Dyreholdsforbud: hva det innebærer
Et dyreholdsforbud er et vedtak fra Mattilsynet som forbyr deg aktiviteter som dyrevelferdsloven omfatter, for eksempel å holde dyr. Etter § 33 kan Mattilsynet gi forbudet til den som ikke følger vesentlige pålegg, eller som grovt eller gjentatte ganger bryter loven. Forbudet kan gjelde alle dyrearter eller noen, en eller flere aktiviteter, for en bestemt tid eller inntil videre. Vedtaket kan påklages, og brudd på et forbud kan straffes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneBestemmelsen står i dyrevelferdsloven § 33. Loven bruker ikke ordet «dyreholdsforbud». Den sier at den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg, eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser i eller i medhold av loven, kan av Mattilsynet ilegges «nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven». Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre.
Dyreholdsforbud er altså dagligtale for et forbud etter § 33. Hva forbudet omfatter, står i selve vedtaket. Det er derfor vedtakets ordlyd som avgjør, og du bør lese den nøye.
Når kan Mattilsynet gi forbud
Det er to hovedvilkår. Det første er at du ikke har fulgt vesentlige pålegg. Det andre er at du grovt eller gjentatte ganger har brutt loven. Ett av dem er nok.
Ordet «nødvendige» setter også en grense. Forbudet skal ikke gå lenger enn det som trengs for å hindre at dyr får det dårlig. Har du problemer bare med hest, kan det være urimelig å forby alt dyrehold. Hva som er nødvendig, vurderes i hver sak, og Mattilsynet må begrunne det (forvaltningsloven § 24).
Før vedtaket skal du som hovedregel få forhåndsvarsel og anledning til å uttale deg (forvaltningsloven § 16).
Hva forbudet omfatter
Forbudet gjelder «aktiviteter omfattet av loven». Dyrevelferdsloven regulerer blant annet å holde dyr, avle, transportere og omsette dyr samt trene og bruke dyr i konkurranser. Mattilsynet kan velge om forbudet skal gjelde alle disse eller bare noen, og om det gjelder alle arter eller bare for eksempel storfe eller hund.
Er vedtaket uklart på hva som er forbudt, kan du be Mattilsynet om en skriftlig presisering før du gjør noe med dyrene dine.
Forbudet etter dyrevelferdsloven er ikke det samme som politiets forbud etter hundeloven. Hundeloven § 22 lar politiet forby en hundeholder å ha med hund å gjøre når hunden er vedtatt avlivet, omplassert eller utført fra riket etter bestemte paragrafer. Det er en egen hjemmel.
Hva skjer med dyrene du har
Forbudet fører ikke i seg selv til at dyrene forsvinner, men du kan ikke fortsette å holde dem hvis forbudet omfatter dem. Hva som skal skje med dyrene og innen hvilken frist, bør stå i vedtaket. Gjør du ikke det vedtaket krever, kan Mattilsynet bruke andre virkemidler, som tvangsmulkt eller forvaring og salg etter § 32. Et dyr som er tatt i forvaring, kan etter vedtak selges, omplasseres eller avlives dersom det ikke er forsvarlig å levere det tilbake.
Kaveh og hundeoppdrettet
Kaveh har en liten hundeoppdrett på Lillestrøm. Mattilsynet har to ganger gitt ham pålegg om å bedre luftingen og renholdet av hundegårdene, og i oktober finner de at ingenting er gjort. En hund er syk uten behandling.
Mattilsynet varsler ham om at de vurderer å gi dyreholdsforbud. Kaveh svarer at han har hatt sykdom i familien. Mattilsynet fatter likevel vedtak om forbud mot å drive oppdrett og å holde flere enn to hunder, begrunnet i at han har unnlatt å følge vesentlige pålegg. Vedtaket sier hvor lenge forbudet varer og at han har tre uker på å klage. Kaveh får en frist på å plassere hundene som er over grensen.
Forbud kontra pålegg og tvangsmulkt
Et pålegg sier hva du skal gjøre, for eksempel bygge et nytt gjerde. Tvangsmulkt presser deg til å gjøre det. Et forbud tar bort selve adgangen til å drive med dyr. Det er derfor et langt mer inngripende vedtak, og lovens vilkår er strengere: Mattilsynet må vise at du har unnlatt å følge vesentlige pålegg, eller at overtredelsene er grove eller gjentatte.
Har du bare fått ett pålegg som du har oppfylt, er det vanskelig å se hvordan vilkåret for forbud kan være oppfylt. Har du fått flere pålegg og ikke fulgt dem, er situasjonen en annen. Det er derfor klokt å ta pålegg på alvor tidlig og å svare skriftlig på varsler om at forbud vurderes.
Straff og andre følger
Bryter du et forbud, er det en overtredelse av et vedtak gitt i medhold av loven. Det kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (§ 37), og ved grov overtredelse inntil tre år. I tillegg kan domstolen i en straffesak selv fastsette et forbud etter § 33.
Vil du angripe selve forbudet, klager du til Mattilsynet innen tre uker. Du kan be om at forbudet ikke iverksettes før klagen er avgjort (forvaltningsloven § 42). Hvor lenge et forbud varer og om det kan oppheves, er behandlet i egne spørsmål.
Kort oppsummert
- Et dyreholdsforbud er et forbud mot aktiviteter omfattet av dyrevelferdsloven, gitt av Mattilsynet etter § 33.
- Vilkåret er at du ikke har fulgt vesentlige pålegg, eller at du grovt eller gjentatte ganger har overtrådt loven.
- Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre.
- Vedtaket skal begrunnes og kan påklages, normalt innen tre uker.
- Brudd på et forbud kan straffes med bøter eller fengsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.