Må dødsboet betale restskatt for avdøde?

Hva restskatt er, og hvorfor den kan dukke opp etter et dødsfall

Restskatt er forskjellen mellom skatten en person har betalt underveis i året og den skatten som til slutt blir fastsatt. Har avdøde betalt for lite, står det igjen et beløp. Har avdøde betalt for mye, kan det i stedet bli penger til gode. Skatteoppgjøret for et år kommer først når skattemeldingen er behandlet. Dør noen midt i et år, eller før skattemeldingen for fjoråret er levert, vil oppgjøret derfor komme etter dødsfallet.

Restskatt for inntekten før dødsfallet er en forpliktelse som påhvilte avdøde. Etter arveloven § 122 skal arvingene sørge for at boets og avdødes forpliktelser dekkes under skiftet. Det omfatter restskatt på linje med regninger og lån.

Slik dekkes restskatten i boet

Gjelden skal dekkes av boets midler før noe deles ut. Det er derfor ikke arvingenes egne penger som først brukes. Er restskatten fastsatt når skiftet gjøres opp, trekkes den fra boets verdier.

Er den ennå ikke fastsatt, må de som forvalter boet holde tilbake et beløp som antas å dekke skatten. Det følger av skattebetalingsloven § 16-13: skifteforvaltere er ansvarlige for at nok av boets midler holdes tilbake til skatt som er fastsatt eller må forutsettes å bli fastsatt. Deles pengene ut uten at det er satt av midler, og skatten senere kommer, kan skatte- og avgiftskravet kreves inn hos arvingene.

Et proklama (offentlig oppfordring til kreditorene om å melde krav) hjelper ikke her. Etter skattebetalingsloven § 10-3 har proklama i dødsbo ingen virkning for skatte- og avgiftskrav. Skatteetaten kan altså komme med krav selv om fristen er ute.

Hva arvingene selv hefter for

Arvingene har en beskyttelse. Selvskiftende arvingers solidaransvar for formues- og inntektsskatt og trygdeavgift som er fastsatt etter dødstidspunktet, er begrenset til det den enkelte har mottatt i arv, jf. skattebetalingsloven § 16-14. Solidaransvar betyr at myndighetene kan gå på én av arvingene for hele beløpet. Her stopper kravet likevel ved det hver arving har fått.

Reglene om hvem som personlig svarer for gjeld i et privat skifte, gjelder i tillegg. En arving som har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser etter arveloven § 116, bør regne med å hefte for restskatt som for annen gjeld i boet. Er boet lite, under tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (409 647 kroner), er ansvaret etter § 116 begrenset til boets eiendeler.

Strekker ikke boet til, gjelder de vanlige reglene for gjeldstyngede bo. Er eiendelene verdt mindre enn gjelden, er ikke restskatten arvingenes personlige ansvar, med mindre en av dem har signert for gjelden, og da bør vedkommende regne med å hefte også for skatten. Blir det tilgodebeløp i stedet, tilfaller pengene boet og fordeles som resten av arven.

Skattemeldingen må leveres

Under et privat skifte er det arveloven § 119 som lister opp arbeidsoppgavene. Der står det at skattemelding skal leveres for inneværende år og for foregående år dersom den ikke allerede er levert, slik at riktig skatt kan legges til grunn for oppgjøret. Det er den eller de som skifteattesten er utstedt til, som må ordne dette.

Et praktisk utgangspunkt for hvor mye som skal settes av, er skatteoppgjøret for fjoråret. Gjelder skatten flere år, sjekk skatteoppgjøret for hvert av de siste årene og ikke bare det siste. Vent derfor ikke med å dele ut hele boet til skatten for siste år er klar. Er skattemeldingen levert, vil oppgjøret vise om det blir restskatt eller tilgodebeløp, og dere kan sette av riktig sum.

Kort oppsummert

• Restskatt i et dødsbo er gjeld: skatt for inntekt før dødsfallet dekkes av boet før arven deles.
• Boet bør holde tilbake nok penger til skatt som er fastsatt eller antas å bli fastsatt.
• Et proklama stopper ikke skattekrav. Skatteetaten kan kreve skatt også etter at fristen er ute.
• Selvskiftende arvingers ansvar for skatt fastsatt etter dødsfallet er begrenset til det den enkelte har mottatt i arv.
• Skattemelding for inneværende og foregående år skal leveres hvis det ikke er gjort.