Hvorfor faller "egen tid" utenfor erstatningen?

Erstatningsreglene i forbrukerkjøpsloven er bygget for å dekke økonomisk tap – altså noe som kan måles i kroner tapt eller kroner brukt. Å bruke en time på å skrive en e-post eller ringe kundeservice koster deg ikke penger i juridisk forstand, selv om det oppleves som en byrde og stjeler av fritiden din.

Ville loven åpnet for å kreve betalt for enhver time brukt på oppfølging, ville det vært svært vanskelig å avgrense og verdsette – hvor mye er en times irritasjon verdt i kroner, og hvordan skulle det dokumenteres på en måte som er etterprøvbar for selger? Loven har derfor lagt seg på at denne typen ulempe ikke gir et eget krav.

Det finnes ett unntak som ofte forveksles med dette: har du faktisk tapt inntekt fordi du måtte ta fri fra jobb – ikke bare brukt fritiden din – er dette et konkret økonomisk tap som kan dokumenteres og kreves erstattet. Forskjellen ligger i om tiden kostet deg noe målbart i kroner, eller om den bare var en ulempe du måtte bære.

Hva kan du gjøre i stedet?

Er reklamasjonsprosessen unormalt tung og tidkrevende fordi selger trenerer, svarer sent eller krever unødvendig mange runder, er det beste virkemidlet ditt å sette klare, skriftlige frister for hvert svar du forventer. Det begrenser hvor mye tid du faktisk må legge inn videre, fremfor å håpe på kompensasjon for tiden du allerede har brukt.

Har du tatt fri fra jobb – ikke bare brukt fritiden din – for å håndtere saken, be arbeidsgiver om skriftlig bekreftelse på eventuelt lønnstrekk. Da har du et konkret krav du kan fremme, atskilt fra selve "irritasjonen" ved saken.

Har prosessen påført deg direkte utgifter – porto, emballasje for retur, bompenger eller drivstoff for å levere varen til verksted – er dette kostnader du kan be om å få dekket, siden de er konkrete og dokumenterbare, i motsetning til tiden i seg selv.

Trekker saken urimelig ut, kan du bringe den inn for Forbrukertilsynet for veiledning, eller Forbrukerklageutvalget for en bindende avgjørelse. Det koster deg ikke noe, og kan være en langt mer effektiv vei enn å forsøke å kreve kompensasjon for tid som uansett ikke gir et rettslig krav.

Det kan også være verdt å vite at dette skillet mellom "tid" og "penger" gjelder generelt i erstatningsretten, ikke bare i forbrukerkjøp. Samme prinsipp brukes for eksempel i saker om forsinkelser og avbestillinger på andre områder. Å kjenne til denne logikken kan spare deg for både skuffelse og bortkastet argumentasjon i fremtidige saker, uansett hva de gjelder.

Tronds fire måneder med e-postutveksling

Trond hadde en mangelfull gassgrill som selger nektet å erkjenne var defekt før han hadde sendt over ti e-poster, tre bilder-serier og til slutt en skriftlig klage med henvisning til loven. Prosessen tok over fire måneder, og Trond regnet ut at han samlet hadde brukt over tolv timer på saken i sin fritid.

Da selger endelig godtok reklamasjonen og tilbød omlevering, sendte Trond i tillegg et krav om 3 000 kroner i "kompensasjon for tapt tid og bry", basert på timene han hadde brukt. Selger avviste denne delen av kravet, og viste til at brukt tid på oppfølging ikke er en erstatningspost etter loven.

Trond aksepterte til slutt omleveringen av grillen uten tilleggskompensasjon for tiden, men lærte av saken at han fremover ville sette klare frister for svar tidlig i prosessen, i stedet for å la den dra ut over måneder med stadige purringer.

Slik unngår du å bruke unødvendig mye tid

Sett en tydelig frist for svar allerede i første henvendelse, for eksempel to uker, og vis til at du vurderer å bringe saken videre til Forbrukertilsynet dersom fristen ikke overholdes. Det reduserer ofte antallet runder betraktelig.

Samle all dokumentasjon – bilder, kvittering, beskrivelse av mangelen – i én sammenhengende henvendelse fra start, fremfor å sende informasjon bit for bit over flere e-poster. Det gir selger mindre grunn til å be om mer og trekke saken ut.

Hold deg til skriftlig kommunikasjon fremfor telefon der det er mulig, slik at du har et papirspor uten å måtte bruke tid på oppfølgingssamtaler.

Fører ikke selger saken videre innen rimelig tid, gå direkte til Forbrukertilsynet for veiledning, fremfor å bruke enda mer av din egen tid på purringer som ikke fører frem. Det er ofte den raskeste veien til en avklaring, selv om det kan føles tregere i øyeblikket enn å sende enda en e-post.

Kort oppsummert

  • Egen tid brukt på å følge opp en reklamasjon er normalt ikke en egen erstatningspost
  • Dokumentert tapt arbeidsinntekt, i motsetning til brukt fritid, kan derimot kreves erstattet
  • Konkrete utgifter som porto og transport kan kreves dekket
  • Sett klare frister tidlig for å begrense hvor mye tid saken tar
  • Trekker saken ut, kan Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget bringe den videre kostnadsfritt