Blir jeg eier av katten hvis jeg fôrer den over lang tid?

Å fôre katt gjør deg ikke til eier

En katt som går ute kan ha flere som mater den. Mange katter har «ekstrahjem» i nabolaget, og det er ikke uvanlig at en katt flytter nesten helt inn hos en annen familie som gir den bedre mat. Rettslig sett er det likevel ikke maten som avgjør hvem som eier katten.

Hvem som eier et dyr, avgjøres etter vanlige formuesregler: har noen kjøpt det, fått det i gave, arvet det eller tatt det i besittelse mens det var eierløst? Verken dyrevelferdsloven eller hittegodsloven har noen regel om at lang tids fôring overfører eiendomsretten. Fôring alene viser heller ikke at du har tatt katten i besittelse som sin.

Konsekvensen er at den opprinnelige eieren i utgangspunktet beholder eiendomsretten. Han kan be deg gi katten tilbake, og du har ikke rett til å nekte, selv om katten har bodd hos deg lenge og er blitt glad i deg. Å beholde en katt du vet tilhører en annen, kan i verste fall gå inn under straffeloven § 324 om underslag, eller § 343 om ulovlig bruk av løsøre.

Når du blir dyreholder

Reglene i dyrevelferdsloven retter seg mot dyreholderen, altså den som faktisk har ansvaret for dyret. Det er ikke fôring i seg selv som avgjør, men hvor mye ansvar du har tatt. Gir du katten mat av og til, er du ikke dyreholder. Har katten bosted hos deg, får veterinær hos deg og sover i huset ditt, vil du normalt bli regnet som en.

Da gjelder blant annet kravene til tilsyn og stell: dyret skal ha fôr og vann som dekker behovene, beskyttes mot skade og sykdom og få forsvarlig behandling når det er sykt (§ 24). Dyr skal behandles godt (§ 3), og du skal ikke overlate dyret til personer som du har grunn til å tro ikke kan eller vil behandle det forsvarlig (§ 6). Brudd på kravene til behandling og stell kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (§ 37).

Du skal heller ikke gi opp dyret ved å sette det ut. Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når de har gode muligheter til å tilpasse seg og overleve (§ 28).

Erstatningsansvaret følger innehaveren

Skadeserstatningsloven § 1-5 legger ansvaret på «eier og innehaver» av dyr. Har katten skadet en person eller klær og bruksting som noen har på seg, svarer du uansett skyld hvis du er innehaver, altså har dyret i din varetekt. For annen skade må det være sviktet i tilsyn eller i det som er rimelig å gjøre for å hindre den.

Er du bare en nabo som av og til gir katten en bit mat, er du neppe innehaver. Har du derimot tatt den inn og holder den hos deg, er du det. Hvem som er innehaver, avgjøres av hvem som faktisk har katten i sin varetekt, ikke hvem som har ID-chipen.

Hva om den opprinnelige eieren melder seg?

Da må dere avklare hva som har skjedd. Har katten en ID-chip, kan veterinæren lese den og slå opp eieren. Vet du ikke hvem eieren er, kan du melde fra til politiet eller gjøre funnet kjent lokalt, slik at eieren får en sjanse til å melde seg. Ta dette alvorlig, spesielt hvis katten ser velstelt ut og er vant til folk. Den kan være savnet.

Har eieren i praksis forlatt katten, for eksempel ved å flytte og la den bli igjen uten tilsyn, kan det være at han har oppgitt eiendomsretten. Det er en konkret vurdering, og å forlate et dyr kan i seg selv være et brudd på dyrevelferdsloven. Vil eieren overlate katten til deg, bør dere skrive det ned. Da er eierskapet klart, og det er ingen tvist senere.

Sliter katten med sykdom eller skade, har du hjelpeplikt etter § 4 uansett om du er eier. Staten dekker nødvendige utgifter, men kan kreve dem tilbake fra kattens eier.

Et eksempel: Vilde og Tiger

Vilde Andersen har i fjorten måneder satt ut mat til en grå katt som hun kaller Tiger. Den kommer hver dag, og tilbringer etter hvert nettene på verandaen. I februar blir Tiger syk, og Vilde tar den til veterinær. Veterinæren leser chipen og finner ut at katten tilhører Rolf Berg, som flyttet til en annen del av byen i fjor.

Rolf sier at han ikke har klart å få katten til å bli med seg, og at han tror den har det bra hos Vilde. Vilde og Rolf skriver en kort avtale: Rolf overlater katten til Vilde, og Vilde dekker veterinærregningen. Dermed er Vilde eier, men på grunn av avtalen og ikke fordi hun har gitt katten mat.

Hadde Rolf i stedet sagt at han ville ha katten tilbake, hadde han kunnet kreve den, så lenge det ikke var klart at han hadde gitt den fra seg. Vilde kunne ikke ha nektet.

Kort oppsummert

• Å fôre en katt over lang tid gjør deg ikke til eier. Eierskap følger av kjøp, gave, arv eller at katten var eierløs og du tok den i besittelse.
• Eieren kan i utgangspunktet kreve katten tilbake, og å beholde den kan være underslag.
• Tar du katten i din varetekt, kan du bli dyreholder og innehaver, med plikter etter dyrevelferdsloven og erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-5.
• Skriv ned avtalen hvis eieren vil overlate katten til deg.