Dette bør stå i en bekymringsmelding om dyr
En bekymringsmelding om dyr bør si hvilke dyr det gjelder, hvor de er, hva du har sett og når du så det. Jo mer konkret meldingen er, desto lettere er det for Mattilsynet å vurdere hvor alvorlig saken er og hva de skal sjekke først. Etter dyrevelferdsloven § 5 skal alle som har grunn til å tro at dyr blir mishandlet eller utsatt for alvorlig svikt i miljø, tilsyn og stell, varsle Mattilsynet eller politiet. Du trenger ikke bevise noe, men du bør beskrive det du faktisk har observert.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som skal melde fra
Varslingsplikten i dyrevelferdsloven § 5 gjelder «enhver». Det er altså ikke bare veterinærer, naboer eller dyreeiere. Plikten gjelder den som har grunn til å tro at dyr utsettes for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Du skal melde fra snarest mulig, til Mattilsynet eller politiet.
Loven setter ingen straff for å la være å melde fra. Bestemmelsen om straff i § 37 gjelder ikke overtredelse av §§ 4, 5 og 6. Plikten er likevel reell, og en god melding er den enkleste måten å oppfylle den på.
Beskriv dyrene og stedet
Start med det Mattilsynet trenger for å finne frem. Skriv hvilken dyreart det gjelder, omtrent hvor mange dyr det er og hvordan de ser ut. Er det en bestemt hund eller hest, kan du beskrive rase, farge og størrelse.
Oppgi adressen så presist du kan. Er dyrene på en gård, i en utleiebolig eller på en tomt uten gateadresse, bruk gårds- og bruksnummer, kartreferanse eller en beskrivelse av hvordan man kommer dit. Skriv også hvem du tror eier eller har ansvar for dyrene, hvis du vet det. Er du usikker, skriv at du er usikker.
Skriv hva du har sett og når
Det er innholdet Mattilsynet leser mest nøye. Beskriv hva du faktisk så eller hørte, ikke hva du tror om eieren. «Hesten står i en inngjerdet område uten tak eller mat, og den har gått tynn siden i høst» sier mer enn «de mishandler hesten».
Ta med datoer og klokkeslett. Skriv om det har vart over tid, eller om du så det én gang. Si fra om du har sett dyret kontrollert eller behandlet av andre. Skill mellom det du selv har observert og det du har hørt fra andre, så de ser hva som er førstehåndskunnskap.
Bilder og video er til stor hjelp hvis du har tatt dem lovlig, for eksempel fra veien eller fra din egen eiendom. Gå ikke inn på andres eiendom for å ta dem.
Gi opplysninger om hvor akutt det er
Si fra hvis dyret ser ut til å lide akutt. Det kan være at det ligger nede, ikke har tilgang på vann i varmen, er innestengt i en bil eller har et åpent sår. Mattilsynet prioriterer ut fra alvor, og de kan bare gjøre det når du har fortalt hva som haster.
Er situasjonen akutt og dyret trenger hjelp nå, kan du ringe politiets nummer 02800, eller 112 hvis liv og helse står i fare. Dyrevelferdsloven § 4 pålegger dessuten den som finner et åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst dyr, å hjelpe det så langt det er mulig. Hører dyret til et dyrehold, skal du varsle eieren eller politiet hvis du ikke kan gi god nok hjelp.
Karim og hundene i vinduet
Karim bor i en blokk i Drammen. Over flere uker hører han en hund som uler hele dagen i leiligheten rett over. Fra gaten ser han to hunder som står i et vindu, og han ser aldri noen gå tur med dem.
Han skriver til Mattilsynet: «Det gjelder to mellomstore hunder, en svart og en lysebrun, i leiligheten i 3. etasje i Storgata 14. Siden 3. oktober har jeg hørt uling nesten hver dag mellom 8 og 16. Jeg har ikke sett noen gå tur med dem på tre uker. Den lysebrune virket veldig tynn da jeg så den i vinduet 19. oktober. Jeg vet ikke hvem som bor der, men navnet på ringeklokken er Solheim. Jeg har tatt to bilder fra fortauet.» Han oppgir sin egen telefon og e-post.
Meldingen gjør det mulig for Mattilsynet å finne stedet, vurdere alvoret og bestemme om det skal sendes noen raskt.
Hva du kan regne med etterpå
Det som skjer videre, avhenger av Mattilsynets vurdering. De kan gjøre tilsyn på stedet, og de har adgang til steder der det er grunn til å tro at det holdes dyr (§ 18). Gir tilsynet grunn til å gripe inn, er det eieren som blir part i en eventuell vedtakssak.
Den som er anmeldt eller meldt, vil ofte lure på hvem som har meldt fra. Det er et eget spørsmål som er behandlet i Kan jeg få vite hvem som anmeldte meg?.
Kort oppsummert
- Alle som har grunn til å tro at dyr mishandles eller har alvorlig svikt i miljø, tilsyn og stell, skal snarest varsle Mattilsynet eller politiet (dyrevelferdsloven § 5).
- En god bekymringsmelding sier hvilke dyr det gjelder, hvor de er, hva du har sett og når.
- Beskriv det du selv har observert, med datoer. Skill mellom det du har sett og det du antar.
- Fortell hvor akutt det er. Ved akutt nød, ring politiet.
- Legg ved bilder eller video hvis du har tatt dem lovlig, og oppgi hvordan Mattilsynet kan nå deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.