Eieren vil ha tilbake tingen jeg kjøpte i god tro – må jeg gi den fra meg?

Hovedregelen: den som kjøper i god tro, vinner rett til tingen

Utgangspunktet i godtroervervloven § 1 er gunstig for deg som kjøper. Blir en løsøreting (altså en flyttbar gjenstand som en sykkel, en mobil eller et bord) solgt av den som sitter med den, og du får den overlevert i god tro, hindrer det ikke at du vinner rett til tingen at selgeren ikke hadde lov til å selge. Det samme gjelder når du får bruksrett eller pant mot vederlag. Loven beskytter den som handler i tillit til at den som har en ting i hende, har rett til å rå over den.

Det er to vilkår som må være oppfylt. Du må ha fått tingen levert, og du må ha vært i god tro. At du bare har avtalt kjøpet, er ikke nok.

Du er i god tro når du ikke forstår at selgeren mangler rett, og heller ikke burde ha forstått det hvis du hadde vært så aktsom som det kan kreves ut fra forholdene. Hva som er aktsomt, avhenger av tingen og omstendighetene. Er prisen langt under det som er vanlig, selgeren vil ha kontanter uten å møte deg hjemme, eller kan ikke vise hvor han har tingen fra, skal du være mer varsom. Kjøper du en brukt mobil med hele esken og kvitteringen fra en selger du kan nå igjen, er det lettere å si at du var i god tro.

Unntaket: stjålne ting kan eieren kreve tilbake

Hovedregelen gjelder ikke når tingen er tatt fra eieren på en bestemt måte. Etter § 2 første ledd vinner du ingen rett hvis tingen er eller må antas å være fravendt eieren ved tyveri, brukstyveri, ran eller annen vold eller trusel om vold. Da kan eieren kreve tingen tilbake, selv om du betalte full pris og handlet helt ærlig. Det gjelder også når tyven ikke kan straffes fordi han var for ung eller utilregnelig.

Brukstyveri er at noen tar og bruker en ting uten lov, men uten å ville beholde den. Typisk er en bil eller sykkel som tas «til låns» uten spørsmål. Hvis den som tok den, så selger den videre, gjelder samme regel som ved vanlig tyveri.

Det finnes et eget unntak i § 2 annet ledd for kunstverk, antikviteter, museumsgjenstander, løse kulturminner og skipsfunn som er i offentlig eie eller tilhører en privat samling som er åpen for allmennheten. Der kan du heller ikke vinne rett i god tro.

Hvis selgeren fikk tingen lånt eller leid

Her er loven annerledes. Lånte eller leide selgeren tingen av eieren og solgte den videre uten lov, er ikke dette tyveri i lovens forstand. Eieren har frivillig gitt fra seg besittelsen. Da kan du som kjøper i god tro få rett til tingen etter § 1, og eieren kan ikke kreve den tilbake av deg. Eieren må i stedet ta saken opp med den som lånte eller leide, som kan ha begått underslag eller en annen straffbar handling.

Loven nevner ikke uttrykkelig at tingen er fravendt eieren ved bedrageri. Siden unntaket i § 2 er avgrenset til tyveri, brukstyveri, ran og vold, vil en ting som eieren selv ble lurt til å gi fra seg, normalt ikke være omfattet. Er du i tvil om hvordan den konkrete saken ligger an, er dette punktet det som oftest avgjør utfallet.

Frister og penger tilbake

Eieren kan ikke vente hvor lenge han vil. Etter § 3 første ledd må kravet mot en godtroende mottaker settes fram uten ugrunnet opphold etter at eieren har fått vite, eller burde ha skaffet seg kunnskap om, at han kan gjøre kravet gjeldende. Har eieren sett sykkelen sin utenfor en annen persons hus, men venter i flere måneder, kan retten hans svekkes.

Må du levere tilbake, har du krav på å få dekket utgiftene dine til å skaffe og utbedre tingen, men ikke mer enn tingen er verdt når du leverer den. Det gjelder bare hvis eieren kan lastes for at tingen kom på avvege, for eksempel fordi han lot den stå ulåst. Er eierens skyld liten, kan ansvaret hans lempes, jf. § 3 annet ledd.

Kjøpesummen kan du som regel kreve tilbake fra selgeren. At tredjemann har eiendomsrett til tingen, er en rettsmangel etter kjøpsloven § 41, og du kan kreve erstatning for tapet hvis du verken kjente til eller burde ha kjent til forholdet da du kjøpte. I praksis er problemet at selgeren ofte er vanskelig å finne eller ikke har penger. Visste du at tingen var stjålet, står du også i fare for å bli straffet for heleri etter straffeloven § 332. Det er en annen sak enn spørsmålet om eiendomsrett, og det gjelder ikke den som handler i ærlig tro. Du kan lese mer om hvordan dette kan se ut i praksis i saken om en stjålet sykkel på Finn.

Kort oppsummert

• Den som kjøper en løsøreting i god tro og får den levert, vinner som hovedregel rett til tingen, selv om selgeren ikke eide den.
• Var tingen stjålet, brukt uten lov eller tatt ved ran eller vold, kan eieren kreve den tilbake av deg, jf. godtroervervloven § 2.
• Var tingen lånt eller leid ut til selgeren, kan du som kjøper i god tro beholde den.
• Eieren må kreve tingen uten ugrunnet opphold, og må i noen tilfeller dekke utgiftene dine hvis han må ta den tilbake.
• Når eier krever tilbake ting kjøpt i god tro, kan du kreve kjøpesummen tilbake fra selgeren etter reglene om rettsmangel.