Egenandelen faller bort hvis banken ikke sikret kortet forsvarlig

Hva innebærer det at banken har "sikret betalingsinstrumentet forsvarlig"?

Banken har et selvstendig ansvar for at kortet, kortopplysningene og de tekniske løsningene rundt betaling er utformet slik at risikoen for misbruk holdes på et forsvarlig lavt nivå. Det gjelder både den fysiske sikkerheten i kortet, systemene for å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner, og mulighetene kortholderen har til å sperre kortet raskt ved tap eller tyveri. Svikter noen av disse leddene på bankens side, kan det få betydning for hvor mye av tapet kortholderen selv må dekke etter finansavtaleloven § 4-32.

Hvilke svakheter hos banken kan gjøre at egenandelen faller bort?

Eksempler kan være kontaktløs betaling som tillater gjentatte transaksjoner uten noen gang å kreve PIN-bekreftelse, selv over lengre tid og høyere beløp enn det som er vanlig praksis i bransjen, eller en sperretjeneste som er vanskelig tilgjengelig eller ikke fungerer når kortholderen faktisk forsøker å sperre kortet. Har banken kjent til en sikkerhetssvakhet i sine systemer uten å rette den, styrker dette argumentet for at egenandelen bør falle bort ved misbruk som skyldes nettopp denne svakheten, fremfor kortholderens egen håndtering av kortet.

Hvordan skiller dette seg fra tilfeller der kortholderen selv har vært uforsiktig?

Den vanlige egenandelen på 450 kroner forutsetter at kortholderen har utvist en viss - om enn beskjeden - grad av uaktsomhet, for eksempel ved å miste kortet av syne i det offentlige rom. Der årsaken til misbruket i stedet ligger i bankens egne sikkerhetsløsninger, mangler dette grunnlaget for å belaste kortholderen i det hele tatt. Loven skiller altså mellom risiko kortholderen selv har bidratt til, og risiko som skyldes svakheter banken er nærmest til å rette opp i og bære kostnaden ved, siden det er banken som velger og drifter de tekniske løsningene.

Hvordan dokumenterer du at feilen ligger hos banken og ikke hos deg selv?

Beskriv nøyaktig hvordan transaksjonen ble gjennomført - om den for eksempel skjedde kontaktløst uten PIN-bekreftelse til tross for et høyt beløp, eller om du faktisk forsøkte å sperre kortet uten å komme gjennom til banken. Ta vare på eventuell korrespondanse med banken om forsøk på sperring, og be gjerne banken redegjøre for hvilke sikkerhetsmekanismer som gjaldt for den aktuelle transaksjonstypen. Mener du bankens systemer sviktet, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda Bank dersom banken selv avviser å frafalle egenandelen.

Kan egenandelen falle bort delvis, eller er det alt-eller-ingenting?

Vurderingen av om banken har sikret betalingsinstrumentet forsvarlig, gjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte saken, og utfallet trenger ikke være at hele egenandelen enten faller bort eller opprettholdes fullt ut. Har både banken og kortholderen bidratt til at misbruket kunne skje - for eksempel en svak sikkerhetsløsning kombinert med at kortholderen oppbevarte kortet uforsiktig - kan resultatet i praksis bli en delt vurdering der ansvaret fordeles mellom partene. Den konkrete fordelingen avhenger av hvor mye hver av forholdene faktisk bidro til at tapet oppstod.

Hvorfor er akkurat kontaktløs betaling et gjentakende tema i denne typen saker?

Kontaktløs betaling er designet for rask og enkel bruk i hverdagen, noe som samtidig innebærer at kortet kan brukes flere ganger uten at kortholderen aktivt bekrefter hvert enkelt kjøp med PIN-kode. Blir et kort stjålet, kan denne bekvemmeligheten utnyttes til flere raske, mindre kjøp før grensen for kontaktløs betaling uten PIN nås eller kortet sperres. Nettopp fordi denne risikoen er kjent i bransjen, er spørsmålet om bankens sikkerhetsløsning holder et forsvarlig nivå for kontaktløse betalinger et tilbakevendende tema når egenandelen ved kortmisbruk skal vurderes, og bør alltid tas opp konkret i en reklamasjon som gjelder denne typen transaksjoner. Har banken selv innført tiltak som krever periodisk PIN-bekreftelse også ved kontaktløs bruk - noe som er vanlig praksis i bransjen for å begrense nettopp denne typen risiko - styrker det bankens stilling dersom banken hevder at sikkerheten var forsvarlig i den konkrete saken. Mangler et slikt tiltak helt, eller har grensen for sammenhengende kontaktløs bruk vært satt uvanlig høyt sammenlignet med resten av bransjen, bør dette trekkes frem konkret i kortholderens reklamasjon som en del av begrunnelsen for at egenandelen bør falle bort. Har kortholderen forsøkt å sperre kontaktløs funksjonalitet spesifikt uten å lykkes gjennom bankens vanlige kanaler, styrker også dette argumentet om at banken ikke har lagt til rette for forsvarlig sikkerhet rundt betalingsinstrumentet. Be alltid banken om en skriftlig begrunnelse dersom den avviser at kontaktløs-løsningen var mangelfull, slik at grunnlaget for avslaget kan etterprøves av Finansklagenemnda Bank ved en eventuell videre klage.

Kort oppsummert

• Egenandelen etter § 4-32 kan falle bort dersom banken ikke har sikret betalingsinstrumentet forsvarlig.
• Svakheter i kontaktløs betaling eller mangelfull sperretjeneste er typiske eksempler.
• Regelen skiller mellom risiko kortholderen selv har bidratt til, og risiko banken bærer ansvaret for.
• Dokumenter hvordan transaksjonen skjedde og eventuelle forsøk på å sperre kortet, som grunnlag for å be om at egenandelen frafalles.
• Ansvaret kan i praksis fordeles mellom bank og kortholder når begge har bidratt til at misbruket kunne skje.