tidsbegrensede rettigheter erstattes med én sum én gang for alle.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.