Slik dokumenterer dere hvem som har betalt hva i en felles bolig
Den som vil ha en større eierandel enn skjøtet viser, må kunne bevise innbetalingene. Ta derfor vare på kontoutskrifter, kjøpekontrakt og oppgjørsoppstilling, og skriv en enkel oversikt over hvem som har satt inn og betalt hva. Best er en skriftlig avtale som begge har signert, for det som dere har avtalt, blir tatt med når et krav skal vurderes. Samboere har ingen egen lov om deling av verdier, så det er bevisene som avgjør hvor mye du kan hevde å ha rett til.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor bevis for innbetalinger i boligen teller
Når to samboere kjøper bolig sammen, står eierandelene ofte i skjøtet og i kjøpekontrakten. Betaler dere ulikt, er det ikke sikkert at tallene i skjøtet forteller hele historien. Har dere ikke avtalt noe annet, regnes sameiere som eier like store deler. Det følger av sameieloven § 2, som sier at sameierne regnes for å ha like stor part «når det ikke er grunnlag for annet». Grunnlaget for noe annet kan være en avtale, eller at den ene faktisk har betalt langt mer enn den andre.
Den som mener hun har en større andel, må selv vise hva hun har betalt. Det er ikke nok å huske at du satte inn en stor sum for fem år siden. Retten og motparten vil spørre etter papirer. Har du dem fra dag én, er saken mye enklere, også for den andre, som slipper å diskutere hva som egentlig skjedde.
Samboere har ingen lov som sier hvordan verdier skal deles når forholdet tar slutt. Det gjør dokumentasjonen enda viktigere enn for ektepar. Kravene løses etter vanlige regler om eie, lån og bidrag, og de reglene bygger på hva dere kan vise.
Dette fungerer som bevis for innbetaling i bolig
Noen dokumenter får du uten å gjøre noe, andre må du lage selv. De viktigste er disse:
- Kontoutskrifter som viser at pengene gikk fra din konto til selgeren eller meglerens klientkonto.
- Oppgjørsoppstillingen fra megleren. Den viser kjøpesum, egenkapital, lån og omkostninger, og ofte hvem som har satt inn hva.
- Låneavtalen, som viser hvem som er skyldner.
- Salgsoppgjør etter at du solgte din forrige bolig, hvis pengene kom derfra.
- Kvitteringer og fakturaer for større oppussing, helst med dato og betalt fra egen konto.
- E-poster og meldinger der dere skriver om hvem som betaler hva.
Skjermbilder av nettbank holder dårligere enn kontoutskrifter fra banken. Last ned PDF-utskrifter jevnlig, for mange banker viser bare noen år tilbake i tid.
Slik fører dere oversikten løpende
Det enkleste er et felles dokument eller regneark som begge har tilgang til. Skriv ned dato, beløp, hvem som betalte og hva det gjaldt. Legg inn kontoutskriften som vedlegg eller en henvisning til den.
Skill mellom ulike typer betalinger. Egenkapitalen ved kjøpet er én ting. Avdrag på lånet er en annen. Renter, kommunale avgifter og forsikring er løpende kostnader ved å bo. Vedlikehold og oppussing som øker verdien er en tredje gruppe.
Skriv «lån» eller «gave» når dere overfører penger seg imellom til boligen. Sier ingen noe, kan dere senere mene ulikt om hva beløpet var. Den som krever pengene tilbake som lån, må normalt kunne vise at det var et lån. En kort melding som «Låner deg 200 000 til egenkapitalen, tilbake ved salg» er mye verdt.
Har dere en egen felles konto til boligutgiftene, og avtaler hvor mye hver av dere setter inn hver måned, blir både betalingene og fordelingen synlige.
Marte og Sindre kjøper leilighet
Marte og Sindre kjøper en leilighet til 4 200 000 kroner. Marte har solgt sin forrige bolig og setter inn 900 000 kroner i egenkapital. Sindre setter inn 300 000 kroner. Resten, 3 000 000 kroner, er lån som de begge står på. Begge står som eiere i skjøtet.
De skriver ingenting om fordelingen. Fem år senere går forholdet i stykker. Sindre mener leiligheten er delt likt, siden begge står på skjøtet og begge har betalt lånet. Marte mener hun må få tilbake mer av egenkapitalen sin.
Marte har oppgjørsoppstillingen fra megleren, kontoutskriften som viser overføringen på 900 000 kroner og salgsoppgjøret fra den gamle boligen. Sindre har en overføring på 300 000 kroner. Av egenkapitalen på 1 200 000 kroner har Marte altså betalt tre fjerdedeler, og hun kan vise det. Dokumentene gir henne et konkret grunnlag for å hevde at innskuddet hennes skal tas hensyn til ved oppgjøret, ikke bare at hun «følte» at hun la inn mest.
Hadde de to også skrevet en enkel avtale ved kjøpet, ville striden vært mindre. Har de ikke det, må partene og eventuelt retten ta stilling til hva innskuddene betyr. Resultatet er ikke gitt på forhånd, men Marte står mye sterkere med papirene enn uten.
En skriftlig avtale gjør bevisene tydeligere
En samboeravtale kan si hvem som eier hva, hvordan innskuddene skal tas hensyn til og hva som skjer ved brudd. Det finnes en mal for samboeravtale du kan ta utgangspunkt i. Skriv avtalen som et eget dokument med dato, begge navn og begge underskrifter.
Avtalen har også betydning om dere skulle falle inn under husstandsfellesskapsloven. Etter husstandsfellesskapsloven § 4 skal avtaler mellom partene tas i betraktning når det vurderes om noen skal få overta bolig eller innbo. En avtale som beskriver hvem som har betalt hva, kan altså få betydning også der.
Les mer om hvordan retten ser på slike krav i artikkelen om bevis for eierandel i bolig.
Kort oppsummert
- Den som vil ha mer enn skjøtet viser, må kunne bevise innbetalingene som grunnlag for en større eierandel.
- Spar kontoutskrifter, oppgjørsoppstilling, låneavtale og kvitteringer, og last dem ned fra banken jevnlig.
- Før en løpende oversikt over betalinger til boligen, og skriv «lån» eller «gave» når dere overfører penger seg imellom.
- Uten annet grunnlag regnes sameiere som eier like store deler, så en skriftlig avtale gir tryggere bevis.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.