Dokumentavgift når du kjøper ut samboeren: vilkårene for fritak
Når du kjøper ut samboeren din etter samlivsbrudd, slipper du dokumentavgift hvis dere har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år før bruddet, eller venter, har eller har hatt felles barn. Fritaket gjelder overføring av felles bolig. Er ingen av vilkårene oppfylt, betaler du dokumentavgift på 2,5 prosent av verdien av den delen du overtar. Det er dokumentavgiftsloven § 8 som gir fritaket.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om samboere
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene om samboere står i dokumentavgiftsloven § 8. Første ledd fritar overføring av hjemmel mellom ektefeller ved død eller ved skifte av felleseie etter separasjon eller skilsmisse. Andre ledd sier at det samme gjelder tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd.
Loven definerer samboere som to personer som har levd sammen i et ekteskapslignende forhold, og som enten
- har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år før samlivsbruddet, eller
- venter, har eller har hatt felles barn.
Det er altså nok å oppfylle ett av vilkårene. Barn gir fritak uavhengig av hvor lenge dere har bodd sammen. Er samlivet slutt fordi den ene har dødd, er det nok at dere var registrert på samme adresse da dødsfallet skjedde.
Hva som må være på plass
Tre ting må stemme samtidig.
For det første må dere ha levd i et ekteskapslignende forhold. Det betyr at dere har delt hverdagen som et par. To venner som bor sammen, er ikke samboere i lovens forstand.
For det andre må boligen være en felles bolig, altså boligen dere har bodd i sammen. Dokumentet som tinglyses, må overføre hjemmelen til den av dere som blir boende.
For det tredje må overføringen skje i forbindelse med samlivsbruddet. Loven nevner ingen bestemt frist etter bruddet, men fritaket er knyttet til at bruddet er årsaken til overføringen. Venter du i flere år, kan det bli spørsmål om overføringen egentlig skjer på grunn av bruddet.
Kartverket avgjør først om vilkårene er oppfylt, og Skattedirektoratet er klageinstans. Adressehistorikk fra folkeregisteret er det naturlige beviset for to-årskravet.
Regneeksempel: Hamza kjøper ut Silje
Hamza og Silje har bodd i en tomannsbolig siden mars 2021, begge med folkeregistrert adresse der. De eier den 50/50 og har ingen barn. Samlivsbruddet skjer i september 2026. Det er over to år med felles adresse, så vilkåret er oppfylt.
Boligen er verdsatt til 4 200 000 kroner. Hamza overtar Siljes halvdel og betaler henne ut. Når skjøtet tinglyses, slipper han dokumentavgift. Hadde fritaket ikke gjeldt, ville avgiften vært regnet av den halvdelen han ervervet, altså 2 100 000 kroner. Etter § 7 femte ledd beregnes avgiften ved oppløsning av sameie bare av verdien ut over den ideelle andelen man hadde fra før, og Hamza har fra før halvparten. 2,5 prosent av 2 100 000 kroner er 52 500 kroner. Det er beløpet han sparer.
Hva skjer hvis vilkårene ikke er oppfylt
Tenk deg at Hamza og Silje i stedet hadde flyttet sammen i mai 2025 og gått fra hverandre i september 2026, uten barn. Da har de hatt felles adresse i drøyt 16 måneder, og vilkåret om to år er ikke oppfylt. Fritaket gjelder ikke, og Hamza må betale 52 500 kroner i dokumentavgift.
Venter dere barn, endrer bildet seg. Hadde Silje vært gravid ved bruddet, ville de fått fritak selv med bare 16 måneder.
Avgiften regnes av salgsverdien. Hamza kan ikke velge å sette en lav pris i dokumentet. Registerføreren legger det oppgitte grunnlaget til grunn bare så lenge det ikke er åpenbart for lavt. Står boligen i en verdi som er mye høyere enn det Hamza betaler, kan verdien bli fastsatt til markedsverdi.
Det fritaket ikke dekker
Fritaket gjelder dokumentavgiften. Tinglysingsgebyret må du fortsatt betale, og det samme gjelder gebyr for nytt pantedokument hvis du tar opp lån for å kjøpe ut samboeren.
Fritaket gjelder bare «felles bolig». Er det snakk om annen eiendom, kan det være avgift. Mer om forskjellen mellom hvem som eier hva, og hvordan boliger fordeles ved samlivsbrudd, finner du i bolig ved samlivsbrudd for samboere. Hvor stor del av boligen hver av dere eier, har betydning for utkjøpet. Det står mer om i bevis for eierandel.
Departementet kan dessuten i enkelttilfeller frita for eller sette ned avgiften når særlige forhold taler for det (§ 3). Det er en unntaksregel for spesielle tilfeller.
Slik går du frem i praksis
Kartlegg først om vilkårene er oppfylt. Sjekk hvor lenge dere har stått registrert på samme adresse, og se om dere har felles barn. Skriv ned datoene. Har dere vært borte fra hverandre en periode, kan adressehistorikken vise brudd som påvirker to-årskravet.
Deretter må dere bli enige om pris, verdi og oppgjør. Overføringen skjer med et dokument som tinglyses. Gjør det klart overfor Kartverket at overføringen skjer ved samlivsbrudd mellom samboere, så fritaket kan vurderes. Får du avslag, kan du klage til Skattedirektoratet.
Er dere i tvil om dere regnes som samboere i lovens forstand, for eksempel fordi den ene har stått registrert med annen adresse, bør dere ikke regne med fritaket før dere har fått svar. Beregn også hva avgiften blir uten fritak, så du vet hva du risikerer.
Kort oppsummert
- Du slipper dokumentavgift når du kjøper ut samboeren hvis dere har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år, eller venter, har eller har hatt felles barn.
- Fritaket gjelder felles bolig ved samlivsbrudd (dokumentavgiftsloven § 8).
- Uten fritak er avgiften 2,5 prosent av verdien av den delen du overtar.
- Tinglysingsgebyret kommer i tillegg.
- Kartverket avgjør om vilkårene er oppfylt, og Skattedirektoratet er klageinstans.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.